Yrkesskade og yrkessykdom
Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke. Med yrkessykdom menes sykdom som er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og som står på yrkessykdomslisten. Hvis du har en yrkesskade eller -sykdom kan du ha rett til ytelser fra NAV, arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, Helfo og andre. Det er egne regler for selvstendig næringsdrivende. Du må selv søke alle relevante instanser om ytelsene.
Sist oppdatert:
6. nov. 2026
Hva menes med arbeidsrelatert sykdom og yrkessykdom?
For å få en tilstand godkjent som yrkessykdom kreves det at vilkårene i Folketrygdloven § 13-4 er oppfylt:
- Du må ha et karakteristisk sykdomsbilde som samsvarer med den aktuelle påvirkningen.
- Du må ha vært utsatt for påvirkningen i tilstrekkelig omfang mens du har vært yrkesskadedekket slik at det er en rimelig sammenheng mellom den sykdom du har og den påvirkningen du har vært utsatt for.
- Sykdommen skal ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen og det skal ikke være mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsaken til symptomene.
NAV kan henvise til arbeidsmedisinsk utredning og konkluderer saken.
En ny yrkessykdomsliste med sikkerhetsventil trer i kraft i 2027. Sikkerhetsventilen skal sikre at personer med en sykdom som ikke står på yrkessykdomslista kan få rett til erstatning der det vurderes at det er en sannsynlig årsakssammenheng med arbeidet. Sikkerhetsventilen vil i hovedsak være aktuell for pasienter med uvanlige eksponeringer og nye og/eller sjeldne sykdommer.
Hvis du har vært utsatt for en helseskadelig påvirkning i arbeidet, må det foreligge et karakteristisk sykdomsbilde som samsvarer med denne påvirkningen. Du må ha vært utsatt for denne påvirkningen i tilstrekkelig omfang, slik at det er en rimelig sammenheng mellom den sykdom du har og den påvirkning du har vært utsatt for. Dette betyr at du må tilhøre en av de persongruppene som er nevnt i folketrygdloven §§13-6 til 13-13 . Sykdommen skal også være oppstått i rimelig tid etter påvirkningen.
Hva skal arbeidsgiver gjøre når noen blir skadet eller syk grunnet jobben?
Ved personskader og sykdommer som skjer i forbindelse med arbeid skal arbeidsgiver:
- Registrere arbeidsrelaterte skader og sykdom i eget register , jf. Arbeidsmiljøloven § 5-1.
- Melde yrkesskade eller yrkessykdom - nav.no (meldefrist innen ett år).
- Melde yrkesskade og yrkesskade til virksomhetens forsikringsselskap.
- Ved arbeidsulykke med alvorlig skade eller død; varsle straks og på hurtigste måte Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet, jf. Arbeidsmiljøloven § 5-2 .
Hvordan går du frem hvis du lurer på om du kan ha en yrkesskade eller yrkessykdom?
Oppsøk lege
Oppsøk lege så snart som mulig ved skade eller symptomer på sykdom du mener kan ha sammenheng med arbeidet. Journalføring er viktig, vær nøye med å opplyse om alle symptomer og hva du har blitt utsatt for på arbeid. Legen vurderer, behandler eller henviser til behandling og kan henvise til arbeidsmedisinsk utredning.
Legen har plikt å melde arbeidsrelatert sykdom til tilsynsmyndighetene, også når det bare er mistanke om arbeidsrelasjon (Jf. Arbeidsmiljøloven § 5-3). Du bør godkjenne at legen sender kopi til NAV ved yrkesskade og yrkessykdom. Legen kan også melde skade. Be legen om å melde din arbeidsrelaterte sykdom eller skade.
Meld fra til sjefen
Som arbeidstaker har du plikt å informere arbeidsgiver dersom du blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som du mener skyldes arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen, jf. Arbeidsmiljøloven § 2-3. Les mer om hva du skal opplyse om til arbeidsgiver her: Registrere skader og sykdom - Arbeidstilsynet .
Kontakt NAV
Sjekk med NAV om arbeidsgiver har meldt den arbeidsrelaterte skaden eller sykdommen til NAV (meldefrist innen ett år). Hvis det ikke er gjort, meld saken selv på eget meldeskjema .
NAV avgjør om skaden eller sykdommen kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom. NAV vil som regel innhente opplysninger fra leger, spesialister og andre behandlere for å belyse din sak. NAV kan også henvise deg til utredning hos lege ved arbeidsmedisinsk avdeling for å undersøke om tilstanden oppfyller vilkårene for yrkesskade eller yrkessykdom. Dette kan være en langvarig og omfattende prosess. I en del tilfeller kan det være vanskelig å påvise en arbeidsrelasjon, ofte er det også en blandet årsakssammenheng der både påvirkning i arbeidet og på fritiden, livsstil og arvelige helseforhold spiller inn. Ved varig helseskade kan det ta lang tid å få konkludert at bedring ikke lenger kan oppnås ved medisinsk eller annen behandling. Du må ha vært ute av eksponering i et år før varig medisinsk invaliditet kan avgjøres.
Søk selv om ytelser
Du må selv søke om ytelser fra alle relevante instanser for din yrkesskade eller yrkessykdom. Instansene du kan søke ytelser fra er:
- NAV (Folketrygdloven), arbeidsgiver (Lov om yrkesskadeforsikring og eventuelle hovedtariffavtaler) og andre (for eksempel privat forsikringsselskap o.a.).
- Helfo for utgifter til helsetjenester som er relatert til yrkesskaden eller yrkessykdommen din.
- Fremme krav mot arbeidsgiver om særskilt erstatning eller oppreisning ved mistanke om grov uaktsomhet eller forsett fra arbeidsgiver.
Hvilke ytelser kan du få ved yrkesskade eller yrkessykdom?
Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan du få ytelser som:
- Økonomiske stønader og erstatninger
- Påførte og fremtidige utgifter på grunn av skaden eller sykdommen: Tapt inntekt frem til oppgjørstidspunktet. Grunnerstatning som skal dekke fremtidig inntektstap. Yrkesskadefordeler ved beregning og utbetaling av bl.a. sykepenger, AAP og uføretrygd relatert til godkjent yrkesskade eller yrkessykdom.
- Menerstatning: Menerstatning er en personlig erstatning for en konkret fysisk eller psykisk varig yrkesskade eller yrkessykdom. Erstatningen utmåles i forhold til graden av varig medisinsk invaliditet (invaliditetsgraden) etter en fastsatt tabell. Varig medisinsk invaliditet som vurderes å være under 15% etter denne tabellen gir ikke rett på menerstatning. Se NAVs orientering om menerstatning .
- Særfordeler ved helsetjenester relatert til den godkjente yrkesskaden eller yrkessykdommen
- Fritak fra egenandel og refunderte utgifter ved offentlig behandling til legehjelp, røntgen, tannlegehjelp, legemidler og fysikalsk behandling o.a.
Les mer om yrkesskade og yrkessykdom hos NAV.
Gjelder disse reglene også for selvstendig næringsdrivende?
Nei. Reglene om yrkesskadedekning gjelder som hovedregel for arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må først søke NAV om frivillig yrkesskadeforsikring for å ha rett til yrkesskadedekning gjennom folketrygden. Yrkesskadedekningen gjelder fra det tidspunktet NAV mottok søknaden din.
Forbehold
Siden denne pasientinformasjonen er basert på utdrag av en langt fyldigere lovtekst og veiledninger, tar redaksjonen i Norsk Elektronisk Legehåndbok forbehold for at denne kortversjonen i enkelte sammenhenger ikke er helt dekkende.