Taushetsplikt, etter pasientens død

Helsepersonelloven

Hovedregelen for helsepersonells taushetsplikt framgår av helsepersonelloven § 21 som lyder¹:

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

Dette betyr at all informasjon som helsepersonell får gjennom sitt arbeid er taushetsbelagt. Dette innebærer at helsepersonell i utgangspunktet ikke kan dele denne informasjonen med noen. Helsepersonelloven gir likevel en rekke unntak fra taushetsplikten.

Av helsepersonelloven § 24 framgår et slikt unntak²:

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser.

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.

Helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder også etter pasientens død. Likevel vil det etter en persons død kunne være argumenter som veier tyngre enn personvernet. Helsepersonelloven § 24 gir under visse omstendigheter adgang til utlevering av taushetsbelagte opplysninger. Denne bestemmelsen åpner opp for at slike opplysninger kan gis til andre enn nærmeste pårørende, samtidig som det påpekes at nærmeste pårørende har rett til innsyn «hvis ikke særlige grunner taler mot det».

Eksempel på en «særlig grunn» vil være at pasienten selv har gitt uttrykk eller at det er grunn til å tro at pasienten ville motsatt seg slik utlevering av opplysninger til pårørende.

Pasient- og brukerrettighetsloven

I pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 framgår det³:

Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.

En representant for pasienten eller brukeren har rett til innsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette.

Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal.

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier.

Innholdet i betegnelsen «nærmeste pårørende» defineres i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b⁴:

pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven 7 og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.