Allergisk sjokk, anafylaksi

Hva er allergisk sjokk?

Allergisk sjokk kalles også anafylaktisk sjokk. Det er den sterkeste allergireaksjonen man kan oppleve etter å ha blitt utsatt for (eksponert for) noe man er allergisk mot. Denne voldsomme immunreaksjonen skjer ved at det stoffet du reagerer på, bindes til en type celler i kroppen som kalles mastceller, og ødelegger disse. Fra de ødelagte mastcellene skilles det ut en rekke stoffer som er opphavet til de kraftige reaksjonene.

Konsekvensene er at det lekker væske fra blodårene ut i vevet utenfor blodårene, og kraftige betennelsesreaksjoner oppstår. Dette ser en ved at hud og slimhinner hovner opp, det samler seg væske under huden, rundt øynene og andre steder. Etter hvert kan det bli så lite blodvæske i årene at også blodsirkulasjonen svikter. Vedkommende går i sjokk.

De fleste organer i kroppen rammes av den allergiske reaksjonen, men det er særlig virkningene på blodomløpet (sirkulasjonen) og luftveiene som er skyld i den livstruende situasjonen. Hevelse av slimhinner fører til at det blir trangt i luftveiene. Både sviktende blodomløp og trange luftveier kan føre til pustevansker og kvelningsfornemmelse.

Er det farlig?

Anafylaktisk sjokk er en livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling. Med riktig behandling straks vil de aller fleste klare seg gjennom anfallet og raskt komme til hektene igjen.

Dette er en sjelden tilstand utenfor sykehus. Det er beregnet at det forekommer omkring tre slike episoder per 100.000 innbyggere per år, det vil si at det her i landet forekommer rundt 120 anfall hvert år.

Utløsende faktorer

De hyppigste årsakene til en slik reaksjon utenfor sykehus er inntak av penicillin, mat som inneholder stoffer du reagerer på eller insektstikk. Vaksiner kan utløse slike reaksjoner, selv om det er meget sjelden. Dette er grunnen til at alle som vaksineres, må vente en halv time før de forlater vaksinasjonskontoret.

En rekke stoffer kan utløse slike anfall, og her er en liste over noen av dem:

• Injeksjoner med vaksiner, medisiner eller røntgenkontrastmidler
  • Penicilliner og lignende antibiotika (cefalosporiner)
  • Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin)
  • Betennelsesdempende medisiner (Voltaren, Naprosyn, Naproxen, Napren, Brufen, Ibux, Brexidol med flere)
• Mat og tilsetningsstoffer
  • Skjell, skalldyr og fisk
  • Soyaprodukter, nøtter, hvete, melk, egg
  • Natriumglutamat, nitrater og nitritter, tartrazin-fargestoffer
• Insektstikk
  • Veps, bier
• Innånding av store doser utløsende stoff, for eksempel mugg

Personer i risiko

Personer som tidligere har opplevd anafylaktisk sjokk, er mest utsatt for å få det på ny. Personer med kjent allergi er disponert, men når det gjelder reaksjon på vepsestikk, er dette like vanlig hos ikke-allergiske personer. Pasienter som bruker såkalte betablokkere (blant andre Metoprolol, Selo-Zok, Seloken, Sotacor), kan utvikle mer alvorlige anfall hvor behandlingen ikke er så effektiv som vanlig.

Symptomer

Vanligvis utvikler anfallene seg raskt. Det vil si at etter at man har vært i kontakt med det utløsende stoffet, tar det som regel kun minutter før reaksjonen kommer. Men tiden kan variere fra sekunder og helt opptil en time. Det er viktig å være klar over tidlige symptomer/forvarsler, som kan være:

• Kløe i hodebunn og øreganger, kløe i håndflater og fotsåler
• Uttalt slapphet eller svimmelhet
• Uro eller angst

Luftveisreaksjonene begynner ofte som en vag tranghetsfølelse i halsen og brystet, og utvikler seg gradvis til heshet og pustebesvær ettersom luftveiene blir trangere. Etter hvert kan man oppleve varmefølelse, hjertebank, blekhet og kaldsvette. Det kan komme generell kløe, hudutslett og mageplager med kvalme og brekninger. Psykiske symptomer med uro og angst kan melde seg, og i langtkommen fase bevisstløshet og eventuelt kramper.

