Visste du at diabetes kan påvirke synet ditt?

Mange av dem som lever med diabetes, vet at sykdommen kan gi flere helseplager, som høyt blodtrykk, nyresykdom og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det er lett å glemme at også øynene kan bli påvirket.

Kort om diabetes retinopati

En vanlig følge av diabetes er diabetes retinopati (DR). DR er en netthinnesykdom som påvirker hele netthinnen. Denne tilstanden er en skade på blodårene i netthinnen, og dette rammer så mange som 30–40 prosent av personer med diabetes.^1.2

Diabetes retinopati utvikler seg typisk over tid, og den gir i starten få eller ingen symptomer. Det gjør at DR kan være lett å overse.

For type 1 diabetes har over halvparten av pasientene noen form for diabetes retinopati (DR), mens for type 2 diabetes er denne andelen på omtrent 25 %.³

Diabetes makulaødem (DME) er en komplikasjon som kan oppstå ved diabetes retinopati.

Dette er diabetes makulaødem

Diabetes makulaødem er hovedårsaken til redusert syn hos diabetikere.⁴ Tilstanden kan oppstå i alle faser av diabetisk retinopati.

DME skyldes at blodårer i netthinnen blir skjøre og begynner å lekke væske og fett i området rundt makula (den gule flekken som gir oss skarpsynet). Denne lekkasjen fører til hevelse og fortykkelse av netthinnen, noe som kan gjøre skarpsynet tåkete eller forvrengt. Fettavleiringer i øyebunnen kan også bidra til at synet svekkes ytterligere.

En tilleggsutfordring er at dårlig regulert diabetes kan føre til oksygenmangel i netthinnen. Da kompenserer kroppen ved å produsere veksthormoner som stimulerer til dannelse av nye blodårer. Problemet er at disse blodårene er svake og lett sprekker, noe som igjen kan føre til blødninger og akselerert synssvekkelse.

Vanlige symptomer

DR utvikler seg ofte gradvis, og for mange tar det tid før de oppdager symptomer. Noen tror at symptomer bare skyldes alder.^1,2

Har du diabetes, bør du derfor være oppmerksom på:

• tåkete eller uklart syn – på ett eller begge øyne
• problemer med å lese, gjenkjenne ansikter eller se små detaljer
• synsforstyrrelser som forvrengte linjer eller former
• mørke flekker eller skygger i synsfeltet

Hvis du opplever noen av disse symptomene, bør du oppsøke lege umiddelbart.

Oppfølging av diabetes retinopati og makulaødem

Har du fått påvist diabetes retinopati, er det viktig med tett oppfølging. Det er viktig å være klar over forskjellen mellom å sjekke synet sitt og å undersøke øynene for sykdom. En grundig vurdering av netthinnen, som er nødvendig for diabetespasienter, krever ekspertisen til en øyelege.

DME er synstruende, men jo tidligere du oppdager symptomer på DME – og eventuelt får stilt en diagnose – jo bedre er muligheten for å bevare synet.⁴

Alle personer med diabetes skal screenes for diabetisk retinopati i det nasjonale screeningprogrammet.^5,6

Hva er det nasjonale screeningprogrammet?

I det nasjonale screeningprogrammet skal alle med diabetes type 1 og type 2 innkalles til netthinnefotografering. For diabetes type 2 bør dette  gjøres rett etter diagnosetidspunkt. Screening med netthinnefotografering har vist seg å være en effektiv måte å fange opp synstruende og behandlingskrevende DR i tide.

Hvordan fungerer screeningprogrammet?

Du får innkalling til fotografering av netthinnen ved en fotoenhet i screeningprogrammet. Dette kan for eksempel være på sykehus eller hos en øyelege. Der blir det tatt bilder av netthinnen med et avansert kamera. Du vil i etterkant få informasjon om det foreligger forandringer og om det er behov for behandling eller mer utredning.

Det viktig å møte opp til screening for å ivareta egen øyehelse. 

Hva kan du gjøre selv?

God blodsukkerkontroll er det viktigste tiltaket for å forebygge komplikasjoner som DR og DME. I tillegg er det lurt å prioritere å:

• holde deg oppdatert på anbefalte screeninger og møte opp til timen din
• møte opp til avtaler med legen din og følg med på blodtrykk- og kolesterolnivåer
• unngå røyking
• spise sunt og være fysisk aktiv

Og husk: Opplever du endringer i synet ditt – enten det skjer plutselig eller gradvis – bør du kontakte fastlegen din. 

Referanser

1. Tan TE, Wong TY. Diabetic retinopathy: Looking forward to 2030. Front Endocrinol (Lausanne). 2023 Jan 9;13:1077669. doi: 10.3389/fendo.2022.1077669. PMID: 36699020; PMCID: PMC9868457.
2. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi: (Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/oftalmologi-nasjonal-kvalitetshandbok-for-oftalmologi/retina/diabetesretinopati Hentet 09.06.25)
3. J.Q. Li, T. Welchowski, M Schmid et. al. Prevalence, incidence and future projection of diabetic eye disease in Europe: a systematic review and meta‑analysis. European Journal of Epidemiology (2020) 35:11 23 https://doi.org/10.1007/s10654-019-00560-z
4. Romero-Aroca P. Managing diabetic macular edema: The leading cause of diabetes blindness. World J Diabetes. 2011 Jun 15;2(6):98-104. doi: 10.4239/wjd.v2.i6.98. PMID: 21860693; PMCID: PMC3158878.
5. Oslo Universitetssykehus. Diabetisk retinopati – screening. (Tilgjengelig fra: https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/diabetisk-retinopati-screening/ Hentet 29.05.25)
6. Legeforeningen, Norsk oftalmologisk forening. (Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-oftalmologisk-forening/fag/diabetisk-retinopati-retningslinjer-for-screening/ Hentet 12.06.25)
7. Diabetesforbundet. Hverdagsmestring. (Tilgjengelig fra: https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/livet-med-diabetes-type-1/hverdagsmestring/ Hentet 15.06.25)

M-NO-00001062