Mammografi - skal flere få tilbudet?

Det offentlige mammografiscreeningprogrammet i Norge, Mammografiprogrammet, inviterer kvinner i alderen 50 til 69 år til screening. Denne aldersgruppen har vært den samme siden programmet startet i 1995.

Aldersgruppen den gang ble valgt fordi den vitenskapelige dokumentasjonen for at organisert mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft, var sterkest for kvinner 50 til 69 år.

Men nå er det kommet nye kunnskapsoppsummeringer som viser at organisert screening kan redusere dødeligheten av brystkreft også for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år.

Er spent på utfallet

For en tid tilbake startet Helsedirektoratet en utredning for å vurdere en utvidelse av aldersgruppene i Norge. Nå analyseres de helseøkonomiske sidene ved dette og en rapport skal være klar våren 2025.

- Vi veldig spente på rapporten som skal være ferdig i løpet av våren, sier Solveig Hofvind. Hun er leder for mammografiseksjonen i Kreftregisteret, og er leder for det nasjonale Mammografiprogrammet.

Deretter skal Helsedirektoratet evaluere rapporten og vil komme med en innstilling.

- Hva innstillingen blir, er vi også svært spente på. Vi håper det kommer en fornuftig innstilling, sier hun.

Godt kunnskapsgrunnlag

Hofvind forteller at brystkreft er den hyppigste kreftformen i Norge og i verden, og at mammografiscreening beviselig kan redusere dødeligheten av sykdommen.

- Det er fordi svulsten oppdages tidlig, kvinnene trenger mindre omfattende behandling, og studier viser at de får en bedre livskvalitet etter diagnose og behandling - fordi behandlingen er mer skånsom, sier hun.

Men stadig flere får brystkreft - også yngre kvinner. 

- Hva mener Kreftregisteret om å inkludere kvinner som er yngre og eldre i Mammografiprogrammet?

- Vi har oppfatninger som er tuftet på den anbefalingen og kunnskapen som finnes, og europeiske og internasjonale retningslinjer sier det er sterk kunnskapsanbefaling å screene kvinner 50 til 69 år, mens kunnskapsgrunnlag for å screene kvinner 70 til 74 år og også kvinner 45 til 49 år er noe svakere, sier Hofvind.

Godt kunnskapsgrunnlag betyr at man vurderer at fordelene er sterkere enn ulempene. 

- Hvert enkelt land må vurdere kostnadseffektiviteten ved å involvere eldre eller yngre kvinner. En skal ha ressurser til å screene, men man skal også ha ressurser til å ta seg av de som kommer for tilleggsundersøkelse, nåleprøver og ikke minst behandling og oppfølging, sier Hofvind og understreker at hun synes det er fornuftig at flere aldersgrupper nå blir vurdert i Norge.

Lettere med eldre kvinner

- Vår holdning er at det kan være lettere å øke alderen oppover enn nedover. De eldre kvinnene har vært inne til screening tidligere og vi har eldre bilder å sammenligne med. I tillegg er kjertelvevet mer fettrikt og det er lettere å tyde bildene. Forekomsten er også høy blant de eldre kvinnene, sier hun. 

Samtidig sier hun at ved å inkludere yngre kvinner, har man mulighet til å redde flere kvinneliv.

- Det er fordi man da går tidligere inn i en prosess. Tidligere studier viser at kostnadene er høyere for å screene de yngre kvinnene, men jeg tenker at man burde persontilpasse dette noe hvis vi skal starte ved 45 år.

Hofvind forklarer at kvinner har ulik mammografisk tetthet i brystet. Kvinner med tette bryst har en økt risiko for kreft, i tillegg kan tett kjertelvev maskere svulstene.

- For disse kvinnene kan det være behov for tettere screening eller screening med andre teknikker enn det vi tilbyr i dag med vanlig mammografi annet hvert år. Kanskje kan vi si til de som har lav risiko, at de ikke trenger å komme tilbake før om tre år. Mens de med høy risiko bør komme hvert år, sier hun.

På høy tid

I Sverige starter man screening i noen fylker ved 40 år, andre fylker ved 45 – og opp til 74 år.

De fleste europeiske land gikk for 50 til 69 år da mammografi startet opp for rundt 30 år siden. 

Nå kan det altså bli en utvidelse av programmet. Det er på høy tid, mener generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

- Når vi nå ser en økning i brystkrefttilfeller over 80 og under 50 år, mener vi det er på høy tid at regjeringen tar tak i dette. Vi er spesielt opptatt av å utvide opp i alder, til 74 år. Saken er nå til vurdering i Helsedirektoratet, og det er Helse- og omsorgsdepartementet som må ta en eventuell beslutning om utvidelse av programmet, Stenstadvold Ross.

Hun forteller at en av grunnene til at man valgte aldersgruppen 50 til 69 år da man startet med mammografi i Norge for nesten 30 år siden, var at studier på den tiden viste at det var kvinner i denne alderen som hadde best effekt av organisert mammografiscrening.

Det er to grunner til det:

For det første øker risikoen for å få brystkreft betraktelig etter at man fyller 50 år. En annen grunn at yngre kvinner har tettere kjertelvev, og det er ofte vanskeligere å oppdage brystkreft på mammografibilder tatt av unge kvinner, sammenlignet med eldre kvinner.

-  Flere yngre kvinner må derfor gjennomgå tilleggsundersøkelser for å finne brystkreft. Dette fører naturligvis også til at flere blant de yngre som ikke har brystkreft, må kalles tilbake for tilleggsundersøkelser. Det kan skape unødig bekymring, sier hun.

Men når EU og en del internasjonale fagmiljøer nå anbefaler at screeningen bør utvides både ned og opp i alder, understreker hun at både Kreftforeningen og Brystkreftforeningen støtter en slik utvidelse.