Intervju

Bedre rusbehandling med hest

Ann Kern-Godal forlot en toppstilling i WHO for å realisere en livslang drøm om å jobbe med hesteassistert terapi. Nå er hun i ferd med å fullføre resultatene fra sin siste studie - om hvorfor mer enn åtte ganger så mange pasienter fullfører rusbehandling når behandlingen involverer kontakt med hester.

Ann Kern-Godal. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum

Ann Kern-Godal døde i en tragisk ulykke i slutten av mai 2017. Les minneordet som er skrevet av hennes venner og kollegaer her.

Da terroren rammet New York den 11. september i 2001, var Ann Kern-Godal på et WHO-møte i et muslimsk land. Hun jobbet da som Executive Director i General Management for Verdens Helseorganisasjon, og var strandet i noen dager før det ble åpnet for flytrafikk igjen.

- Tankene mine var hos mine amerikanske kollegaer, og jeg tenkte mye på døden. Hva ville jeg følt at jeg hadde gått glipp av, dersom jeg døde da? Jeg var nesten 60 år, og den livslange drømmen min om å jobbe med hesteassistert terapi med personer med handikap, ble veldig intens, sier Kern-Godal.

Les også: Hesten som terapeutikum

En omstilling å bli elev

Tilbake på hovedkontoret i Geneve, hadde Kern-Godal bestemt seg. Hun gikk inn på kontoret til Gro Harlem Brundtland og sa opp jobben sin, for å kunne forfølge drømmen om å jobbe med hester og funksjonshemming.

- Du? Spurte hun. Har du noen kvalifikasjoner da? Spurte hun videre. Det hadde jeg ikke. Men som ung hestegal jente, som ikke fikk hest av foreldrene mine, sa moren min følgende: "Dersom du virkelig vil jobbe med hester, kommer du til å gjøre det en dag". I dag er jeg friskere og gladere på grunn av det valget, og gjennom studiene føler jeg at jeg gir noe tilbake, sier Kern-Godal.

Etter å ha sluttet i jobben i WHO fulgte en helt ny hverdag. For å lære om hesteassistert terapi meldte Kern-Godal seg som frivillig for et terapisenter i Geneve (ved Association Anima).

- For meg var det en utfordrende omstilling, å gå fra å være i en lederstilling til å bli en elev. Men i 1990 hadde jeg skrevet min mastergrad om helsen til eldre arbeidere, inkludert frivillige. Jeg hadde derfor en viss idè om hva jeg hadde begitt meg ut på. Å be om hjelp er fortsatt et viktig element. Etterhvert som jeg har blitt eldre, har jeg fått behov for hjelp fra de unge jentene i stallen til å ha salen på hesten dersom jeg vil ut og ri en dag. Men jeg tror også at det er bra for de unge jentene å ha en eldre dame i stallen. Eldre og unge mennesker har mye å lære av hverandre, sier Kern-Godal.

Gaustad sykehus

Foto: Ann Kern-Godal
Foto: Ann Kern-Godal

Kern-Godal trivdes godt i sin landsens bolig i Frankrike. Mannen hennes, Tore Godal ledet på det tidspunktet Den globale vaksinealliansen, GAVI, som på den tiden fikk over 750 millioner dollar fra Bill Gates i støtte til den verdensomspennende vaksinasjonskampanjen. I 2005 var det regjeringsskifte i Norge - noe som medførte et nytt jobbtilbud til Tore Godal.

-Mannen min lovte meg at jeg skulle få en hest og få ri så mye jeg ville, dersom jeg bare ble med til Norge. Jeg ville ikke ha en hest, det er alt for mye arbeid, men jeg ville jobbe med hest. Vi besøkte en rekke staller i Oslo i 2006, og jeg jobbet samtidig med hestesport i Paralympics-bevegelsen. Jeg kjente derfor Kjell Myhre som da var generalsekretær i Norges Rytterforbund. Jeg fikk høre om Gaustad sykehus og deres hesteassisterte terapi. Deretter kom jeg i kontakt med ei herlig jente som jobbet der - Jeanett Lysell, sier Kern-Godal.

Les også: Terapiridning

Kunne endelig forske på hesteassistert terapi

I 2007 begynte hun å jobbe som frivillig ved Stallen ved Gaustad sykehus. I løpet av et par år endret organisasjonen måten de brukte hestene på. De gikk fra å bli brukt til ulike typer terapi, til å utelukkende bli brukt i rusbehandling.

- Da kunne jeg begynne å forske. Et problem med hesteassistert terapi er at mange sier det virker, men det finnes få studier som underbygger dette. En av utfordringene er at et behandlingssted ofte rommer mange ulike typer hesteassistert terapi. For å forske på noe, kreves det avgrensninger. Det jeg prøver å finne gjennom forskning er om det virker eller ikke. Har hesteassistert terapi effekt? Det beste er da å gjennomføre en studie på en gruppe med en diagnose. Mange som jobber med hesteassistert terapi hevder at det hjelper i rehabiliteringen av rusavhengige, men det finnes svært lite vitenskaplig bevis for dette. Dette har jeg vært i stand til å studere på Gaustad. I en analyse som ble publisert i 20151, fant vi at personer som fulgte rusbehandlingsopplegg gjennom Stallen på Gaustad, hadde 8,4 ganger så høy sannsynlighet for å fullføre behandlingen, som de som fikk vanlig rusbehandling. At behandlingsopplegget blir fullført, er selvfølgelig viktig for at det skal bli en suksess, sier Kern-Godal.

