Informasjon

Hepatitt A

Hepatitt A er en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt A virus (HAV). Hepatitt A kan opptre i epidemier, men forekommer vanligvis som enkeltilfeller i den vestlige verden.

Temaside om Korona

Hva er hepatitt A?

Hepatitt A er en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt A virus (HAV). Hepatitt A kan opptre i epidemier, men sykdommen forekommer vanligvis som enkeltilfeller. I Norge er forekomsten høyest blant stoffmisbrukere, men det har også vært epidemier blant menn som har sex med menn. Hepatitt A som importeres til Norge, er hyppigst blant nordmenn av utenlandsk opprinnelse som har vært på besøk i hjemlandet.

I 2013 og 2014 var det et utbrudd som omfattet mange europeiske land, bl.a. Norge, hvor smittekilden sannsynligvis var frosne bær importert til Europa.

Over de seneste årene har det årlig blitt meldt cirka 40 nye tilfeller per år i Norge. I 2017 ble det meldt 49 tilfeller.

Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia.

Animasjon av leverbetennelse

Symptomer

Sykdomsforløpet kan inndeles i tre faser:

  • I startfasen kan pasienten være trøtt og slapp, ha manglende matlyst, vekttap, verking i øvre høyre del av magen, leddsmerter og diaré.
  • Etter denne perioden vil noen pasienter få gulsott. Denne ses som gulfarging av huden og hvitøyet. Avføringen blir avfarget, hvitlig.
  • Den akutte sykdomsfasen varer vanligvis i 1-3 uker, og etter dette kan pasienten være plaget med slapphet i 2-3 måneder.

Små barn kan ha hepatitt A og skille ut virus fra tarmen uten å vise påfallende sykdomstegn. Hos barn under 6 år utvikler bare ca. 10% av de smittede ikterus. Hos barn i aldersgruppen 7-14 år er ca. 50% av de smittede symptomfri. De fleste i denne aldersgruppen vil utvikle gulsott ved symptomgivende sykdom. Hos personer over 15 år vil vanligvis 50-70% av de smittede utvikle symptomer og da vanligvis gulsott.

Årsak

Hepatitt A-viruset (HAV) er et motstandsdyktig virus. HAV skilles ut i avføringen til syke pasienter, og overlever på hendene til mennesker og krever temperatur over 85°C for å inaktiveres. Hepatitt A virus overlever i lengre perioder i sjøvann, ferskvann og forurenset vann. Viruset overlever utenfor kroppen i tørket tilstand i cirka 1 uke. Viruset er motstandsdyktig mot frysing, rengjøringsmidler og syrer, men det inaktiveres av formalin og klor.

HAV setter i gang en betennelsestilstand i leveren. Denne betennelsen gir leverskade og kan føre til at de små gallegangene i leveren tetner igjen for en periode. Dette gjør at gallepigment hoper seg opp og etter hvert kommer over i blodet. Gallepigment som kommer ut i kroppen, farger blant annet huden gul og vi får gulsott.

Hepatitt A gir vanligvis full restitusjon uten leverskade.

Smitteoverføring

Vi smittes via mat eller drikkevann som er forurenset med HAV, selv om dette skjer svært sjelden i Norge. En er spesielt utsatt for smitte ved opphold i deler av verden med dårlig hygienisk standard, eller i stoffmisbrukermiljø og blant homofile.

Hepatitt A-virus overføres som regel via avføring til munn (fekal-oral smitte) i forbindelse med matlaging eller måltider, eller etter person-til-person kontakt. Spredningen øker ved dårlige sanitærforhold. Utbrudd kan også skyldes vann eller mat som inneholder viruset. Det tar 15-50 dager fra du smittes til du blir syk, i gjennomsnitt 28 dager (inkubasjonstiden).

Blod og avføring inneholder virus under inkubasjonstiden (2-3 uker) og i det tidlige sykdomsstadiet. Maksimal smittsomhet er i perioden med høyest virusutskillelse de to siste ukene før gulsott eller stigning i leverprøver (transaminaser). Virus finnes også i blodet etter etablert infeksjon og gjennom perioden med høye leverprøver. Likevel er det bare unntaksvis at hepatitt A smitter via blod.

Risikogrupper

I Norge er hepatitt A mest utbredt i stoffmisbrukermiljø, og de senere årene også blant homofile menn som har sex med mange andre menn. I andre land, særlig utviklingsland, er det dårlige sanitære og hygieniske forhold som er den viktigste forklaringen på den høye risikoen for å få hepatitt A.

