Blodoverføring: Hvor kommer blodet fra?
I Norge har vi en ordning med frivillige blodgivere som kommer til sykehuset med noen måneders mellomrom og gir blod. Blodgiverne undersøkes grundig før de får lov til å gi blod. Særlig er det viktig å utelukke at de kan ha sykdommer som kan overføres med blodet.
Etter at blod er tappet, oppbevares det kjølig i en blodbank inntil det er bruk for det. Maksimal lagringstid er ca. 5 uker. Noe av blodet brukes til å lage konsentrater av blodplater, blodplasma eller hvite blodlegemer.
Eventuelle smittestoffer i givers blod er som regel festet til de hvite blodlegemene. En del av disse hvite blodlegemene kan filtreres vekk på blodbanken som en del av klargjøringen før blodoverføring, for å redusere smittefaren. Det lages såkalt leukocyttfattig blod (leukocytt = hvitt blodlegeme).
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Blodoverføring . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Vårdhandboken. Transfusjon av blodkomponenter. Sist oppdatert 16 oktober 2013. www.vardhandboken.se.
- Bagge Hansen M, et al. Blodtransfusion. Lægehåndbogen, sist oppdatert 09.08.2022.
- Helsedirektoratet. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Utgave 7.3, 2017. [url]https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/transfusjonstjenesten-i-norge-utgave-73/Transfusjonstjenesten%20i%20Norge%20utgave%207.3%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/6222d24e-ebdc-4588-a51f-735cc17f58c6:ddb6d627e05b9f68918723bf59407db19602a601/Transfusjonstjenesten%20i%20Norge%20utgave%207.3%20%E2%80%93%20Veileder.pdf[/url].