Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hodeskallen

Armen, knokler, blod, nerver

Ryggens anatomi

Nakkeryggens anatomi

Skulderens anatomi, animasjon

Vil du vite mer

Skjelettet

Organer

NHI.no

Skjelettet består av beinvev, bruskvev og bindevev. Selv om det i utgangspunktet kan virke som et rimelig dødt vev, er det faktisk fullt levende og består av flere ulike celletyper med rikelig substans av proteiner og salter mellom cellene. Beinvevet danner knoklene, alle beina i kroppen vår. Vi har i alt 206 knokler. Knoklene blir bundet sammen til et skjelett ved hjelp av bindevev og bruskvev.

Virker som støtte for bløtdeler, for eksempel muskulatur

Beskytter vitale organer som hjertet, lunger og hjernen

Utgjør kroppens viktigste kalsiumreservoar

Danner vektstenger som musklene kan virke på

Beinvevet består av celler og et stoff som ligger mellom cellene. Dette stoffet har en organisk og en uorganisk komponent. Den organiske delen består hovedsakelig av kollagen og andre proteiner. Den uorganiske delen består av kalsiumfosfat. 

 er de cellene det er flest av. De er modne celler og ligger i såkalte lakuner (hulrom) i protein- og saltsubstansen. Cellene er med på å vedlikeholde beinvevet og er også involvert i reparasjon av ødelagt bein. Mellom lakunene går det tynne kanaler, canaliculi, hvor næringsstoffer kan vandre fra celle til celle. Beinvevet er ellers ugjennomtrengelig for næringsstoffer.

 er celler som er med på å bygge opp beinvev. De danner først proteiner og andre organiske komponenter som befinner seg mellom cellene. Kollagen utgjør hele 90 prosent av denne substansen. Deretter tilsetter osteoblastene kalsiumfosfat som danner harde krystaller. Krystallene binder seg så til kollagenfibrene. Dermed blir det dannet et sterkt og fleksibelt bein. Kalsiumfosfatkrystallene står for beinets styrke. Det innebærer at beinet kan motstå høyt trykk. Hadde beinet kun bestått av kalsiumfosfat krystaller, ville det vært sterkt, men tålt lite bøyning og vært lite fleksibelt. I og med at bein også består av kollagenfibre, kan det også tåle bøyning og vridning til en viss grad. Sammensetningen av beinets substanser gjør det altså både sterkt, fleksibelt og i en nokså stor grad motstandsdyktig mot knusing.

 er celler som bryter ned beinvev. De sender ut syre og enzymer som ødelegger proteiner slik at substansen mellom cellene blir brutt ned.

 er morceller (stamceller) som deler seg, spesialiserer seg og blir til hver av de tre andre typene beinceller.

Beinvevets bestanddeler

I levende bein skjer det hele tiden en nedbrytning ved hjelp av osteoklastene og en oppbygging ved hjelp av osteoblastene. På denne måten skjer det en stadig fornying av beinvevet vårt. Dersom osteoklastene fjerner kalsium raskere enn osteoblastene tilsetter det, blir bein svakere. Skjer det motsatte blir beina sterkere og mer massive.

Fornying av beinvev

Knoklene i kroppen deles inn i fire kategorier:

 Disse knoklene har et langt rørformet skaft (diafysen) og to bredere ender (epifysene). Skaftet består av et hulrom som er dekket av kompakt beinvev. Hos barn og unge består dette hulrommet av rød beinmarg som produserer blodceller. Hos voksne er beinmargen her blitt gul og deltar ikke i produksjonen av blodceller. Eksempler på rørknokler er beinene i låret, leggen, overarmen og underarmen.

 Disse knoklene kan likne på terninger, og vi finner dem for eksempel i hender og føtter.

 Knoklene er, som navnet sier, flate. Eksempler på disse knoklene er knokler i skalletaket, ribbeina, brystbeinet, hoftebeinet og skulderbladet.

 Disse knoklene finner vi i virvelsøylen og de knoklene i hodeskallen som ikke er flate knokler.

Knoklene

Lengdeveksten av rørknokler foregår i noe som kalles epifyseskiver. Disse er bruskskiver eller plater av brusk som befinner seg mellom epifysen og diafysen. Bruskcellene deler seg og gjør at knokkelen forlenges. Etter hvert dør bruskcellene nederst mot diafysen, og området fylles av vev bestående av mye osteoblaster. Disse står for dannelsen av nytt beinvev der det tidligere var brusk. Både bruskvevet og beinvevet vokser i starten med omtrent like stor hastighet, men etter en tid vokser beinvevet raskere enn bruskvevet og tar det til slutt igjen. Når beinvevet har vokst så mye at vi kun har en tynn stripe brusk igjen (epifyselinjen), har veksten stanset og videre lengdevekst er ikke mulig.

Vekst av rørknokler

Hvor blodcellene våre dannes, varierer med alderen. I fosterlivet skjer produksjonen hovedsakelig i leveren og milten, men mot slutten av fosterlivet skifter det over til beinmargen i rørknoklene. I barne- og ungdomsårene skjer det en gradvis erstatning av rød beinmarg i skaftet av rørknoklene, med gul beinmarg slik at rørknoklenes bidrag minker. Hos en voksen person er de viktigste blodcelleproduserende knoklene de flate knoklene (brystbeinet, ribbeina og bekkenet) og knoklene i virvelsøylen.

Produksjon av blodceller

Informasjon

Artikler

Templates