Alder er en avgjørende faktor for infeksjon og alvorlighetsgrad av sykdommen. Ca. 70% av voksne med hepatitt A utvikler symptomer, inklusive gulsott. Blant barn under 6 år vil derimot bare 30% utvikle symptomer, og symptomene hos disse barna er vanligvis uspesifikke og forkjølelsesliknende, og de har sjelden gulsott. Barn med hepatitt A som er uten symptomer, kan skille ut virus i avføringen i opptil seks måneder. Det gjør at særlig i utviklingsland kan infeksjon hos barn ofte utløse og vedlikeholde lokale epidemier med hepatitt A.

Hepatitt A er ofte endemisk (tilstede hele tiden) i utviklingsland med dårlige sanitære forhold, blant annet fordi barn med sykdommen og uten symptomer er viktige smittespredere. I utviklede land er andelen pasienter med symptomer høyere fordi infeksjon er mer vanlig blant voksne. Det er da enklere å stanse utbredelsen.

Diagnosen

Diagnosen mistenkes utfra de typiske symptomene, og den bekreftes ved blodprøver.

Perioden før gulsotten kommer varer i 5-7 dager, og preges av diffuse symptomer som slapphet, trøtthet, feber, nedsatt matlyst, vekttap, vedvarende verking/ubehag oppunder høyre ribbensbue, leddsmerter, diaré. Når gulsotten kommer, er pasienten oftest i bedring. Denne fasen varer fra 4 til 30 dager. Den begynner med mørkfarging av urin. Etter noen dager blir avføringen avfarget og gulsott oppstår.

Blodprøver viser forhøyet bilirubin (det stoffet som gir gulsotten) og forhøyede leverenzymer (transaminaser). Diagnosen bekreftes ved at det påvises antistoffer mot hepatitt A-viruset.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å forebygge sykdom, lindre symptomene samt å hindre spredning av viruset. Sykdommen er selvbegrensende. Det vil si at betennelsen går over uten aktiv behandling. Det er imidlertid viktig å legge forholdene godt til rette for at immunapparatet skal jobbe effektivt. Det vil si ta det med ro, spis godt og få tilstrekkelig hvile.

Unngå alkohol. Leveren fungerer dårlig og klarer ikke å bryte ned alkoholen så fort som vanlig. Alkohol kan også medføre økt skade på leveren. Du bør heller ikke bruke medisiner som inneholder paracetamol (eks. Paracet). Vær også nøye med den personlige hygienen for å unngå at smitten sprer seg. Du må sykemeldes dersom du jobber i matindustri eller med matservering. Sykehusinnleggelse er aktuelt for ca. 30% av pasientene på grunn av inntørring, avkrefting, tegn på påvirkning av hjernen, etc.

Det er mulig å forebygge sykdommen med vaksine eller ferdige antistoffer. Vaksine kan brukes ved reise til områder med høy smittefare, og til slektninger eller personer i nærmiljøet til en som er smittet med HAV. Dersom det er mistanke om at pasienten allerede kan ha smittet noen i nærmiljøet, brukes antistoffer (gammaglobulin) for å forebygge utbrudd av sykdommen. Nytt er det at en enkeltdose med vaksine kan være like effektivt som gammaglobulin for å forebygge sykdom også etter at en har vært utsatt for smitte.

Vaksinen mot hepatitt A er svært effektiv. Èn dose gir beskyttelse i ca. ett år. Etter 2 vaksinedoser kan en regne seg som immun (ikke mottakelig for smitte) resten av livet.

Et barn med hepatitt A kan vende tilbake til barnehagen 1 uke etter debut av gulsott eller andre symptomer.

Prognose

Den akutte sykdomsfasen varer vanligvis 1-3 uker. Rekonvalesensperioden preget av slapphet kan vare i 2-3 måneder. Hos noen kan tilstanden forløpe uten at man merker det.

Gjennomgått sykdom gir varig immunitet mot HAV, det vil si at man ikke får sykdommen to ganger. Det er ingen overgang til kronisk hepatitt eller kronisk bærertilstand, og i prinsippet blir alle friske. I meget sjeldne tilfeller kan sykdommen få et alvorligere forløp (fulminant hepatitt), det skjer nesten utelukkende blant personer som er alvorlig syke på forhånd.

Vil du vite mer?

  • Hepatitt A - for helsepersonell