Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Blodoverføring: Hvor kommer blodet fra?

I Norge har vi en ordning med frivillige blodgivere som kommer til sykehuset med noen måneders mellomrom og gir blod. Blodgiverne undersøkes grundig før de får lov til å gi blod. Særlig er det viktig å utelukke at de kan ha sykdommer som kan overføres med blodet.

Annonse

Etter at blod er tappet, oppbevares det kjølig i en blodbank inntil det er bruk for det. Maksimal lagringstid er ca. 5 uker. Noe av blodet brukes til å lage konsentrater av blodplater, blodplasma eller hvite blodlegemer.

Eventuelle smittestoffer i givers blod er som regel festet til de hvite blodlegemene. En del av disse hvite blodlegemene kan filtreres vekk på blodbanken som en del av klargjøringen før blodoverføring, for å redusere smittefaren. Det lages såkalt leukocyttfattig blod (leukocytt = hvitt blodlegeme).

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Blodoverføring . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Vårdhandboken. Transfusjon av blodkomponenter. Sist oppdatert 16 oktober 2013. www.vardhandboken.se.
  2. Bagge Hansen M, et al. Blodtransfusion. Lægehåndbogen, sist oppdatert 09.08.2022.
  3. Helsedirektoratet. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Utgave 7.3, 2017. [url]https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/transfusjonstjenesten-i-norge-utgave-73/Transfusjonstjenesten%20i%20Norge%20utgave%207.3%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/6222d24e-ebdc-4588-a51f-735cc17f58c6:ddb6d627e05b9f68918723bf59407db19602a601/Transfusjonstjenesten%20i%20Norge%20utgave%207.3%20%E2%80%93%20Veileder.pdf[/url].
Annonse
Annonse