- Deltagerne fortalte at de følte at hestene forsto dem, og noen syntes det var lettere å snakke med en hest, enn å snakke med et menneske, sier Kern-Godal.

Speiler følelsene

Foto: Ann Kern-Godal.
Foto: Ann Kern-Godal.

Det hun ofte ser, er at hesten ser ut til å speile følelsene til den personen den omgås.

- Hvis personen er sint og opprørt, blir hesten ofte urolig og opphisset. Men dersom du er rolig, avslappet og fokusert, vil hesten vanligvis svare positivt og gjøre det du ber den om. Vi har en hest på stallen som nekter å gjøre noe som helst hvis du er sint. Da må du puste dypt ned i magen og puste ut igjen. Deltagere med rusavhengighet som har en bakgrunn med mye vold og aggresjon har fortalt at denne hesten har lært dem noe ved å kun svare dersom de ga en beskjed på en ryddig og "høflig" måte. En av dem har til og med sagt at vedkommende lærte å jobbe rolig og fokusert også med folk, med bakgrunn i lærdommen fra arbeidet med denne hesten, sier Kern-Godal.

At deltagerne er ute i frisk luft og at det er et kameratslig forhold mellom dem og terapeutene, spiller også inn.

- Som en av dem sa: "Når jeg er i stallen, er jeg en person." Jeg tror at terapeuten ser en annen side av pasienten i stallen og at det kan brukes med god terapeutisk effekt2, sier Kern-Godal.

- Tror det har mye å si at det er et stort dyr

Hesten ser ikke på personene som omgås den, som rusmisbrukere eller som tykke, tynne, stygge eller pene. De ser dem som de er.

- Da begynner deltagerne også å slappe av og se seg selv som de personene de er. De som er i stallen, jobber for å gi personene mulighet til å bli bedre. Omgivelsene i en stall gjør det mulig å ha en annen tilnærming til samtaleterapi enn den som finner sted i et vanlig rom. En av de som deltok i behandlingen, fortalte at om en oppvekst med hest og hesteinteresse, men vedkommende ga opp hesteinteressen da rusmisbruket tok over. "Men her føler jeg meg som den personen jeg var".

Mange lurer på hvorfor nettopp hesten blir brukt i slik terapi.

- Det er nok mulig å bruke andre dyr også, men jeg tror det har mye å si at det er et stort dyr som reagerer svært fort. Mannen min er mer overbevist om at det er i flokkatferd mye skjer.

Les også: Ridning - er det god trening?

Utfordringer

Foto: Ann Kern-Godal
Foto: Ann Kern-Godal

Utfordringene med å gjennomføre studien har vært flere. En er at hun fikk beskjed fra veilederen sin om at hun tilbringer for mye tid i stallen til å være helt objektiv.

- Men det er nok ingen som forsker på hesteassistert terapi som er helt objektive. Jeg har fulgt anbefalingen og tilbragt lite tid i stallen de siste to årene. Nå gleder jeg meg til den er ferdig, og jeg kan tilbringe mer tid der igjen, sier hun.

En annen utfordring er randomiseringen av studien.

- Noen kom i gruppen som skulle ha rusbehandling med hest, men ville ikke være med hestene. Noen var i motsatt gruppe og ønsket så sterkt å være med hestene. Dette var veldig tøft, sier hun.

Hun presiserer at hestene som blir plukket ut til bruk i terapien, er hester som har visse kvaliteter.

- Deretter må du følge nøye med hestene og trene dem jevnlig. De kan ha vært passende, men forandret seg. Vi ser etter hester med typisk atferd, hester som viser hva de føler - men ikke på en farlig måte. Vi vil også at de skal være ulike av utseende, og at de skal være interaktive. På Modum bad bruker de hester i en utmerket behandling av dypt traumatiserte pasienter. De trenger gjerne hester som er mindre påtrengende og svært rolige, sier Kern-Godal.

Les også: Mindre stress hos barn som får stelle hest

Lærer å sette grenser

En behandlingstime varer i omtrent 90 minutter og begynner med en samtale med terapeuten. Pasienten skriver hva han føler på en notatblokk, og de snakker om hva de skal gjøre. Deretter henter pasienten hesten, og steller og saler den opp under tilsyn, før han eller hun til slutt kan ri eller bli leid på hesten. Terapeuten vil se på hvordan hesten og pasienten reagerer på hverandre. Hvis pasienten for eksempel er veldig redd, blir hesten også engstelig. Deretter må terapeuten jobbet med pasienten for å få han eller henne til å slappe av. Ridning kan bli brukt som en del av terapien, eller arbeidet kan gjøres fra bakken - for eksempel ved at pasienten leier hesten.

