Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vil du vite mer

Celletyper

Organer

NHI.no

Kroppen vår består av milliarder av celler. Cellene er av mange ulike typer hvor hver av dem har unike egenskaper. Årsaken til de ulike egenskapene er blant annet fordelingen av transkripsjonsfaktorer i cellene. En transkripsjonsfaktor er et molekyl som trengs for at det skal produseres proteiner i cellene. I og med at cellene inneholder ulike sett av transkripsjonsfaktorer, kan de produsere ulike proteiner. Dette fører til at cellene blir forskjellige. En muskelcelle vil eksempelvis inneholde spesielle proteiner som er ordnet på en bestemt måte inne i cellen. Dette gir cellen egenskapen til å kunne trekke seg sammen. Prosessen som bestemmer hvilke celletyper de ulike cellene skal bli til, starter i fosterlivet med en fordeling av ulike transkripsjonsfaktorer. Fordelingen begynner i noen av de første celledelingene etter at sædcellen har befruktet eggcellen.

Her følger noen eksempler på ulike celler.

Ulike celletyper

Muskelceller er celler som har evnen til å trekke seg sammen (kontrahere). To viktige proteiner i denne prosessen er aktin og myosin. Proteinene har ikke selv evnen til å trekke seg sammen, men de kan forskyves i forhold til hverandre slik at muskelcellen blir kortere. Muskelcellene inneholder mange mitokondrier ("energifabrikker”) slik at muskelcellene skal få nok energi når de arbeider.

Vi har flere typer muskelceller. I tverrstripet skjelettmuskulatur har muskelcellene aktin- og myosinfilamenter som er ordnet i parallelle drag. Muskelcellene kan viljestyres, og vi finner dem derfor i musklene i for eksempel armene og beina.

Glatte muskelceller har også aktin- og myosinfilamenter, men disse er ikke ordnet i et bestemt mønster. Dette er årsaken til at muskelcellene har fått navnet ”glatt”. Glatt muskulatur finner vi hovedsakelig i innvollsorganer i kroppen, og de kan ikke viljestyres.

Hjertemuskulaturen kan nesten ses på som en blanding av skjelettmuskulaturen og den glatte muskulaturen i og med at den har likhetstrekk fra begge grupper. Cellene har et tverrstripet mønster, men de kan ikke viljestyres.

Muskelceller

Nerveceller har evnen til å overføre informasjon mellom kroppens ulike celler. Ved hjelp av elektriske impulser kan de sende signaler som i løpet av millisekunder ankommer andre steder i kroppen. Nervecellene består av utløpere som er festet til cellekroppen. Disse mottar og sender videre elektriske impulser. Utløperne som mottar signaler, kalles dendritter, og utløperne som sender dem videre, kalles aksoner. Aksonene kan faktisk bli opptil én meter lange.

Nerveceller

Kjønnscellene (sædceller og eggceller) skiller seg fra de andre kroppscellene ved at de kan gi opphav til et nytt individ. Cellene er haploide, det vil si at de har bare 23 kromosomer i stedet for 46 kromosomer som vanlige kroppsceller har. Årsaken til at kjønnscellene har 23 kromosomer, er at den da får 46 kromosomer når eggcellen smelter sammen med sædcellene. Dersom den i utgangspunktet hadde hatt 46 kromosomer, ville den fått dobbelt så mye arvemateriale etter sammensmeltingen.

Kjønnsceller

Det finnes mange ulike kjertelceller i kroppen. Felles for kjertelcellene er at de lager og skiller ut en substans som kalles sekret. Det finnes mange ulike typer sekret. De har sitt virkeområde utenfor kjertelcellen.

I magesekken finnes det for eksempel rørkjertler som består av flere typer kjertelceller. Parietalcellene skiller ut saltsyre som fører til at pH i magesekken blir lavere. Dette innebærer blant annet at mange av bakteriene som har kommet sammen med maten, drepes. De mukøse kjertelcellene skiller ut et slimaktig sekret som bidrar til å beskytte tarmslimhinnen mot den lave pH-verdien, slik at slimhinnen ikke ødelegges. Hovedceller er en tredje kjertelcelle i magesekken. De skiller blant annet ut et stoff som er viktig for opptak av vitamin B12 i tarmen.

Kjertelceller

Epitelceller er en fellesbetegnelse på celler som vi finner på kroppsoverflater eller i kjertler. Det kan for eksempel være hudceller eller celler i tarmveggen. Epitelcellene kan danne et beskyttende lag mot mekaniske og kjemiske skader, mot fremmede mikroorganismer, mot UV-stråler og andre skadelige stoffer. De kan også ha en viktig funksjon i forbindelse med absorpsjon av stoffer som kommer i kontakt med cellens overflate. Dette gjelder for eksempel tarmcellene.

Epitelceller

Blodcellene deles inn i røde blodceller (erytrocytter) og hvite blodceller (leukocytter). De røde blodcellene er essensielle i transporten av oksygen til cellene i kroppen. De frakter også karbondioksid fra cellene tilbake til lungene slik at det kan pustes ut. De hvite blodcellene er derimot en del av immunforsvaret vårt og bidrar i å bekjempe infeksjoner eller til å reparere vevsskade.

Blodceller

Informasjon

Artikler

Templates

Celletyper: Blodceller

Vil du vite mer