Tiltak

• Få tak i medisinsk hjelp straks! Dette er helt avgjørende. Ring eller få noen til å ringe medisinsk nødtelefonnummer: 113.
• Har du opplevd ett slikt anfall, bør du informere dine nærmeste venner og familie om symptomene, slik at de kan hjelpe deg dersom det skulle skje på ny.
• Viktigste behandling i akuttfasen er å sikre frie luftveier samt å gi medikamentet adrenalin i sprøyteform. Ved helsestasjoner og andre steder hvor det vaksineres, har man alltid adrenalin liggende klart.
• Dersom du har hatt en anafylaktisk reaksjon, skal du henvises til en allergispesialist, og du bør alltid bære med deg en ferdigfylt sprøyte med adrenalin (EpiPen). Sjekk utløpsdatoen på sprøyten og skaff deg ny hvis utløpsdatoen nærmer seg.

Akuttbehandlingen

1. Tilkall hjelp
2. Legg pasienten flatt med hevede bein
3. Adrenalin settes intramuskulært straks (om mulig). Ved manglende bedring, eller ved forverring av symptomene, kan ny dose gis allerede etter 5 minutter og eventuelt gjentas flere ganger.
4. Sikre luftveier og gi oksygen på maske (10-12 l/min)
5. Start infusjon av intravenøs væske

Medisinsk behandling

Tidlig injeksjon av adrenalin før pustevansker og svikt i sirkulasjon oppstår, er den viktigste delen av behandlingen. Adrenalinet forhindrer at sirkulasjonen kollapser ved å sørge for å opprettholde blodtrykket, styrke hjertet og motvirke at luftveiene blir trange. Det er imidlertid av ytterste viktighet at adrenalin gis straks i løpet av de aller første minuttene. Blir adrenalin gitt senere, forverres prognosen. Ny adrenalinsprøyte må settes hvert femte til femtende minutt inntil en er sikker på at anfallet er over. Selv om adrenalin kan gi bivirkninger som aggresjon, angst, skjelvinger, hodepine, svimmelhet, blekhet og hjertebank, så oppveies det av medikamentets livreddende effekt. Virkningen av adrenalinet inntrer i løpet av tre til fem minutter.

Hvis ikke anfallet går over raskt, er væskebehandling helt nødvendig for å motvirke at blodtrykket faller og pasienten går i sjokk.

Andre medisiner brukes også, men de er mindre viktige enn adrenalin og betraktes som andrelinjebehandling. Det gjelder allergimedisin (antihistamin) og kortison. Antihistaminer demper først og fremst reaksjonene fra huden, som elveblest og kløe. Kortison virker først etter seks timer og brukes til å forhindre en ny oppblussing av anafylaksi, noe som skjer hos mellom 1 til 20 prosent av de som har hatt et anafylaksianfall. Senere tids forskning trekker i tvil nytten av kortison ved anafylaksi.

Prognose

Anafylaktiske reaksjoner kan oppstå i løpet av sekunder, men det kan også gå så mye som én time før reaksjonen kommer. Jo senere symptomene kommer, desto mildere vil tilstanden vanligvis forløpe.

I de fleste tilfeller med anafylaksi går symptomene fullstendig tilbake etter behandling med adrenalin intramuskulært. Usikkerhet vil være knyttet til om det kan komme en reaksjon nummer to flere timer senere. Derfor er det nødvendig å observere en person som har hatt et anafylaktisk anfall, i 10 til 24 timer etterpå. Ekspertene er noe uenige om hvor lenge denne observasjonstiden bør være.

En person som har hatt et anafylaktisk anfall, har høyere risiko for å kunne få et nytt anfall senere dersom vedkommende på ny blir utsatt for det allergifremkallende stoffet. Derfor må vedkommende utstyres med en adrenalinsprøyte (Adrenalin, EpiPen, Jext) som er lett tilgjengelig.