-Pasienten lærer å flytte på hesten uten å være aggressiv, og de lærer å sette grenser. Mange rusmisbrukere har problemer med å sette grenser. I en øvelse får de beskjed om å tegne en ring rundt seg selv, og holde hesten utenfor. Hvis pasienten er opptatt av å holde hesten for nær, vil de ikke klare å holde den unna. Jeg husker en deltager som ble så glad da hesten kom helt oppå vedkommende og begynte å småbite. Terapeuten fortalte pasienten at dette var frekk og respektløs oppførse. Pasienten ville ikke risikere å miste vennskapet til hesten. Til slutt ble pasienten likevel så frustrert av våre tilbakemeldinger, at vedkommende ropte "stopp" da hesten kom. Den ble helt perpleks, og stanset. Siden fikk de et mer respektfylt forhold, og pasienten fortalte at vedkommende forsto noe. "Det er ikke bare de jeg ikke liker som er problemet, det er også det at de jeg liker hele tiden overkjører meg". Dette er et annet eksempel på hvordan noe en pasient lærte av en hest, også ble tatt i bruk overfor andre mennesker, sier Kern-Godal.3

-Vi må lytte mer til pasientene

Ann Kern-Godal. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum
Ann Kern-Godal. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum

Da Kern-Godal begynte med forskningen, var det viktig for henne å bevise noe hun hørte pasientene fortelle.

- Jeg hørte ofte at de sa "det er bare hestene som holder meg her". Jeg tenkte at dersom det er slik, så er det verdt å ha disse hestene. For jo lenger pasientene blir i behandlingen, jo større er sjansen for at den blir vellykket. Det fantes det ikke vitenskaplig bevis for. Det var også det resultatet jeg fant gjennom den første studien - over åtte ganger så mange gjennomfører den hesteassisterte rusterapien, enn den vanlige rusterapien. Jeg tror vi må lytte mye mer til pasientene, sier Kern-Godal.

I den pågående studien leter hun etter svar på hvorfor flere blir i behandlingen når hestene er en del av opplegget.

- Jeg tror jeg har funnet svar på det. Pasientene var veldig klare på at det at de fikk et forhold til en hest, gjorde at de følte seg mer som seg selv - som en person for både hesten og terapeuten4, sier Kern-Godal.

Ser frem til nye studier

I en alder hvor de fleste har gått av med pensjon, har Kern-Godal planer om flere mulige oppfølgingsstudier.

- Når jeg er ferdig med studien, skal jeg bruke mer tid på relasjonene mine til andre mennesker - blant annet familien min. Jeg ønsker også å jobbe med unge mennesker som har planer om å gjennomføre ulike studier. I Stallen på Gaustad sykehus jobber det en ung dame som er ansvarlig for hestene. Jeg håper at hun kan gjennomføre en studie der hun kartlegger hva hestene faktisk gjør. Stemmer det at hestene speiler pasientene? Ingen har så langt gjort en slik studie, men det finnes teknologi til å gjennomføre det. Jeg vil også gjøre en ny runde med kontrollstudier. Helst i en gruppe der deltagerne deles inn i to typer rusbehandling - med og uten hester, og etter et års tid bytter. Hvis jeg får gjennomført det, blir jeg veldig lykkelig. Jeg håper bare jeg lever lenge nok. Jeg vil også gjerne takke Norge. Selv om mange land har tilbud innen hesteassistert terapi, er det svært få plasser i verden det er mulig å gjennomføre en god vitenskaplig studie om effekt av denne terapien, sier Kern-Godal.

Ann Kern-Godal døde i en tragisk ulykke i slutten av mai 2017. Les minneordet som er skrevet av hennes venner og kollegaer her.

Kilder

Referanser

  1. Kern-Godal A, Ajo Arnevik E, Walderhaug E, Ravndal E. Substance use disorder treatment retention and completion: a prospective study of horse-assisted therapy (HAT) for young adults. Addiction Science & Clinical Practice 2015. ascpjournal.biomedcentral.com
  2. Kern-Godal A, Halvorsen Brenna I, Ajo Arnevik E, Ravndal E. More Than Just a Break from Treatment: How Substance Use Disorder Patients Experience the Stable Environment in Horse-Assisted Therapy. Substabce Abuse: Research and Treatment 2016; 10: 99-108. www.la-press.com
  3. Kern-Godal A. Å ri ut av avhengigheten. Rus & Samfunn 2013. www.rus.no
  4. Kern-Godal A, Brenna Ida H, Kogstad N, Arnevik EA, Ravndal E. CONTRIBUTION OF THE PATIENT–HORSE RELATIONSHIP TO SUBSTANCE USE DISORDER TREATMENT: PATIENTS’ EXPERIENCES. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being 2016. www.ijqhw.net