Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hvor mange "likes" fikk du i dag?

NHI.no

- En ”likes” er grunnleggende kommunikasjon, det er en respons på noe du har delt, en bekreftelse på deg og det du deler på sosiale medier. Jo mer personlig det du deler er, jo større står en ”likes” i kurs. Det handler om felleskap, aksept, bli sett og høre til, sier sosiolog i Redd Barna, Kaja Hegg (bildet under), til NHI.no. 

Ser du et bilde på Facebook eller Instagram, en side som deles eller en kommentar på sosiale medier – får du alltid anledning til å "like" det. 

Kanskje er det ikke noe du reflekterer over til daglig, men blant barn og ungdom har dette tastetrykket enormt mye å bety. På den ene siden kan det å bruke ”likes” være positivt, løfte fram, skape tilhørighet og vennskap. Men baksiden er like åpenbar: Man måles i hvor mange ”likes” man får. Hele tiden. Det er et barometer på popularitet, og alle ser det: hvem som får mange ”likes”, og hvem som knapt får noen. 

Hegg uttaler seg om temaet basert på kunnskap fra flere fokusgrupper med barn og unge i ett treårig prosjekt. Hun sier at voksne gjerne avfeier kampen om "likes" med selvopptatthet. Men det er langt mer enn det. 

- Det blir en målestokk på en selv, på hvem man er. Husk at også andre ser hvor mange ”likes” du får. Det blir derfor et barometer på sosial kapital, sier hun. 

Hegg forteller at temaet ”likes” er et stort og viktig tema, når hun snakker med barn og unge om sosiale medier. 

- Noen vil presse grenser for hva de deler for å få flere ”likes” - for eksempel i forbindelse med seksualiserte bilder. Andre redigerer og retusjerer bilder. En annen måte å møte denne utfordringen på, er å trekke seg tilbake og bli mindre sosial aktiv. Dermed blir mangelen på ”likes” mindre synlig. 

- Det er så oppslukende. Det er et sirkus uten like. Disse arenaene eskalerer og man får aldri ro, sier Hegg. 

At dette er svært stressende for barna, er hun ikke i tvil om. Barna får aldri fri. 

- Mange er veldig opptatte av hvor mange ”likes” de får, og dette handler altså ikke om utseendefiksering. Dette handler om tilhørighet, det ha å vennskap. Det virker veldig selvopptatt å legge ut bilder av seg selv som har en seksuell karakter, men egentlig handler det om å bli sett, og om å høre til, sier Hegg. 

En målestokk på popularitet

Men å gi ”likes” – eller ikke gjøre det – brukes også i mobbing. 

Kaja Hegg forklarer: Det kan være en situasjon med uthenging på skolen, og så "liker" man dette på sosiale medier. Eller det kan være noen som deler et bilde og får negative kommentarer - som igjen "likes" av andre. 

Men en ”like”, eller mangelen ”like”, brukes også i ekskludering av andre - eller usynliggjøring og utfrysing. Det oppleves som at man blir utestengt i en gruppe. Barn og unge blir tvunget til å håndtere denne formen for mobbing, og det er ulike strategier. 

- Enkelte kan kutte ned på beskyttelsen de har på sin profil og gjøre den mer åpen. Dermed kan flere se bildet de legger ut, og det blir dermed flere ”likes”, forteller hun. 

Andre kan forsøke å oppnå flere ”likes” ved å fortelle mer enn hva de er tjent med – kanskje private og vonde ting. Men responsen på sosiale medier er kortvarig, og ikke alle har gode venner eller gode voksne støttespillere som følger opp det barna sliter med. 

Mobbing

- Husk at dette er en virkelig verden for barna, sier Hegg. 

Men barna kan trenge hjelp til å håndterer disse utfordringene. 

- Vi må ikke gjøre det mer komplisert enn det er, og vi må jobbe med dette på samme måte som man jobber med andre konflikter blant elever. Det er viktig å snakke med barna, de har oversikt over disse arenaene og de voksne må ta barneperspektivet. Dermed kan vi voksne skjønne hvor skoen trykker. Vi 

 involvere barna. Foreldregruppa må snakke sammen og jobbe aktivt med å skape en positiv nettkultur, så man er inkluderende og ikke mobber hverandre med ”likes”, sier Hegg. 

Hun forteller at det gjerne er de som er ekstra sårbare, som kan gå for langt i å få ”likes”. 

- Å gi barna gode oppvekstrammer er det beste man kan gjøre for å komme litt bort fra alt dette. En må se det i sammenheng med hvordan barna har det ellers. Har de en god hverdag, håndterer de dette bedre. Men voksne må også hjelpe til med å ansvarliggjøre nettbrukerne. Ansvar og respekt må gjelde på dette området også. Voksne som bagatelliserer dette, må bevisstgjøres, sier hun. 

Tiltak

Aldersgrensen på Snapchat, Instagram og Facebook er 13 år. Likevel blir brukerne stadig yngre. 

- Denne aldersgrensen er viktig. En 9-åring har i langt mindre grad enn eldre muligheter til å se konsekvensen av det de foretar seg på nettet. Det er derfor vi trenger rammene og aldersgrense er en viktig problemstilling her, sier Hegg. 

- De yngste som er på nett, er sårbare. Og de er langt mer utsatte enn de eldre barna. De skjønner ikke at det er voksne på nettet som ikke vil dem vel. 

Men Hegg mener at man bør unngå å gjøre dette til et individuelt foreldreansvar. Foreldre børe snakke sammen tidlig, helst allerede i 1. klasse. Det nytter ikke å begynne når det har gått mange år, sier hun, og gir en liten pekefinger til foreldrene til slutt: 

- Vær bevisst på at du er en rollemodell. Er du en av dem som sjekker Facebook hele tiden, er det greit å tenke gjennom hvilket signal dette gir til barna dine. 