Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

- Ta placeboeffekten alvorlig

Hva er randomsierte, kontrollerte studier?

Randomiserte, kontrollerte studier

Vil du vite mer

Placeboeffekten

NHI.no

Kaptchuk T, Kelley J. Components of placebo effect: randomised controlled trial in patients with irritable bowl syndrome. BMJ 2008. 336: 999 - 1003. 

Andersen L. Skiftende holdninger til placeboeffekten gennem de seneste 50 år. Ugeskr Læger 2005; 167:4726. 

Torstensen TA, Østerås H, Äng B. Fysioterapi for skuldersmerter - mer enn placebo. Fysioterapeuten 2008. 

Kumle M. Er det nålene eller omsorgen som lindrer? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:7. 

--&gt; https://tidsskriftet.no/2019/10/medisin-og-tall/placeboeffekten

Pripp AH. Placeboeffekten. Tidsskr Nor Legeforen 2019. 

På latin betyr placebo «jeg vil behage», og ordet placeboeffekt dukker opp i ulike sammenhenger i forskjellige former for behandling. En ofte brukt definisjon av begrepet er at dersom du tror en behandling vil virke på en bestemt måte, kan det få en slik effekt.

I medisinsk forskning blir det gjort såkalte placebokontrollerte undersøkelser. Det betyr at én gruppe forsøkspersoner får den aktive medisinen, mens kontrollgruppen i stedet for den aktive medisinen får placebo (gjerne omtalt som «sukkerpille» eller «narrepille»). Denne har ingen målbar medisinsk effekt.

I den pasientrettede (kliniske) forskningen er alle preparater som brukes i medikamentforsøk av høy kvalitet, kodet på en slik måte at verken pasienten eller den som gir medisinen vet om det er placebo eller aktiv medisin som brukes før etter at forsøket er avsluttet (et dobbelt blindt forsøk). Utvalget av pasienter som får placebo, er tilfeldig – et såkalt 

Gullstandarden i utprøvingen av nye medikamenter er det randomiserte, kontrollerte forsøket. Randomiseringen innebærer at pasientene blir fordelt tilfeldig til de to behandlingene som skal sammenlignes. Noen av pasientene får den nye medisinen, de andre får kontrollmedisinen. Kontrollmedisinen er ofte placebo eller den beste behandlingen som for øyeblikket finnes for den aktuelle sykdommen. Forskerne beregner gjennomsnittseffekten av de to behandlingene i henholdsvis gruppen som får den nye behandlingen, og de som får kontrollbehandlingen. Det gjøres statistiske beregninger for å avklare hvilken behandling som er best, eller om det kanskje ikke er noen forskjell i effekt.

Det kan være verdt å merke seg at det er normalt å finne grader av placeboeffekt i begge forsøksgruppene. Men dersom det aktive midlet har effekt, vil resultatene i gruppen som får det aktive midlet, være bedre enn det man finner i placebogruppen.

Fusk og fakta

Men selv om placebo ofte blir beskrevet som narremedisin, betyr det ikke at placeboeffekten er lureri. En gunstig placeboeffekt handler om leger og annet helsepersonells empati og evne til å kommunisere med pasienter.

Placeboeffekten kan ses som en del av all behandling, og mange mener at legenes holdninger og måte å være på er viktige faktorer.

Dette beskriver W. Grant Thompson i boka «The Placebo effect and health». Han skriver at leger bør styrke sin egen placeboeffekt. Veien fram til dette målet er kombinasjonen av faglige kunnskaper og menneskelige egenskaper.

Ikke lurerier

«Å være opptatt av helsen er den største hindring for et godt liv». Det sa Platon omtrent 400 år før Kristus. Hvis vi leser sitatet slik: Hvis du ikke bekymrer deg for helsen, holder du deg frisk - så har filosofen kanskje tenkt samme tanker som de som forsker på placeboeffekten i dag.

Det var først på 1950-tallet at placebo ble et omtalt tema. En ofte sitert artikkel, som for alvor brakte emnet på banen, var amerikaneren Henry K. Beechers artikkel fra 1955 med tittelen «The Powerful Placebo». Beecher hevdet at placeboeffekten er reell. Han evaluerte en rekke kliniske studier med over 1000 pasienter og kunne på bakgrunn av dette påstå at placeboeffekten har en betydelig postiv effekt på pasienter.

Ifølge Beecher er det en viss type mennesker, «placebo responders», som reagerer ekstra positivt på placebobehandling.

Konklusjonene til Beecher har opp gjennom årene blitt mye diskutert, og i løpet av 1990-tallet og fram til i dag er det kommet en rekke bøker og artikler om placeboeffekten sett både fra et medisinsk og psykologisk standpunkt.

De siste årene har diskusjonen gjerne handlet om bruken av placebo og størrelsen av placeboeffekten.

Litt historie

At omstendighetene rundt en behandling er avgjørende for effekten, blir i dag støttet fra mange hold. Placeboeffekten gir på denne måten innsikt i relasjonen mellom behandler og pasient og hvor viktig det er med god kommunikasjon.

En forskningsrapport fra British Medical Journal (BMJ) illustrerer dette godt.

Den viser at samhandlingen mellom pasienten og den som ga behandlingen, påvirket resultatet da 262 personer med 

Forsøkspersonene ble inndelt i én av tre grupper:

Den ene ble satt på venteliste. Den andre fikk placeboakupunktur med lite oppfølging og tilbakemelding fra behandleren. Den tredje fikk placeboakupunktur der behandler viste empati, ga oppmerksomhet og oppnådde fortrolighet.

Hensikten med å benytte placeboakupunktur i studien var å gi en behandling som kun utløste placeboeffekter.

Resultatet etter tre uker var som følger: De som var på venteliste, fikk mindre effekt enn de som hadde begrenset samhandling med legen sin. Utvidet samhandling ga best effekt. Den siste gruppen mente at akupunkturbehandlingen hadde lindret symptomene. Studien konkluderer med at empati og positive forventninger hos den som gir behandling, påvirker det kliniske resultatet.

Har fått status

Den overnevnte studien bekrefter derfor at samspillet mellom behandler og pasient er viktig. Dette støttes av en rekke andre studier som viser at behandlerens ord, holdning og atferd er avgjørende for hvor vellykket og effektiv behandlingen blir.

Tom Arild Torstensen, Håvard Østerås og Björn O. Äng har skrevet en artikkel i fagbladet Fysioterapeuten om skuldersmerter og placebo. Ifølge forfatterne kommer det stadig ny vitenskapelig dokumentasjon som viser at placeboeffekten stimulerer frigjøring av kroppens egne smertedempende nevropeptider; endorfinene.

Dermed viser placeboeffekten hvor integrert biologiske, kognitive, følelsesmessige og atferdsmessige systemer er.

Placeboeffekten: Frigjør endorfiner

Vil du vite mer