Placeboeffekten må tas på alvor
Placeboeffekten spiller en nøkkelrolle både i tradisjonell medisin og i alternativ behandling. - Det handler om effekten av skapte positive forventninger til behandling. Placeboeffekten optimerer pasientens utbytte av behandlingen, sier professor emeritus ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Hermod Petersen.
Av:
Marthe Lein, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
3. mars 2015
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
På latin betyr placebo «jeg vil behage», og ordet placeboeffekt dukker opp i ulike sammenhenger i forskjellige former for behandling. En utbredt forståelse av begrepet placebo er at dersom du tror på en behandling vil den også virke som forventet.
I medisinsk forskning blir det ofte gjort såkalte placebokontrollerte undersøkelser. Det betyr at én gruppe forsøkspersoner får den aktive medisinen, mens kontrollgruppen får, i stedet for den aktive medisinen, en placebo (gjerne omtalt som «sukkerpille» eller «narrepille»). Denne har ingen målbar medisinsk effekt. Hensikten med slike forsøk er å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem.
Men selv om placebo ofte blir beskrevet som narremedisin, betyr det ikke at placeboeffekten er lurerier. En gunstig placeboeffekt handler om effekten av leger og annet helsepersonells empati og evne til å kommunisere med pasienter.
Professor emeritus Hermod Petersen mener placebo er et problematisk og stigmatiserende begrep, ofte assosiert med juks og bedrag. Han vil heller definere placeboeffekten som ”en positiv forventningseffekt”.