Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Legetjenester fra venn eller familie

NHI.no

Fromme EK, Farber NJ, Babbott SF, Pickett ME, Beasley BW. What Do You Do When Your Loved One Is Ill? The Line between Physician and Family Member. Annals of Internal Medicine 2008; 149: 825-9. 

--&gt; https://www.annemergmed.com/article/S0196-0644(20)30451-0/fulltext

Treatment of Family, Friends, Colleagues, and Self. Ann Emerg Med. 2020 Oct;76(4):e81. 

Helsevesenet blir stadig mer komplisert, og medisinsk informasjon er ikke alltid lett tilgjengelig. Feil og mangler i behandling forekommer. I slike tilfeller er det godt å ha en på "innsiden" som er både tilgjengelig og som man kan stole på.

De fleste leger opplever forventninger og ønsker fra familie og nære venner om legetjenester. Familie og venner må derfor også være oppmerksomme på risikoen forbundet med dette.

Det er viktig at familie og venner innser at rådføring med lege i familie eller vennekrets ikke kan erstatte et legebesøk på sykehus eller legesenter. Formelle legebesøk vil innebære tilgang til både utstyr og ressurser de fleste leger ikke kan stille med i private sammenhenger. Det vil si at en venn kan risikere å bli langt dårligere undersøkt dersom konsultasjonen foregår privat.

Et problem kan være innhenting av pasientopplysninger. Enkelte opplysninger om egen velferd og helse hører hjemme på et legekontor, ikke i sosiale sammenhenger. Det kan også være informasjon man ikke ønsker å dele med en bekjent, noe som vil være et problem dersom man forventer at denne bekjente også skal fungere som lege. Det samme gjelder fysisk undersøkelse. Forlegenhet gjør at både lege og pasient ikke nødvendigvis gjør alle de undersøkelsene man bør gjøre for å kunne stille den riktige diagnosen eller komme med de beste rådene.

Et viktig hjelpemiddel for legen er journalen. Denne hjelper legen til å sammenfatte de opplysningene som er samlet, og den viser en oversikt over hvor ulike hendelser hører hjemme i et tidsperspektiv. En lege som blir konfrontert i private sammenhenger, vil ikke ha tilgang til dette verktøyet, og dermed blir oppfølgingen tilsvarende dårligere.

Råd fra legevenn eller lege i familien kan ikke erstatte annen lege

Bånd som knytter legen til pasienten, kan gjøre det vanskelig for legen å foreta de riktige beslutningene. Dersom man har felles familie eller felles venner, vil også disse kunne utøve innflytelse på legevurderinger. Denne innflytelsen kan gjøre det vanskelig å gjøre de rette valg når noen både skal fungere som venn og terapeut. Eksempler på dette kan være tvangsinnleggelser av familie/venner, eller vurderinger knyttet til å beholde/frata en person førerkort.

Det å være overforsiktig og det å bagatellisere er mekanismer som i større grad gjør seg gjeldende når subjektive forhold blir tatt med i avgjørelser. Er man venn eller i nær familie med sin behandler, er det umulig ikke å la seg påvirke av slike mekanismer.

Desverre er det også slik at jo alvorligere situasjonen er, og jo tettere forholdet med legen er, jo vanskeligere er det for både lege og pasient å være objektiv.

De færreste leger klarer å være objektive overfor sine egne

Det er selvfølgelig en rekke ting man kan få hjelp til av en venn eller et familiemedlem som er lege. Som en generell regel vil det være mye mindre risiko knyttet til å bli henvist til en annen lege, enn det er å anbefale at man ikke har behov for å oppsøke lege. Som venn har man et ønske om å berolige, som lege forutsetter det å berolige at man først gjør en grundig og nøye vurdering av tilfellet. En utredning kan være omfattende og noen ganger ubehagelig. Det et fristende for vennelegen å droppe denne viktige delen av utredningen og hoppe til konklusjonen og behandlingen. Dessverre kan en slik praksis føre til feil diagnose og feil behandling, noe som i verste fall forsinker behandlingen og forverrer prognosen.

Risikosituasjoner

Hjelp til å forklare medisinsk informasjon eller sykdomsmekanismer

Råd fra vennelegen om å oppsøke annen lege, eventuelt råd om hvilken informasjon som er særlig viktig å formidle til en annen lege

Råd om hvordan man håndterer en skade eller sykdom

Hjelp til å finne frem i helsevesenet, for eksempel til å finne riktig hjelp

Be legevenn om å delta på legebesøk som "tolk" mellom pasient og behandlende lege

Forespørsler som innebærer lav risiko

Dersom svaret innebærer at man ikke har behov for oppfølging/vurdering av annen lege

Dersom svaret innebærer at man ikke har behov for å følge symptomer eller plager nøyere

Å sørge for resepter på faste medisiner

Forespørsler som innebærer middels risiko

Foreskrive medisiner som ikke er foreslått av behandlende lege

Foreskrive medisiner som påvirker psyken eller vanedannende medisiner

Foreta beslutninger uten å gå via behandlende lege

Utøve legevirksomhet ut over førstehjelp

Legetjenester fra venn eller familie: Forespørsler som innebærer høy risiko