Medisiner virker ulikt på kvinner og menn

Menn og kvinner reagerer ulikt på medisiner og yrkesmessige eksponeringer. Dette skyldes ulikheter i vekt, høyde, kroppsoverflate og mengden væske i kroppen.

På grunn av disse forskjellene har amerikanske FDA (Food and Drug Administration) retningslinjer som skal sikre at begge kjønn representeres i alle faser av kliniske utprøvinger av medisiner, og medisinske produkter er merket for å gjøre leger og pasienter oppmerksomme på kjønnsforskjeller ved bruk av ulike medisiner.

- Bør informeres om biologiske forskjeller

Jeanette H. Magnus, som er seniorrådgiver ved seksjon for ledelse ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, mener at medisiner bør merkes på samme måte i Norge.

- Paracet er et eksempel på en medisin som virker ulikt på kvinner og menn, og der nødvendig dose ikke er helt lik hos kvinner og menn. Tidligere i møter med Helsedepartementet har jeg nevnt at det bør informeres i Felleskatalogen om at det er biologiske kjønnsforskjeller ved ulike medisiner. Per i dag står det ikke noe om at det er det, eller at det er vist at det ikke er det, men det mener jeg at det burde opplyses om, sier Jeanette H. Magnus.

Kvinner opplever oftere bivirkninger

Ifølge en gjennomgang av artikler som ble publisert i Journal of Biomedicine and Biotechnology i 2011¹, viser analyser fra amerikanske databaser som rapporterer om bivirkninger, at kvinner opplever flere slike hendelser enn menn, og disse hendelsene er ofte mer alvorlige. 

En utfordring er at mange legemidler først og fremst er utviklet for og utprøvd på menn.

- Når amerikanske FDA tilbakekaller medisiner, er bivirkninger hos kvinner ofte hovedårsaken. Åtte av ti medisiner som har blitt tilbakekalt, ble fjernet fra markedet på grunn av bivirkninger som ble funnet etter at det er åpnet for generell bruk. De ser at kvinner tåler en del medisiner dårligere enn menn. Det viser seg at kvinner av ulike grunner trenger andre doser, at de får flere bivirkninger av medisinene og at de oftere får bivirkninger, sier Magnus.

Les også vårt intervju med fagdirektør Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk: - Vi burde nok snakket mer om ulikhetene

Nedbrytning av medisin tar dobbelt så lang tid hos kvinner

En annen forskjell som trekkes fram i gjennomgangen fra 2011, er at nedbrytningstiden er ulik hos kvinner og menn - tiden det tar før medisinen er ute av kroppen. I gjennomsnitt tar dette 45 timer hos menn, og 92 timer hos kvinner. Blodfordeling og regional blodstrøm er også ulik - blodstrømmen til muskler er for eksempel større hos menn, mens blodstrøm til fettvev er større hos kvinner. Nyrer er et hovedorgan for utskillelse av medisiner. Nyrenes evne til å skille ut avfallsstoffer, er generelt høyere hos menn enn hos kvinner.

Kjønn må tas i betraktning

Morfin er et annet eksempel på en medisin som har vist seg å være mer potent og virke langsommere hos kvinner. I tillegg opplevde kvinner mer smerte og krevde større morfindoser for å oppnå samme smertelindrende effekt som menn.

Ifølge en større gjennomgang fra 2009 er ikke bare kvinner mer følsomme for smerte, de utvikler oftere kroniske og utbredte smertetilstander enn menn, og de får hyppigere smerter etter ulike undersøkelser og behandlinger. For å tilpasse behandlingsplaner ved smerte godt, må kjønn derfor tas i betraktning.

Les også: Kvinner og menn reagerer ulike på smerte

Aspirin og betablokkere

Oversiktsartikkelen fra 2011 lister opp en rekke medisiner som har ulik innvirkning, effekt eller opptak hos kvinner og menn. Blant annet blir aspirin utskilt raskere fra kroppen hos kvinner. Ved inntak av betablokkere i tablettform blir medisinen skilt ut langsommere hos kvinner, og siden volumet (kroppsmassen) som medisinen virker i, er lavere hos kvinner, gir det større effekt av medisinen. 

Ved bruk av jerntilskudd blir mer inntatt jern absorbert hos kvinner enn hos menn. Et annet eksempel er Prednisolon (kortison) som blir brutt ned raskere og fordeler seg på et større volum hos menn enn hos kvinner.

Viktig for begge kjønn å vite om forskjellene

Magnus presiserer at det er viktig for begge kjønn at man er klar over ulike effekter ved bruk av medisiner.

- Det blir negativt for begge hvis vi ikke vet, sier Magnus.

Kjønnshormon spiller inn både på effekt av inntatte medisiner og på sykdomsforløp. Metabolske (stoffskifte) endringer kan også avhenge av endringer i løpet av menstruasjonssyklus, endringer som følge av p-pillebruk, eller av svangerskap, eller overgangsalder.

Noen kvinner med astma får for eksempel verre symptomer ved menstruasjon.

I konklusjonen av gjennomgangen fra 2011 skriver forfatterne at kvinner og menn kan reagere ulikt på medisiner som følge av forskjeller i hvordan medisinen omsettes og hvor raskt eller langsomt den virker i kroppen. Det er avgjørende å forstå disse ulikhetene, ettersom dette kan påvirke sikkerhet og effektivitet ved bruk av medisiner.

Anestesi og smertestillende behandling

Ifølge artikkelen Sex and gender aspects in anesthetics and pain medication²: som ble publisert i bokserien Handbook of Experimental Pharmacology, mangler fortsatt god kunnskap om hvordan kjønn og biologiske forskjeller virker inn på anestesi og smertestillende behandling, men det er en rekke fysiologiske og farmakologiske forskjeller mellom menn og kvinner.

Likevel er dette viet liten oppmerksomhet i anestesiologi. Det har blitt antydet at menn våkner langsommere enn kvinner ved generell anestesi, og at menn opplever mindre kvalme og oppkast etter en operasjon enn kvinner gjør.

Forskerne skriver at det er et åpenbart behov for mer forskning på dette området. Denne forskningen bør inkludere psykologiske og sosiale faktorer i lys av hvor viktig dette er for smertemekanismen, for å kunne gi individuelt tilpasset smertestillende behandling og optimal smertelindring.

Ikke viet tilstrekkelig oppmerksomhet

Magnus mener at dette området av medisinen ennå ikke er viet tilstrekkelig oppmerksomhet i Norge.

- Det har kommet egne bøker om ulikheter på hjertesykdommer hos kvinner og menn, men når det gjelder ulikheter relatert til effekt eller bivirkninger av medikamenter, er det ingen i Norge som virkelig har tatt opp det, sier Magnus.

Kan få betydning for begge kjønn

- Tar leger og andre behandlere som skriver ut medisiner hensyn til kjønn når
dose og type medisin velges? Kan det ha betydning for den enkelte pasient at
dette blir gjort? - Jeg vet ikke om leger tar hensyn til kjønn ved forskrivning av medisiner. Mange er oppmerksom på betydning av alder og vekt relatert til medikamenter og tar hensyn til dette. Jeg vet ikke om det undervises om kjønnsulikheter i metabolisering, effekt og bivirkninger av medikamenter i legeutdanningen. Jeg tror et økt fokus på ulikheter kan få betydning for behandling av pasienter av begge kjønn, sier Magnus. Kilder