Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjernen og nervesystemet

Organer

NHI.no

Hjernen og nervesystemet er et vanskelig system å forstå, og vi kan nok på langt nær forklare alt i dette systemet. Dette dokumentet er tenkt å gi deg en enkel innføring i litt av det vi vet om hjernen og nervesystemet.

Vi vet at hjernen inneholder milliarder av nerveceller som gjennom et finurlig samspill styrer tanker, følelser, atferd og bevegelser, og behandler alle impulser som vi bombarderes med. Dette er impulser som synsinntrykk, lyd, smak, lukt og berøring. Kommunikasjonen i nervesystemet ditt er så rask at berøring av noe smertefullt, for eksempel en varm gryte, umiddelbart fører til en reaksjon i form av at du trekker hånden til deg. Noen signal sendes opp til hjernen for lynraskt å bli behandlet der, dette kan for eksempel være respons på et spørsmål. Andre signal fører til en respons før hjernen har fått en mulighet til å bearbeide inntrykket. Det siste kaller vi en refleks, og berøring av den varme gryta er et eksempel på dette.

Samspillet nervecellene i mellom er så godt som umulig for oss å forstå dybden av, men vi vet blant annet at hjernen har delt seg inn i ulike ansvarsområder som styrer forskjellige prosesser. En del av hjernen har som hovedoppgave å styre bevegelse, andre områder kontrollerer alt fra dine følelser til hjertets ubevisste banking.

Generelt

Hoveddelen av hjernen kaller vi storhjernen eller cerebrum. Vi deler vevet i denne delen av hjernen inn i hvit eller grå materie. Denne fargeforskjellen kan også fortelle oss om en liten forskjell i funksjon. Grå materie er den ytterste delen og bestemmer derfor den intakte hjernens farge. Dype furer i hjernen gjør at hjernens overflate blir mye større enn om den hadde vært helt glatt.

Storhjernen er delt i to halvdeler, såkalte hemisfærer. Disse to hjernehalvdelene kommuniserer med hverandre blant annet gjennom hjernebjelken (corpus callosum). Hjernebjelken fungerer som en signalbro mellom de to hemisfærene. De to halvdelene har litt forskjellige funksjoner. Det hevdes at høyre hjernehalvdel i større grad styrer våre kreative evner, mens praktiske funksjoner, som for eksempel det å snakke, styres av venstre halvdel.

Får du en skade på hjernen i den delen som styrer bevegelsene dine, får det konsekvenser for motsatt halvdel av kroppen. Det vil si at den delen av hjernen som styrer bevegelsene på høyre side, ligger i venstre hjernehalvdel, mens den delen som styrer bevegelsene på venstre side, ligger i høyre hjernehalvdel.

Hver hjernehalvdel er inndelt i fire lapper. Hver lapp, eller lobus som de også kalles, opptrer i par, med et speilbilde av seg selv i motsatt hjernehalvdel.

Frontallappen ("pannelappen") har ansvar for korttidshukommelsen, og sørger for at flere idéer kan vurderes opp mot hverandre samtidig. Deler av frontallappen er viktig for å styre frivillige bevegelser, mens en annen del er viktig for at tanker skal gjøres om til ord og tale

Parietallappen ("isselappen") er viktig i bearbeidelsen av sanseinntrykk, og i forbindelse med lesing og matematiske oppgaver

Temporallappen ("tinningelappen") sørger for bearbeiding av hørselsinntrykk og musikk. Området under temporallappen er viktig for hukommelsen

Occipitallappen ("bakhodelappen") inneholder et synssenter som sørger for at synsinntrykk blir vurdert opp mot minner som er lagret i hjernen, og synsinntrykkene blir på den måten bearbeidet og vurdert

Storhjernen - cerebrum

Hjernestammen er hjernens forbindelse med ryggmargen og resten av kroppen. Skader her gjør at signalene som mottas eller sendes ut av hjernen, blir forstyrret eller hindret, avhengig av skadens omfang. Hjernestammen styrer også en rekke livsnødvendig funksjoner som hjerte, pust og blodtrykk. Hjernestammen er også viktig i forbindelse med søvn.

