Allergivaksinering

Vaksinering mot allergi kalles nå allergen immunterapi, tidligere også kalt hyposensibilisering. Behandlingen innebærer at man tilføres en liten dose av det stoffet som utløser allergien i en fast dosering over tre til fem år. 

Vanligvis behandles allergi med ulike typer symptomlindrende medisiner som antihistamintabletter, nesespray og øyedråper. Forskjellen på symptomatisk behandling og allergen immunterapi er at immunterapien behandler selve årsaken til allergien - i tillegg til symptomene. Dette betyr at effekten av behandlingen vil kunne vare i mange år etter at behandlingen er avsluttet.

Hva er allergivaksinering?

"Vaksinen" inneholder stoffene som den enkelte er allergisk mot, disse stoffene kalles allergener. Målet er å øke immuniteten, det vil si kroppens motstandsevne mot disse allergenene, og på den måten redusere eller fjerne allergiplagene.

Allergivaksinasjon er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi, der vanlig medikamentell behandling ikke har tilfredsstillende effekt.

Tradisjonelt har allergivaksinasjon blitt gitt som injeksjoner/sprøyter med det stoffet man er allergisk mot. I starten ukentlige injeksjoner, etter hvert med økende intervall og med økende doser. I vedlikeholdsfasen gis slik behandling over tre til fem år med en injeksjon annenhver måned. Nå brukes i økende grad daglig inntak av tabletter eller dråper i munnen i stedet for sprøyter. 

Hvem kan ha nytte av allergivaksinering?

De aller fleste med allergi oppnår tilfredsstillende effekt av symptomdempende medisiner. Allergivaksiner er aktuelt hos personer der man ikke oppnår tilstrekkelig symptomlindring ved å unngå allergenene og ved å bruke allergidempende medisiner, eller det ikke lar seg gjøre å unngå de allergenene som gir deg plager. Slike tilstander er:

• Allergiutløst kløende, rennende og tett nese (allergisk rhinitt)
• Allergiutløst kløende, vandige eller røde øyne (allergisk konjunktivitt) - som oftest forekommer sammen med allergisk rhinitt
• Allergi mot bi- eller vepsestikk
• Astma med påvist luftveisallergi

Det er vist at tidlig innsatt allergivaksinering kan forhindre at allergien forverres, at allergiplagene hos noen blir helt borte, og at tidlig behandling av barn (eldre enn 5 år) kan forebygge utvikling av astma.

Vaksinering er aktuelt ved allergi mot trepollen (bjørk, hassel, or), gresspollen (timotei + andre gresspollenarter) og burotpollenallergi. Det finnes også vaksiner mot midd og mot bie- eller vepseallergi. Vaksine (allergen) mot katt og hund finnes, men er ikke registrert i Norge, og brukes i liten grad.  

Allergivaksinering kan ikke gis til pasienter med kronisk hjertesykdom eller alvorlig lungesykdom, alvorlig atopisk eksem eller astma som er under dårlig kontroll, eller til personer med immunsviktsykdommer. Det er også viktig å sikre at de som skal behandles er motiverte og kan følge et behandlingsopplegg over 3-5 år. 

Behandlingsopplegget

Hjemmebehandling kan gis i form av smeltetabletter som tas daglig (det finnes også dråper og spray som ikke er en del av den forhåndsgodkjente behandlingen). Den første dosen tas under oppsyn og overvåkning hos lege som er vant med denne typen behandling. Deretter tas medisinen en gang daglig, vanligvis i tre år. 

Tablettene/dråpene må tas daglig hele året ved allergi mot husstøvmidd. Ved allergi mot gress- eller bjørkepollen finnes det flere alternativer. Den ene typen behandling startes ca. 4 måneder før pollensesongen og brukes gjennom hele sesongen, det vil si samlet ca. 6 måneder per år. Den andre typen behandling startes ca. 4 måneder før pollensesongen og brukes hver dag hele året i 3 år. 

Behandlingen må pågå i minst 3 år for å oppnå langvarig effekt.

Alle disse midlene kan fås på blåresept såfremt annen allergibehandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

Vaksiner for sprøytebehandling finnes for bjørk og gressallergi, og for vaksinering av bi- eller vepseallergi. 

