Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Å være lege. Intervju med lege Anders Grimsmo

Å være lege

Å være sykehusdirektør. Intervju med direktør Gunnar Bovim.

Å være sykehusdirektør

Vil du vite mer

Å være sykepleier

NHI.no

Da Laila Beathe Larsen var ferdig utdannet sykepleier og fikk jobb på Hematologen ved St. Olavs Hospital for fem år siden, var det for henne en drøm som gikk i oppfyllelse.

- Å kunne hjelpe folk når de er syke, og gi omsorg til andre mennesker, er noe jeg har drømt om å gjøre siden jeg var barn. Jeg har alltid visst at jeg skulle bli sykepleier og jobbet mot det, og det har påvirket mange valg jeg har tatt - blant annet av hvilken videregående skole jeg gikk på, og hvilke fag jeg har tatt, sier hun.

- Jobben er slik jeg håpet at den skulle være. Akkurat like utfordrende og spennende som jeg trodde det ville bli. En dag er aldri lik en annen. Utfordringene er der hele tiden - uansett hvor erfaren du blir, sier Larsen.

Å forstå andre mennesker og være god til å tolke hva andre vil, er viktige egenskaper for en sykepleier.

- Å ha sosiale antenner og litt menneskekunnskap er viktig. Kommunikasjon er alfa og omega. Det betyr også mye at du kan lese kroppsspråk. Vi møter ofte pasienter som sier en ting, men mener noe annet. Andre viktige kvaliteter du bør ha, er å være engasjert og reflektert, og ha evne til å stå på og til å samarbeide, sier Larsen.

Samarbeidet med leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell på sykehuset synes hun fungerer veldig godt.

- Det er viktig å ha tydelig avklarte roller, respektere hverandre, og være serviceinnstilt. Er du serviceinnstilt overfor både pasienter, pårørende og kolleger, er det utrolig hva vi får til. Det er tross alt mange faggrupper samlet som har så mye de må ta hensyn til, sier Larsen.

At dette samarbeidet fungerer godt, er viktig for pasientene.

- Det påvirker pasientene veldig mye. Hvis ikke samhandlingen er god, fører det ofte til at undersøkelser blir utsatt, at pasienten og familien hennes blir fortvilet, og at ting ikke skjer fort nok. Det handler også om økonomi, og det handler om å begrense liggetiden på sykehuset. Hvis samhandlingen er god, vil utredning og behandling skje i rask rekkefølge slik at pasienten slipper unødvendige dager på sykehuset. For pasienten er det viktig å få lov til å komme hjem fort, mens for sykehuset er dette god økonomi, sier Larsen.

Viktig å ha sosiale antenner

Arbeidsoppgavene hennes på sengeposten ved Hematologen (hematologi betyr læren om blodet og blodsykdommer) går ut på å gi stell og omsorg til pasienter, gi medisinsk behandling og delta på legevisittene. Ved at legene og sykepleierne diskuterer behandling, målinger og pasientens generelle tilstand både før og etter legevisitten, får pasientene en mer helhetlig behandling. At sykepleieren er tilhører ved legevisitten, gjør også at hun kan gjenta legens informasjon. For mange er dette veldig nyttig, for det kan være vanskelig å ta inn over seg all informasjonen med en gang.

Den største utfordringen hun møter i jobben, er å dekke pasientens helhetlige behov.

- Det er enkelt å fokusere på det medisinske og på sykdommen. Men vi har ikke bare fysiske behov, vi har også psykiske, åndelige og sosiale behov, og alt dette påvirkes når du blir syk. Som sykepleier lærer du at du skal dekke pasientens helhetlige behov, mens legenes fokus er å gjøre sykdommen bedre. Leger har kanskje litt mindre tid, og mindre av kulturen for å se hele pasienten - hvordan pasienten har det på sykehuset, hvordan han får det når han kommer hjem igjen, at familien får den informasjonen de trenger og vil ha, og at pasienten får den roen, treningen og næringen han trenger for å bli friskere. Ikke minst den psykiske helsen er kjempeviktig. De som er veldig syke, har store utfordringer de må takle. Hvis de i tillegg har det tøft psykisk, noe mange opplever, kan det være en stor ekstrabelastning, sier Larsen.

En utfordring å dekke pasientens helhetlige behov

Hun blir ofte følelsesmessig engasjert i pasientene.

- Å ha empati og innlevelse er viktig for å kunne gjøre en god jobb. Å ha en viss forståelse for hva pasienten og familien går gjennom kan føre til at du gjør en bedre jobb, men det kan også hemme deg. Jeg kan ta med meg tanker om pasienten hjem når jeg er ferdig på jobb, og lurer på hvordan de har det. Samtidig er det veldig viktig å skille mellom jobb og privatliv. Noen er flinke til å legge igjen følelsene og tankene om pasienten på jobb, mens andre har problemer med det. Dette er ofte en læringsprosess, sier Larsen.

