Lov om pasientrettigheter, endringer
Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63 (pasientrettighetsloven) skal bidra til å sikre at pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet.

Sist oppdatert:
9. juni 2014
Loven skal også bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Loven må ses i sammenheng med andre lover som berører helsetjenesten, slik som helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern.
Et rundskriv ble utgitt i 2004. Siden da har det skjedd organisatoriske endringer og lovendringer som medfører at rundskrivet ikke er oppdatert på alle punkter. De viktigste omtales kort i det følgende: Rundskrivet henviser til Rikstrygdeverket ved brudd på behandlingsfristene etter reglene i pasientrettighetsloven kapittel 2. I dag er det HELFO pasientformidling pasienter skal henvende seg til dersom de opplever brudd på behandlingsfristene og ønsker tilbud om behandling på annet sykehus eller i utlandet.
Det gjøres også oppmerksom på at loven har fått et nytt kapittel 4 A om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Dette kapittelet et behandlet i et eget rundskriv IS-10/2008.
Videre har det skjedd endringer i lovens kapittel 2 om rett til helsehjelp, bl.a. om vurderings- og behandlingsfrister for barn og unge under 23 år med psykiske problemer og rusmiddelavhengighet, og i kapittel 4 om samtykke til helsehjelp, bl.a. i reglene om samtykke til helsehjelp til barn og helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse. Kapittel 8 har gjennomgått en del endringer som følge av at pasient- og brukerombudene i 2009 fikk utvidet sitt arbeidsområde til å omfatte kommunehelsetjenesten i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende har det skjedd enkelte endringer i prioriteringsforskriften. Den til enhver tid oppdaterte versjonen av pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften finnes på Lovdata.no.