Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Når legen gjør feil

NHI.no

Det første Solbakk påpeker etter å ha fått spørsmålet om hvorfor leger gjør feil, er at medisinen ikke er noen ufeilbarlig vitenskap.

- Du kan ha ti pasienter med samme diagnose, som har helt forskjellige symptomer og reaksjoner på samme behandling. Dette gjør medisinen helt ulik andre vitenskaper. Det oppstår stadig uventede hendelser, og da skjer det feil. Dette er de vanligste feilene, uungåelige hendelser som vi ikke kunne forutsett. Feil som skyldes at vår kunnskap aldri kan bli så detaljert at det kan fange inne alle tenkelige reaksjoner og muligheter, sier Solbakk.

Dernest kommer de unngåelige feilene. De kan skyldes at legen ikke er godt nok oppdatert, eller at kirurgen glipper kniven i et øyeblikk, fordi hun er uoppmerksom.

- En tredje type feil, er når det av en eller annen grunn oppstår en veldig dårlig allianse mellom lege og pasient, der pasienten anklager legen for ikke å ha gjort jobben sin. I ekstreme tilfeller skjer moralske feil. Det hender at leger innleder et seksuelt forhold til en pasient. Dette er uforenelig med legerollen. Ellers er kommunikasjonssvikt en viktig kilde til feil, sier Solbakk. 

- Svikt i rutiner på sykehus kan føre til at feil oppstår. For eksempel kan et røntgenbilde bli snudd, slik at legen opererer høyre fot istedenfor den venstre. Ellers har du anklager om feil, eller feil som skyldes kommunikasjonssvikt. Feil som skyldes rutinesvikt er dessverre utbredt, mens feil som skjer med overlegg er veldig, veldig sjeldent, sier Solbakk.

Til tider må legene ta på seg vakter som varer mye lenger enn det som er normalt. Det er ikke uvanlig at leger kan bli gående på vakt i både ett og flere døgn i strekk. Da hender det at feil skjer fordi legen er utslitt. Solbakk forklarer at dette også er en systemsvikt, som ikke den enkelte legen kan lastes for. En sjelden gang hender det at feil oppstår fordi legen har vært beruset eller påvirket av medikamenter.

Det finnes feil som er mindre aksepterte enn andre. Det er for eksempel feil som skyldes manglende oppdatering, eller manglende trening som for eksempel at du ikke får til å intubere en pasient fordi du ikke kan det.

- Medisinen er et håndverk der det er en del ting du skal kunne. Svikter du her, får du liten aksept for dette. Leger har plikt til å etterutdanne seg og holde seg oppdaterte. Utviklingen innen medisinen skjer like fort som utviklingen i databransjen, og det nytter ikke å jobbe i databransjen i dag med kun den kunnskapen som var tilgjengelig for ti år siden. 

Mindre aksepterte feil

Hvordan vi som pasienter opplever en situasjon der legen gjør feil, kommer veldig an på hva slags kontakt vi har hatt med legen.

- For noen år siden hadde vi et tilfelle der en meget respektert overlege hadde gått alt for lenge på vakt. Mot slutten av vakten gjør han en svært alvorlig feil, og pasienten blir dårligere. Når han oppdager hva han har gjort, forklarer han dette straks til de pårørende og til kollegene sine. Han gir åpent uttrykk for sin fortvilelse til de pårørende. Det ender med at de pårørende kjøper blomster og vin til overlegen, sier Solbakk.

Andre situasjoner fører ofte til en helt annen reaksjon.

- I saker der pasienten reagerer helt uventet på en medisin, ender det av og til med at pasienten og de pårørende anklager legen for å ha gjort feil. Slikt oppstår som oftest på grunn av dårlig kommunikasjon. Hvis kommunikasjonen mellom lege og pasient er god, reagerer overraskende mange pasienter positivt selv om feil er gjort. Dette viser hvor viktig det er med god kommunikasjon i utgangspunktet, og hvor viktig det er at leger er åpne, ærlige og har mot til å bekjenne de feil som er begått. Da viser det seg at de aller fleste pasienter tilgir, sier Solbakk.

Når feilen først har oppstått, er det veldig viktig at legen håndterer dette på riktig måte.

