Salmonellainfeksjon

Hva er salmonellainfeksjon?

En salmonellainfeksjon er en betennelse, en infeksjon, i tynntarmen forårsaket av salmonellabakterier. Infeksjonen kalles også en salmonellose. Det finnes over 2600 ulike undertyper (serotyper) av arten Salmonella, men i Norge står variantene SalmonellaEnteritidis (S. Enteritidis) og SalmonellaTyphimurium (S. Typhimurium) for omtrent halvparten av alle tilfeller som påvises hos mennesker.

Alt etter forløpet kan salmonellainfeksjoner inndeles i tre hovedtyper:

• Akutt enterokolitt, det vil si betennelse i tynntarm og tykktarm, er den dominerende tilstanden. Typisk forløp av denne infeksjonen er plutselig diaré, hodepine, magesmerter og feber.
• Tyfus, tyfoidfeber, er mest beryktet, men tilstanden forekommer svært sjelden i Norge. Denne varianten omtales i eget dokument, og omtales lite i dette skrivet.
• Unntaksvis kan infeksjonen føre til blodforgiftning med redusert allmenntilstand, frysninger/skjelvinger og svettetokter.

Salmonella er en av de vanligste årsakene til smittsom magetarminfeksjon. Totalt ble det i 2024 meldt 1197 tilfeller. Dette er uvanlig mange tilfeller her i Norge, men det skyldes at vi hadde et stort utbrudd som skyltes smitte fra alfalfaspirer det året. Ved de fleste år vil omtrent 2 av 3 som får diagnosen være smittet i utlandet.

I perioden 2011-2018 ble 49% av de utenlandssmittede smittet i andre europeiske land og 31% ble smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var Tyrkia (1010 tilfeller), Thailand (927), Spania (711).

Salmonellose forekommer hyppigst om sommeren, hovedsakelig på grunn av økt reiseaktivitet i denne perioden. Forekomsten er størst i august måned for både innen- og utenlandssmittede.

Årlig meldes det om flere titalls tilfeller av diarésykdom hos personer som er blitt smittet av en variant av bakterien Salmonella typhimurium som tidligere er påvist hos fugl. Diarésykdommen går i de fleste tilfeller over av seg selv. Den vanligste smittemåten for denne varianten er kontakt med ville fugler og pinnsvin eller deres avføring, samt å spise infisert snø, sand eller jord eller bruk av ikke-desinfisert drikkevann (se salmonellasmitte fra småfugler).

Hvorfor blir vi syke?

Bakterien fører til en betennelsesreaksjon i tynntarmen. Dette gir redusert opptak av vann og næringsstoffer i tarmen, flytende føde passerer bare gjennom tarmen, og det fører til diaré og magesmerter. Feberen skyldes signalstoffer som kroppen skiller ut som reaksjon på infeksjonen. Hodepinen kan skyldes uttørring eller stoffer som dannes i kroppen. Blodforgiftning oppstår hvis bakterier kommer over i blodbanen. Dette fører ofte til høy feber.

Smitten skjer vanligvis fra matvarer. Som oftest er kjøttprodukter årsaken, men smitte forekommer også fra salater og melkeprodukter. Bakterien kan også overføres mellom mennesker og dyr, men smitte mennesker i mellom er ikke vanlig.

Bakterien trenger å formere seg i næringsmidler for oppnå tilstrekkelig dose for å kunne utløse infeksjon. Den vokser i lettbedervelige varer som lagres uten tilstrekkelig kjøling. Salmonellabakterien vokser ikke - eller bare i ubetydelig grad - ved kjøleskapstemperatur, og den dør ved varmebehandling som f.eks. koking og pasteurisering. Bakterien kan overleve i lang tid i tørre matvarer som krydder og tørrmelk, og i miljøet.

Smitte

Smitten overføres vanligvis gjennom forurenset (kontaminert) mat eller matprodukter, mest vanlig er kjøttprodukter – særlig svine- og fjørfekjøtt – men også egg, eggprodukter, melk, skalldyr, forurensede grønnsaker og krydder. Smitteoverføring gjennom ikke-desinfisert drikkevann kan forekomme. Kontaktsmitte fra person til person gjennom fekal-oral smitte eller fra husdyr inkludert kjæledyr (hund, katt, fugler og reptiler) og ville dyr (fugler, pinnsvin) til mennesker kan forekomme. Smitte fra smågnagere via drikkevann fra forurenset overflatevann eller usikrede brønner er mulig.

Salmonellainfeksjoner (unntatt infeksjon med S. typhi) gir vanligvis bare en kortvarig bærertilstand over noen uker. Som bærer av Salmonella kan du overføre smitten til andre. Hos noen få vil bærertilstanden kunne vare utover 3 måneder, men det er ytterst sjelden at den varer utover 1 år. Hos spedbarn og småbarn vil bæretilstanden oftere vare lengre enn hos voksne. Antibiotikabehandling ser ut til å kunne forlenge bærertilstanden.

Ved salmonellainfeksjon er inkubasjonstiden 6-72 timer, vanligvis ca. 48 timer.

De fleste tilfellene av salmonellose i Norge skyldes smitte ved opphold i utlandet (omtrent 2 av 3 tilfeller), med unntak av typhimurium der om lag halvparten av tilfellene er smittet i Norge. Ofte skyldes innenlandske enkelttilfeller og utbrudd importerte næringsmidler, men varianten S. typhimurium har etablert seg i norsk natur, og er særlig utbredt blant småfugl og pinnsvin.

Diagnosen

Hos pasienter med mistenkt salmonellainfeksjon gjør man bakteriedyrkning av en avføringsprøve for å påvise salmonellabakterien. Særlig ved mistanke om smitte fra matvarer vil man også ta bakterieprøver fra matvarene som antas å være smittekilde.

Behandling

Målet med behandlingen er å unngå alvorlig uttørring samt å hindre smittespredning. God håndhygiene er det viktigste tiltaket mot spredning av smitten. Vanligvis gis ingen antibiotikabehandling. Tilstanden er som regel selvbegrensende. Antibiotika kan i unntakstilfeller være aktuelt ved kraftig infeksjon, blodforgiftning, hos immunsvekkede, hos barn under 2 måneder og hos eldre syke - slik behandling foregår da vanligvis i sykehus. Bruk av antibiotika kan forlenge symptomene og bærertilstand ved å påvirke tarmfloraen. Antibiotika kan dessuten øke faren for utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier.

Først og fremst personer som jobber med mat blir sykemeldt eller satt til å ta oppgaver der det er liten risiko for spredning av smitten. Også de som jobber med personer som er ekstra utsatt ved smitte (f.eks. arbeid med premature barn eller på intensivavdeling) kan være aktuell for andre oppgaver eller sykemelding inntil man er erklært smittefri.

Prognose

Det tar vanligvis ca 2 døgn fra du blir smittet til symptomene kommer. Varigheten av sykdommen kan variere, og dersom sykdommen trekker ut, bør du vurdere årsaken til dette. Ca 10 prosent av pasientene er smittsomme bærere etter 2 måneder, men svært få av disse blir kroniske smittebærere.

Det tas kontrollprøve ca en uke etter at symptomene er blitt borte. Hos personer som jobber med mat, anbefales 2 salmonellafrie prøver før man blir friskmeldt.

Gjennomgått infeksjon gir ingen varig immunitet.