Helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse
Sist oppdatert:
11. juli 2023
Problemstilling
Bakgrunnsinformasjon:
Mange pasienter på sykehjem har ikke samtykkekompetanse for helsehjelp på grunn av betydelig kognitiv svikt. Det skal dokumenteres i journalen at disse mangler samtykkekompetanse samtykkekompetanse og hva de mangler samtykkekompetanse for. Det må alltid gjøres en konkret vurdering av hvilke områder pasienten ikke har samtykkekompetanse for.
De fleste av pasientene med betydelig kognitiv svikt har ikke kjennskap til egen sykehistorie, og følgelig heller ikke hvorfor de bruker eventuelle legemidler. De fleste tar imidlertid de legemidlene de får utdelt.
Spørsmål fra sykehjemslege:
Er det nok å dokumentere i pasientjournalen at pasienten har manglende sykdomsinnsikt og samtykkekompetanse på grunn av kognitiv svikt, og at pårørende og sykepleier deler denne oppfatningen? Eller må journalnotatet med avgjørelsen om manglende samtykkekompetanse framlegges for pasient og pårørende? Må det fattes vedtak om tvang når pasienten mangler samtykkekompetanse?
Aktuelt regelverk
Lov om pasient- og brukerrettigheter
All behandling forutsetter et informert samtykke fra pasienten, med mindre det foreligger lovhjemmel om behandling på annet grunnlag. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Et samtykke fra en pasient kan være både uttrykkelig eller stilltiende. Et stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun/han godtar helsehjelpen.
Dette innebærer at man for all helsehjelp må vurdere om pasienten har samtykkekompetanse for den aktuelle helsehjelpen som skal ytes. Ofte kan det være slik at pasienter har samtykkekompetanse for en type helsehjelp (eksempelvis stell/tannpuss), mens vedkommende ikke er i stand til å samtykke til for eksempel medikamentell behandling. Ulike typer helsehjelp vil kreve ulike forutsetninger for å forstå konsekvensen av det å motta/ikke motta slik helsehjelp.
Så lenge pasienten ikke motsetter seg, eller det er grunn til å tro at hun/han ville motsatt seg det (for eksempel ved skjult medisinering), så er det ikke tvungen helsehjelp. Selv om pasienten ikke motsetter seg helsehjelp, må man være klar over bestemmelsen som framgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 som lyder:
«Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet.
Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.
Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser».
Dette innebærer følgelig at dersom man skal yte en helsehjelp som pasienten ikke er i stand til å samtykke til, og han/hun ikke motsetter seg helsehjelpen, må dette dokumenteres i journalen. Videre kan ikke helsehjelpen gis uten at det er i samråd med annet kvalifisert helsepersonell som omtalt i §4-6 andre ledd.
Når det dokumenteres i journalen at en pasient mangler samtykkekompetanse til å ta slike vurderinger, må det framgå av journalen hva som ligger til grunn for en slik konklusjon. Det er ikke tilstrekkelig å kun skrive at det skyldes demenstilstand. Man bør begrunne hvorfor demenstilstanden gjør det åpenbart at pasienten ikke har samtykkekompetanse for den aktuelle helsehjelpen.
I en slik situasjon forventes det at det framgår at man har forsøkt å informere/forklare pasienten, men at dette er noe vedkommende åpenbart ikke er i stand til å vurdere ut i fra sin tilstand. Avgjørelsen om manglende samtykkekompetanse skal «om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende» eller for annet kvalifisert helsepersonell om pasienten mangler nærmeste pårørende, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3.
Ordlyden i bestemmelsen tilsier at en samtykkevurdering må legges fram for pasienten, fortrinnsvis i umiddelbar tilknytning til at vurderingen gjøres. Dersom situasjonen tilsier at pasienten ikke kan gis innsyn i vurderingen på aktuelle tidspunkt, åpner bestemmelsen for et visst slingringsmonn for når pasienten kan orienteres om avgjørelsen. Man kan også innhente opplysninger fra nærmeste pårørende om helsehjelpen, dette skal journalføres. Det er for øvrig viktig å understreke at det er helsepersonellet som tar den endelige avgjørelse om helsehjelpen, herunder om den skal ytes eller ikke. Pårørende er i en slik situasjon en informasjonskilde i forhold til hva pasienten ville ønsket.
Oppsummering
Hva kreves av dokumentasjon om en sykehjemspasient fremstår som uten samtykkekompetanse?
Ordlyden i bestemmelsen tilsier at en samtykkevurdering må legges fram for pasienten, fortrinnsvis i umiddelbar tilknytning til at vurderingen gjøres. Dersom situasjonen tilsier at pasienten ikke kan gis innsyn i vurderingen på aktuelle tidspunkt, åpner bestemmelsen for et visst slingringsmonn for når pasienten kan orienteres om avgjørelsen.
Dersom man innhenter opplysninger fra nærmeste pårørende om helsehjelpen, skal det journalføres. Det er for øvrig viktig å understreke at det er helsepersonellet som tar den endelige avgjørelse om helsehjelpen, herunder om det skal ytes eller ikke. Pårørende er i en slik situasjon en informasjonskilde i forhold til hva pasienten ville ønsket.
- Pasient- og brukerrettighetsloven. Nettsiden besøkt 12.03.18. lovdata.no