Dersom det brukes sprøytebehandling, må det gjøres en gradvis doseøkning med tette intervaller de første ca. 8 uker. Deretter, når riktig dose er funnet, fortsetter man med en sprøyte under huden hver 8. uke i tre år. Ved vaksine mot sesongallergi, det vil si gress- eller trepollen, er det viktig å starte tre til fire måneder før sesongen for å oppnå effekt det første året. Det vil i praksis si at starten bør være senest i januar, i alle fall i Sør-Norge. 

Varighet

Du kan oppleve at allergiplagene blir mindre i løpet av de seks første månedene med behandling. Dersom behandlingen er effektiv vil man oppleve avtagende plager allerede første sesongen. Det er anbefalt å fortsette med vaksiner i tre til fem år. For inhalasjonsallergener pleier man å si tre år, for allergi mot insektstikk anbefales minst fem år.
Dersom man ikke merker bedring første sesong, anbefales at behandlingen avsluttes.

Bivirkninger

Bivirkning av smeltetabletter er svært beskjedne. Man kan oppleve litt kløe eller ubehag i munnhule eller svelg, noen opplever magesmerter. Men plagene avtar vanligvis raskt og går over i løpet av få uker. Det er en ørliten risiko for at medisinen kan utløse en kraftig allergireaksjon - derfor gis første dose hos lege. Dersom første dose tåles, er det trygt å fortsette med medisinen hjemme. 

Ved sprøytebehandling kan du bli rød, få hevelse (elveblest) eller lette smerter på sprøytestedet. Disse symptomene kommer gjerne 20 til 30 minutter etter at sprøyten er satt og kan vedvare til neste dag. Etter hver injeksjon må du være til observasjon på legekontoret i minimum 30 minutter, slik at man ser at du ikke får en kraftigere reaksjon. 

Det er vanlig å gi en allergidempende tablett (antihistamin) 1 time før hver sprøyte for å lindre plagene etter sprøyten. De som får tabletter eller dråper kan også bruke antihistamin parallelt inntil plagene avtar. 

Informer legen om du får reaksjoner av medisinen. Alle reaksjoner som varer lengre enn 24 timer, må rapporteres til legen.

Livstruende reaksjoner (allergisjokk) er svært sjeldne. Dette er tegn på en alvorlig reaksjon:

• Brått innsettende kløe i nesen, øynene, halsen, ørene eller huden
• Kortpustethet og hvesende pust
• Tetthet i brystet
• Elveblest og kløe i håndflater

Alvorlige reaksjoner oppstår nesten alltid innen 30 minutter etter sprøytesettingen. Derfor må du alltid vente så lenge med å forlate vaksinekontoret. Merker du noen av nevnte symptomer, må du varsle straks. Legekontoret hvor vaksinene settes, kan behandle disse reaksjonene. Behandlingen innebærer en sprøyte med adrenalin og et antihistamin.

Tiltak for å hindre vaksinereaksjon

Ved hver vaksinering må du fortelle sykepleieren eller den som setter vaksinen, om det er tilkommet noe nytt siden forrige sprøyte:

• Fortell om det skjedde noe etter forrige sprøyte
• Fortell om du har startet med nye medisiner
• Fortell om nye medisinske problemer eller sykdommer du har fått
• Fortell om eventuelle oppblussinger av dine allergier
• Fortell om eventuell forverrelse av din astma
• Fortell om du er gravid

Fysisk aktivitet øker risikoen for en kraftig reaksjon. Derfor bør du ikke trene den siste timen før sprøytesettingen, eller før det er gått to timer etterpå.

Fordelene med allergivaksinering

Vaksinering er den eneste behandlingsformen som griper inn i selve sykdomsprosessen, og som i enkelte tilfeller også fører til at man blir helt kvitt plagene. For de fleste fører det til lindring og mindre behov for medisiner. Det er også holdepunkter for at allergivaksinering hos barn kan forhindre utvikling av nye allergier, og muligens hos noen forebygge at barn med allergi utvikler astma.

Ulempen er at sprøytebehandlingen er tidkrevende. Du må på legekontoret for å få satt vaksinen. Behandling med tabletter eller dråper er mye enklere og gjennomføres hjemme. Det anbefales kontroll og oppfølging hos lege. Husk at tabletter/dråper må tas hver dag, og gi beskjed eller spør om råd dersom du mistenker at du reagerer unormalt på vaksinedosene.