Allergisk betennelse i spiserøret - eosinofil øsofagitt

Hva er allergisk reaksjon i spiserøret?

Røntgen av nedre del av spiserøret

Tilstanden kalles på fagspråket for eosinofil øsofagitt. Eosinofil henspeiler på økt forekomst av eosinofile hvite blodceller. Økte mengder eosinofile hvite blodceller er et typisk funn ved allergiske tilstander. Øsofagitt betyr betennelse i spiserøret. Eosinofil øsofagitt er med andre ord en betennelsestilstand i spiserøret karakterisert ved økt forekomst av eosinofile hvite blodceller i slimhinnen.

Tilstanden rammer først og fremst barn, ungdom eller unge voksne. Hovedplagene er svelgevansker, eventuelt at maten setter seg fast. Mange plages også med brystbrann.

Antall nye tilfeller er økende. Forekomsten er i ulike studier funnet å være ca. 10 per 100.000 mennesker. Tilstanden er kanskje den hyppigste årsaken til svelgevansker blant yngre mennesker og barn. Blant voksne er tilstanden vanligere blant menn (3:1), og den presenterer seg gjerne i 20-30-årene.

Det er viktig å skille tilstanden fra syrerelaterte plager fra spiserøret, brystbrannsykdom (gastroøsofageal reflukssykdom).

Årsak

Årsaken til eosinofil øsofagitt synes å være en allergisk reaksjon på innholdsstoffer i mat. De fleste studier rapporterer om høy forekomst av allergi i familien til den syke. Det er sannsynlig at det foreligger en arvelig disposisjon for allergi, og at andre faktorer er utløsende årsak.

Symptomer

I en studie fant forskerne at symptomene var svelgevansker (93 prosent), følelse av at maten henger seg opp (62 prosent) og brystbrann (24 prosent). Mer uvanlige symptomer er smerter ved svelging, atypiske brystsmerter og brekninger. De fleste voksne pasienter har ingen effekt av behandling med syrehemmende medisiner - som hjelper ved reflukssykdom i spiserøret. Ca. halvparten har en allergisk lidelse (matallergi, atopisk eksem, astma, høysnue).

Diagnosen

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi den er forholdsvis sjelden og dermed lett blir oversett. Blodprøver kan vise økt forekomst (hos cirka 30 prosent) av eosinofile hvite blodceller og økt mengde allergiantistoffer (IgE) hos 55 prosent.

Røntgenundersøkelse av spiserøret kan vise forandringer, men den foretrukne undersøkelsen er endoskopi, der undersøkeren fører et bøyelig rør med lyskilde og videokamera ned gjennom spiserøret. De fleste vil ha unormale endoskopiske funn i form av innsnevringer, ringer i slimhinnen og et trangt spiserør. Slimhinnen kan også fremvise forandringer. Vevsprøve (biopsi) blir vanligvis tatt både fra både øvre, midtre og nedre del av spiserøret. Mikroskopi av vevsprøvene gir vanligvis den endelige bekreftelsen på diagnosen ved å påvise økt mengde eosinofile hvite blodceller i vevet.

Behandling

Det skilles mellom introduksjonsbehandling og vedlikeholdsbehandling. Formålet med introduksjonsbehandlingen er å oppnå symptomlindring og tilbakegang av betennelsesforandringene i spiserøret. Formålet med vedlikeholdsbehandlingen er å forebygge fibroseutvikling (arrdannelse), minske behovet for å blokke opp spiserøret (endoskopisk dilatasjon) og bevare symptomfrihet.

Behandlingsanbefalingene har frem til nå vært basert for det meste på erfaring eller små studier. Aktuelle tiltak er å identifisere og eliminere underliggende allergiutløsende stoffer (allergener) som kan forårsake tilstanden - særlig hos barn og unge mennesker. I tillegg kan immundempende behandling benyttes. Alvorlige tilfeller der det foreligger innsnevringer i spiserøret, behandles med endoskopisk inngrep.

Når spesifikk matallergi er påvist hos barn eller ungdom, skreddersys en eliminasjonsdiett for 6 uker - sannsynligvis gjelder det samme for voksne. Dersom tilstanden bedres på dette opplegget, og man lykkes med å identifisere hvilke stoffer det reageres på, kan disse stoffene elimineres fra kosten på permanent basis.

Kortisonbehandling i form av tabletter hjelper de fleste, og bedring inntrer i løpet av 7-10 dager. De fleste får imidlertid tilbakefall ved opphør av behandlingen, og vedvarende behandling kan bli nødvendig for mange. En ny type kortisontablett, en smeltetablett med budesonid som løser seg opp i munnen, har vist seg effektiv både som start- og vedlikeholdsbehandling - og ser ikke ut til å påvirke kroppen forøvrig i langtidsbehandlingen.

En alternativ behandling som har vært benyttet inntil nylig, er å forsøke lokalvirkende kortison. Det innebærer "inhalasjon" av kortison (astmamedisin). Imidlertid skal man ikke puste inn pulveret, men svelge det ned. Pasienten bør ikke spise eller drikke den neste halve timen. Eksempelvis kan to puff med flutikason gis daglig i 6-8 uker. Dersom symptomene gjenoppstår ved stans i behandlingen, gjentas behandlingen i 4-6 uker.

Det er usikkert om syrehemmende medisiner har noen effekt. Andre medisiner har vist seg å ha liten effekt.

Prognose

Ubehandlet vil pasienten fortsette å ha vedvarende eller episodiske symptomer. Langtidsprognosen er ukjent. Om sykdommen vedvarer inn i voksenalderen hos barn med eosinofil øsofagitt, er ukjent, selv om det ser ut til å være slik hos i det minste en andel av pasientene.