Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Stoffmisbruk og stoffavhengighet

RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Vil du vite mer

Narkotiske stoffer

NHI.no

--&gt; https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb/Documents/Fakta%20om%20GHB.pdf

Folkehelseinstituttet. Fakta om gammahydroksybutyrat - GHB. Sist endret 01.02.2019. 

--&gt; https://rusopplysningen.no/ghb

Rusopplysningen. GHB. Siden besøkt 28.07.2022. 

I hjernen finnes det mange såkalte nevrotransmittere, det vil si signalstoffer som beveger seg mellom nervecellene og "gir beskjeder" fra celle til celle. Det finnes signalstoffer som gjør at vi blir mer oppstemte og hyperaktive, og det finnes hemmende stoffer som beroliger oss og fjerner angst, eller gjør oss sløve.

Det vanligste hemmende signalstoffet i hjernen heter GABA (gamma 

 hydroksybutyrat). GHB er en forkortelse for gamma hydroksybutyrat, og ligner på GABA. GHB finnes også naturlig i hjernen og er en del av stoffskiftet til GABA.

Stoffet er lett å fremstille og ble første gang fremstilt i 1960. GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men det finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men det kan også settes intravenøst.

I Norge kan legemiddelet Xyrem, som inneholder GHB, foreskrives ved narkolepsi. GHB skal ha blitt gitt til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og betegnes derfor som "date rape drug".

0,1 prosent av Norges befolkning i alderen mellom 16 og 64 år oppgav i 2017 å ha prøvd GHB det seneste året. Samme år oppgav 1,4 prosent i denne aldersgruppen å noensinne ha prøvd GHB, og tilsvarende 1,6 prosent i aldersgruppen 16 og 34 år. Bruken i Norge har vært nokså konstant de seneste årene.

Hva er GHB?

GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. Det virker oppkvikkende i moderate doser og beroligende i høyere doser. Rusen merkes gjerne i løpet av 15-30 minutter, og stoffet skilles ut i løpet av få timer.

GHB kan gi en rus hvor brukeren føler seg lykkelig. Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet.

I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet. Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. Dette kan forklares med at GHB skilles raskt ut fra kroppen.

GHB kan være farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og i verste fall død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene.

Overdosedødsfall er rapportert ved bruk av GHB og skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker betydelig ved samtidig bruk av andre dempende stoffer. Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at det utvikles toleranse for noen av GHBs virkninger.

GHB er lite skadelig for kroppens organer. Det foreligger imidlertid lite kunnskap om skadevirkningene av GHB-bruk i graviditeten eller ved amming.

Virkning

Det kan være mer fristende å bruke GHB enn alkohol, fordi GHB gir mye mindre bakrus og god søvn i tillegg til å være lite skadelig for kroppens organer. Ved svært hyppig bruk kan man imidlertid utvikle absintenser som likner abstinensene fra alkohol. Et mildt abstinensforløp kjennetegnes av irritabilitet, angst, søvnløshet og skjelving, mens psykoser og epileptiske anfall kan ses ved kraftigere abstinenser. Det er derfor svært viktig at man trapper ned gradvis over noen uker hvis man har utviklet avhengighet av GHB og ønsker å slutte.

Avhengighet

GHB og alkohol virker synergistisk, dvs at effekten av de to sammen er større en summen av de to stoffenes effekt hver for seg. Det samme gjelder hvis man kombinerer GHB med ecstasy.

Konsekvensen kan bli en høy mengde med hemmende signalstoffer i sentralnervesystemet, og faren for pustestans er stor.

Bruk, salg og produksjon av GHB er ulovlig i Norge, og kan medføre fengselsstraff.

Ikke bland GHB med andre rusmidler!

Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye GHB du kan ha i blodet når du kjører bil. Hvor lenge GHB kan påvises i blodet etter inntak vil variere fra person til person og avhenger av dosen. GHB kan vanligvis påvises i blodet i noen timer etter inntak av en vanlig rusdose, men avhengig av dosen kan påvisningstiden være lenger.

GHB og bilkjøring

Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose, men det er viktig å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig.

Brå avslutning etter hyppig inntak med høy dosering over lengre tid kan føre til abstinenssymptomer. Søvnløshet, skjelving, angst, hjertebank er rapportert i enkelte tilfeller. Stor avhengighet kan være forbundet med alvorlige abstinenser, med behov for innleggelse i sykehusavdeling.