Lillehjernen er plassert i bakre skallegrop. Den er viktig for at syns- og hørselsinntrykk skal koordineres med muskler og bevegelser. Lillehjernen, også kalt cerebellum, er viktig for balansen og skader i dette området kan utløse lokaliserte skjelvinger.

Lillehjernen og hjernestammen

Hjernen er omkranset av flere hinner og kraniet som beskytte den. Innerst er hjernen omgitt av tre bindevevsdrag kalt meningene. De tre meningene er pia som er innerst, arachnoidea - som er væskefylt og fungerer som en støtdemper og ligger i midten, mens vi finner den kraftigste hinnen, dura, ytterst. Får vi en betennelse her, kalles det meningitt eller hjernehinnebetennelse. Det ytterste beskyttende laget som ligger utenpå meningene, er hodeskallen.

Hjernens beskyttelse

"Det limbiske system" er en struktur i det indre av hjernen din som synes å være viktige for minner og følelser.

"Thalamus" er en struktur som særlig virker som et filter og en omfordeler av signalene som kommer opp fra kroppen via ryggmargen, og som eventuelt skal bearbeides av hjernen.

"Hypothalamus" er en liten struktur på størrelse med en ert. Den er viktig fordi den kontrollerer flere av kroppens hormoner via hypofysen. Via sin kontroll over hormonene er denne strukturen sentral for måten man oppfører seg på. Kroppens termostat, følelsen av sinne, søvn, matlyst og kjønnsdrift er alle påvirket av dette systemet.

"Hippocampus" fungerer som et kartotek. Det sørger for at visse minner blir lagret i ulike deler av hjernen, for så å kunne hentes fram igjen dersom det er nødvendig.

Dype strukturer i hjernen

Vi deler nervesystemet inn i to: Det sentrale nervesystemet som består av hjernen og ryggmargen (ofte forkortet til CNS - "central nervous system"), og det perifere nervesystemet som er alle andre nerveforbindelser utenfor CNS

Det perifere nervesystemet fungerer som hjernens forbindelse med kroppen. Et eksempel er når du kjører bil. Dersom bilen foran plutselig bremser, går det et signal gjennom øynene og inn til hjernen om at bilen foran stopper. Hjernen sender da et signal ned til musklene i foten om at de må strammes slik at foten presser inn bremsepedalen og også din bil stanser. Signalet fra hjernen er meget raskt, og sørger for at slike handlinger kan bli utført på brøkdelen av ett sekund.

Det perifere nervesystem

Både hjernen og det perifere nervesystemet består av nerveceller (nevroner). Nervecellene består av en cellekropp og av "grener" som strekker seg ut fra denne kroppen. Vi kan dele disse "grenene" inn i to typer.

Dendrittene mottar innkommende signaler fra andre nerveceller

Aksoner sender signal ut fra cellekroppen og videre til andre celler

Måten cellene er lenket sammen på, gjør at de kan sende signaler fra den ene delen av kroppen til den andre i løpet av brøkdelen av et sekund, og gjør det på den måten mulig for hele kroppen vår å fungere som en koordinert enhet.

Hvilke funksjoner har nervecellene

Signaler overføres mellom nervecellene ved hjelp av elektriske impulser og små molekyler vi kaller nevrotransmittorer. Når et signal går gjennom en nervecelle, fører det til at enden på aksonene frigjør disse små molekylene. Molekylene (nevrotransmittorene) slippes fri i det lille mellomrommet mellom akson og dendritt. Dendritten fanger opp nevrotransmittoren, noe som utløser et nytt signal i den neste nervecellen og prosessen gjentas. Tilslutt vil signalet bli overført til en spesialisert celle, og signalet (hvis det er sterkt nok) blir omskapt til en handling - for eksempel en muskelsammentrekning eller frigjøring av kjertelinnhold.

Dette kompliserte systemet binder hele kroppen sammen, og sørger for at du er i stand til å oppfatte og bearbeide sanseinntrykk, gå, styrer dine følelser, sørger for hjertets rytme og sørger for at du kan kommunisere med verden rundt deg. Nervesystemet gjør deg til den du er!

Hvordan formidler nervecellene signal seg i mellom?