Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Opprinnelig utarbeidet av Den norske lægeforenings utvalg for menneskerettigheter

postboks 1152 sentrum

Flyktningpasienten

NHI.no

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet basert på en rapport fra Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter. Den er senere blitt oppdatert.

Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke beskyttelse. Flyktninger og familiegjenforente har også fulle rettigheter til helsehjelp fra de ankommer landet.

Anbefalingene fra Helsedirektoratet er at kommuner og helseforetak bør avsette fagressurser til å arbeide spesielt med likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, og det bør etableres tverrfaglige fagmiljøer eller team som opparbeider seg kompetanse på feltet.

Slike traumer kan gi alvorlige og langvarige psykiske og kroppslige følgetilstander. De kan også påvirke kognitive funksjoner (persepsjon, hukommelse og tenkning), følelseslivet og personligheten. Som regel vil de psykiske plagene være mest invalidiserende. Ofte utvikler personen mistillit som gjør det vanskelig å tilpasse seg nye omgivelser.

Tortur kan defineres som forsettlig, systematisk og hensynsløs påføring av lidelse fra personer som handler på egen hånd eller etter ordre fra myndigheter. Hensikten er å tvinge en annen person til å gi opplysninger, avlegge tilståelser, svekke en persons integritet og å spre frykt i gruppen personen tilhører.

Om tortur og ekstrem traumatisering

Ettervirkning av tortur og annen nedverdigende behandling er opplevelsen av å bli overlatt og sviktet. Det brukes mange forskjellige metoder og tendensen er at det legges mer vekt på metoder som ikke etterlater fysiske spor. For mange er det vanskelig å huske og kunne fortelle en sammenhengende historie på grunn av påvirkning av kognitive funksjoner.

Invaderingssymptomer (flashback, mareritt, skremmende minner)

Disse har ofte også et organisk grunnlag og må betegnes som en psykofysisk tilstand (se nedenfor)

Pasienten kan ha symptomer fra nesten alle organer og steder på kroppen. Det er viktig med en grundig somatisk undersøkelse av alle relevante organsystemer. Følgende vanlige symptomer skal nevnes:

Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader

Neurologiske symptomer (for eksempel lammelser, anestesi, vertigo, kronisk hopepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse

Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer

Nedsatt hørsel, tinnitus etter skade mote hodet/øret

Symptomer og plager etter ekstreme påkjenninger

Du bør sette av god tid og sørge for trygge rammer til førstegangsundersøkelsen. Da en traumatisert pasient ofte har vanskeligheter med tillit, bør det alliansebyggende arbeid ha prioritet. Behandling og sosial oppfølging av pasienten vil ofte kreve flere samarbeidpartnere. Det er viktig at disse (for eksempel, helsesøster, sosionom, kommunelege) blir involvert så tidlig som mulig for å sikre koordinering fra begynnelsen.

Du må være åpen og vise forståelse overfor pasientens vanskelig situasjon og de umenneskelige traumer som tortur-overleveren har vært utsatt for. Når du spør pasienten om traumatiske erfaringer bør du være varsom. La pasienten ha full kontroll og vis takt, følsomhet og høflighet. Husk at den sentrale ettervirkning av slike traumer er tap av tillitt. Oppbygging av tillitt er derfor viktigere enn å få vite alle detaljer. Vær tydelig og gi fortløpende informasjon om alt som skjer/skal skje.

Tilnærmingen er den samme som for andre pasienter. Du tar opp alminnelig anamnese og forsøker på en skånsom måte å få så god oversikt som mulig over traumatiske påkjenninger. Det kan være vanskelig for pasienten å fortelle om seksuelle traumer. Ofte må utspørring om dette utsettes til senere konsultasjon.

Vær forsiktig med bruk av utstyr som kan virke skremmende, og forklar nøye det du gjør/skal gjøre. Se spesielt etter arr og underhudsforandringer (fotsålen blir ofte utsatt for slag), skader i munnhulen inklusive tenner, nedsatt førlighet, nedsatt sensibilitet, syn, hørsel, naturlige funksjoner.

Det er viktig at alle symptomer og skader journalføres slik at de kan brukes som grunnlag ved erklæringer (i forbindelse med asylsøknad , trygd etc) og ved eventuell rettssak.

Pasienter med ekstreme erfaringer skal behandles etter vanlige retningslinjer. Jo mer av behandlingen som kan ivaretas hos allmennlegen dess bedre. Det kan være aktuelt å henvise til følgende:

Det kan være aktuelt å henvise til følgende: 

Fysioterapi (bør henvises til skånsom behandling. Elektrisk apparatur kan virke skremmende)

Sosialkontor, Trygdekontor, Aetat, Barnvern

Konsultasjonen

Dette avsnittet er basert på en veiledning utarbeidet ved Psykososialt senter for flyktninger og råd for bruk av tolk i veilederen som omhandler forebygging og kontroll av tuberkulose utarbeidet av Folkehelseinstituttet.

Tolkebistand kan skje i form av tolk som er til stede eller i form av telefontolking. Det siste er ressursbesparende og god nok løsning, særlig i områder med store avstander. En fordel med telefontolkning er at det kan ivareta anonymitet. En ulempe kan være at pasienten ikke ved selvsyn kan se hvem tolken er.

Bruk av tolk

Forarbeid

Andre forhold som kan være aktuelle i forbindelse med tolking

Hva forventes av tolken?

Flyktningepasienten

--&gt; http://www.unhcr.org/pages/49da0e466.html

United Nations High Commissioner for Refugees. UNHCR: the 1951 refugee convention. Accessed May 2, 2016. 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente

Helsedirektoratet. Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Sist oppdatert 24.04.2020. 

--&gt; https://www.unhcr.org/news/press/2020/12/5fcf94a04/forced-displacement-passes-80-million-mid-2020-covid-19-tests-refugee-protection.html

The UN Refugee Agency, UNHCR. Forced displacement passes 80 million by mid-2020 as COVID-19 tests refugee protection globally, 09 December 2020. 

Fazel M, Wheeler J, Danesh J. Prevalence of serious mental disorder in 7000 refugees resettled in western countries: a systematic review. Lancet 2005; 365: 1309-14. 

Eckstein B. Primary care for refugees. Am Fam Physician 2011; 83: 429-36. 

Bischoff A, Schneider M, Denhaerynck K, Battegay E. Health and ill health of asylum seekers in Switzerland: an epidemiological study. Eur J Public Health 2009; 19: 59-64. 

Gerritsen AA, Bramsen I, Devill W, et al. Physical and mental health of Afghan, Iranian and Somali asylum seekers and refugees living in the Netherlands. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2006; 41: 18-26. 

Mishori R, Aleinikoff S, Davis D. Primary care for refugees: challenges and opportunities. Am Fam Physician. 2017; 96: 112-120. . 