Hverdagen med å stelle alvorlig syke minner henne om hvor sårbart og verdifullt livet er.

- Du lærer deg å sette mer pris på de små tingene. Av og til blir du lei deg, for noen skjebner rører deg mer enn andre. På jobb snakker vi endel om at vi ikke må la de triste skjebnene gå for mye innpå oss. Som sykepleier får du tross alt gjøre noe for pasienten, mens pårørende ofte er fortvilte fordi de føler at det er så lite de kan gjøre. Når noen dør etter å ha kjempet lenge, kan vi likevel føle at vi har gjort jobben vår. Men enkelte skjebner glemmer du aldri, sier Larsen.

Viktig å skille mellom jobb og privatliv

Konsekvensen av å gjøre feil på jobb kan være mye større for noen yrkesgrupper enn for andre. Sammen med en annen sykepleier ga Larsen ved en feiltakelse en pasient feil type medisin. Heldigvis ble det oppdaget raskt og pasienten fikk ingen skader av feilmedisineringen.

- Det var helt grusomt. Det er skrekken vår å gjøre noe sånt. Selv om du straks setter i gang alle tiltak overfor pasienten og all varsling, er det noe du bærer med deg i lang tid etterpå. Du blir mye strengere mot deg selv, og fortvilet over at du kan klare å gjøre noe sånt, sier Larsen.

En av de få sidene ved yrket hun synes kan være negativt, er det å jobbe i turnus.

- Vi har tredelt turnus med dagvakter, senvakter og nattevakter. Egentlig blir det litt lite hviletid. I følge arbeidsmiljøloven skal det være minimum ti timer mellom hver vakt, men helsesektoren er unntatt fra denne loven og har en grense på åtte timer istedenfor. Så når du går fra senvakt til tidligvakt får du minimalt med hviletid. Forskning viser at det er helseskadelig å jobbe mye turnus og nattevakter. Derfor jobber Norsk Sykepleier Forbund (NSF) for at sykepleiere skal få en arbeidsuke på 33,5 timer - samme arbeidsuke som skiftearbeidere har. Andre litt negative sider ved jobben, er all helligdagsjobbingen - at du ofte må jobbe halvparten av alle røde dager i et år. Det kan gå utover familieliv, og du kan for eksempel ikke reise bort på helligdager.

Fortvilet over at du kan gjøre feil

Mer bemanning er en annen faktor hun gjerne skulle sett var anderledes.

- På vår avdeling er vi relativt godt bemannet, men de fleste andre avdelinger har lav sykepleiebemanning. Da får du ikke dekt pasientens helhetlige behov og går ofte hjem med dårlig samvittighet. Dette tærer mye på deg og fører til at du blir mer sliten, sier hun.

Å holde oversikten over et stort fagfelt som hele tiden er i utvikling, synes hun går greit.

- Sykepleieutdanningen gir bare en grunnleggende læring, deretter er det sykehuset og avdelingen du jobber på, som har ansvaret for å gi oss videre opplæring. I tillegg har vi selv også et ansvar for å holde oss oppdatert på faget, sier Larsen.

Slitsomt å ikke få nok tid til pasientene

Fremtidens helsetjeneste tror hun vil bestå av mye mer poliklinisk behandling. 

- Jeg tror nok at strukturen i helsetjenesten vil endres slik at det vil bli mye mer behandling hjemme og på sykehjem. Vi får snart eldrebølgen, og det krever endringer. I andre vestlige land er det allerede mange færre senger på sykehusene og mer poliklinisk behandling. Pasientene selv ønsker også å være mer hjemme. I tillegg håper jeg at vi kan bli flinkere til å prioritere forebyggende helsearbeid, sier Larsen.

Et personlig mål hun har, er å videreutdanne seg til å bli kreftsykepleier. 

- Til neste sommer er jeg ferdig med spesialisering til å bli klinisk spesialsykepleier, men jeg ønsker også å bli kreftsykepleier. Jeg har jobbet med kreftpasienter i fem år, og har lyst på en utdannelse som gjør at jeg kan hjelpe mer og tilrettelegge mer. Jeg kan også tenke meg å videreutdanne meg til veileder for å undervise andre innen sykepleiefaget. Det som er så kjempefint med å være sykepleier, er at det er så veldig mye du kan velge i, og at det er mange spennende videreutdannelser, sier Larsen.