Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Randomiserte, kontrollerte studier

Like studier med ulikt utfall

Vil du vite mer

Metaanalyser

NHI.no

Forskningsaktiviteten i den medisinske verden er enorm. Det publiseres årlig mer enn 5 millioner vitenskapelige artikler i mer enn 5.000 biomedisinske tidsskrifter. Da går det an å forstå at det ikke er lett å holde seg oppdatert, verken for den enkelte lege eller for forskere i det medisinske fagfeltet.

På verdensbasis utføres mange nærmest identiske studier, for eksempel om effekten av astmamedisinen salmeterol. Resultatene fra slike studier kan sprike, noe som kan skyldes at den enkelte studien er liten, at ulike pasientgrupper har deltatt i studiene, at det er forskjeller i gjennomføringen av studiene eller at oppfølgingen av pasientene har vært ulik fra studie til studie.

For å kunne gi legene og alle oss andre sikrere konklusjoner om hvor god effekten av salmeterol - eller andre behandlinger - er, har man utviklet en metode som slår sammen resultatene fra mange like studier slik at det er mulig å konkludere med høyere grad av sikkerhet om hvor god behandlingen er. Denne metoden kalles en metaanalyse. Artikler basert på metaanalyser betegnes systematiske oversikter.

Før forskerne som skal gjennomføre metaanalysen, setter i gang med å samle inn data, må de definere hvilke kvalitetskrav som skal stilles til enkeltstudiene som skal inngå i metaanalysen. Forskerne snakker om inklusjons- og eksklusjonskriterier. Hvilke pasientgrupper og hvilke studietyper skal inngå (inklusjon) og hvilke mangler eller svakheter ved studiene skal innebære at de forkastes (eksklusjon).

Systematiske reviews kan være basert på forskellige primære studiedesigns; typisk dreier det seg om

randomiserte kontrollerte forsøk, men de baseres også på f.eks. kohortstudier, case-control

Krav til studiene i metaanalysen

Randomiserte kontrollerte studier

Epidemiologiske studier

Neste oppgave for forskerne som gjennomfører metaanalysen, er å finne alle de studiene som er utført rundt om i verden - i vårt eksempel studier av effekten av salmeterol. Forskerne benytter flere fremgangsmåter, men den viktigste er at de søker i store databaser som rommer alle studiene som har vært gjennomført på verdensbasis. De søker på "astma + salmeterol". Kanskje finner de 147 studier.

Neste fase i metaanalysen er en kritisk gjennomgang av hver av de 147 studiene. Til dette arbeidet bruker forskerne de inklusjons- og eksklusjonskriteriene som de fastsatte før de begynte å lete etter studiene. Som regel er det to forskere som uavhengig av hverandre bedømmer hver av de 147 studiene. De studiene de to granskerne er enige om oppfyller kravene, blir med i den videre bearbeidingen. Det kan være 23 studier, de øvrige forkastes på grunn av for dårlig kvalitet.

Identifisering av studier

Forskerne slår nå sammen resultatene fra hver av de 23 studiene og foretar en samleanalyse, en metaanalyse. Dette er en statistisk bearbeiding av dataene som gir ett resultat. I vårt eksempel finner man at salmeterol er effektivt! Resultatet er gjennomsnittet av effekten i de 23 studiene. Siden resultatet baserer seg på et høyt antall pasienter, anses konklusjonen å være sikrere enn konklusjonen fra hver av enkeltstudiene. Dette viser forskerne oss med å oppgi et såkalt sikkerhetsintervall (konfidensintervall). Sikkerhetsintervallet angir hvor sikkert resultatet er. Det forteller oss at med 95% sikkerhet så befinner det "sanne" resultatet seg et eller annet sted mellom nedre og øvre grense av intervallet. For eksempel mellom 1,47 og 1,72 (som betyr at effekten er mellom 47% og 72% bedre enn kontrollbehandlingen).

Selve metaanalysen

De mest kjente publiseringsstedene for metaanalyser er i medisinske tidsskrifter og i The Cochrane Library. Ofte brukes betegnelsen "systematic review", systematiske oversikter, om slike rapporter. Et systematisk oversikt rangeres som det ypperste av medisinsk forskning. I NEL og NHI.no markeres det slik (Ia). En artikkel merket Ia forteller at dette er kunnskap som bygger på systematiske oversikter av randomiserte kontrollerte forsøk.

 finnes en samling av flere tusen systematiske oversikter.

Publisering av metaanalyser

Den viktigste svakheten med metaanalyser er det som betegnes "publication bias". I medisinske tidsskrifter har det vist seg lettere å få antatt og publisert studier som har funnet effekt av en behandling, såkalte positive studier. Derimot viser det seg at studier som ikke finner effekt av en behandling, negative studier, ofte er vanskeligere å få publisert. Dermed kan det oppstå en publikasjons skjevhet, de fleste positive studier og færre av de negative studiene blir publisert. Når forskerne som søker etter kvalitetsstudier til en metaanalyse, leter i databasene etter publiserte studier, så finner de et skjevt utvalg av gjennomførte studier. Det er større sjanse for å finne positive studier enn negative studier, selv om det kanskje finnes vel så mange negative studier. Dermed kan konklusjonen fra metaanalysen bli feil, siden forutsetningene for en nøytral rapport er spolert.

Dette er i ferd med å endre seg. I dag må forskere i de ulike land melde inn studier før de gjennomføres. Dermed kan ekspertene som skal utføre en metaanalyse, gå til denne kilden med innmeldte studier og vil kunne identifisere både publiserte og upubliserte studier.