- Utfordringen for legene er ikke bare å unngå feil, men også å vedstå seg de feil de gjør. Ofte er det når feilen har oppstått, at de fleste egentlige feilene blir gjort. Det kan være at legen forsøker å skjule sporene sine, at hun ikke skriver i journalen hva som faktisk hendte, at hun ikke forteller noe til pasienten eller kollegene sine, eller at hun ikke viser følelser.

Legene må vedstå seg feilene

Solbakk beskriver legers forhold til at det blir skrevet om medisinske feil i media, som ambivalent.

- I det store og hele er medias rapportering om medisinske feil etterrettelig og forsvarlig, men i noen situasjoner vil leger føle seg uthengte. De har taushetsplikt og opplever det som at bare en side av saken kommer frem. Det er mulig å la seg intervjue selv om du har taushetsplikt. Det er mulig å gi uttrykk for fortvilelse. Leger må ha mot til å fremstå som sårbare og vise dette. Ofte kan leger virke utilnærmelige, lukkede og uvillige til å kaste lys over en sak, sier Solbakk.

Oppskriften for hvordan du skal vedstå deg en feil, dreier seg i første rekke om å være åpen og ærlig.

- Det første du må gjøre dersom du mistenker at du kan ha gjort noe galt, er å etterlate deg spor i journalen. Dessverre hender det ofte at en lege som har gjort en feil, prøver å skjule sine spor. Skriv nøkternt ned hva som skjedde, så har du kommet langt. Deretter er det veldig viktig å snakke med pasienten eller de pårørende og fortelle åpent om hva som har skjedd. Det samme gjør du til kollegene, deretter melder du saken til overordnet myndighet ved sykehuset. Hvis du følger disse rådene, står du mye sterkere rustet enn om du ikke gjør det. Men det er menneskelig å gjøre det motsatte, å forsøke å skjule sporene sine. Dersom pasienten har fått en overdose, så gir du kanskje uttrykk for at pasienten har fått en annen dose enn han fikk. Når du skjuler slike feil, så gjør du dobbelt galt. Hvis du er ærlig og gir beskjed, så ender de fleste slike saker utenfor rettssalen. Disse trinnene kaller jeg å bestå feil (jfr. å bestå eksamen), sier Solbakk.

Vær åpen og ærlig

I noen tilfeller anbefaler Solbakk at legen tar på seg rollen som syndebukk, selv om hun ikke har gjort feil.

- Dersom det skjer noe med et kreftsykt barn for eksempel, der barnet så ut til å bli bedre, men så reagerte uventet på behandlingen og dør som følge av dette, vil foreldrene gråte, være i sjokk og kanskje være aggressive. Selv om du vet at du ikke har gjort noe feil, så kan det kanskje være bedre å ta kjeften der og da, og siden forklare foreldrene at det var barnet som reagerte uventet på behandlingen. Vi vet mye om at leger som ikke har gjort feil, og som fra første øyeblikk insisterer på at de ikke har gjort feil, ofte ender opp i en klagesak, sier Solbakk.

 For bare noen få år siden ble det snakket lite om at leger kan gjøre feil.

- I dag snakkes det mer åpent om dette, og det er viktig for å takle slike hendelser bedre. Dessverre er det enkelte leger som har opplevd å bli frosset ut på arbeidsplassen, fordi det har vært en kultur at "leger gjør ikke feil". Når feilhendelser skjer, er det viktig at det drøftes åpent, slik at vi kan lære av det. I hendelser der pasienter dør helt uventet, er legen i en veldig sårbar fase, og hun trenger å bli tatt hånd om, sier Solbakk.

Men det er ikke bare legene som må lære å leve med tanken på at de kan gjøre feil. Også vi som er pasienter må lære å leve med tanken på at legen vår kan gjøre feil.

- Legekunsten er ikke ufeilbarlig. Vi mennesker er mye mer kompliserte enn atompartikler i fysikken. Enhver lege, uansett hvor dyktig hun er, vil oppleve å miste noen pasienter fordi noen pasienter reagerer helt annerledes enn forventet. Dernest er det viktig å huske at også leger er mennesker, og det er menneskelig å feile, sier Solbakk.