Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Allergiutredning av barn: Hvilke undersøkelser?

Innhold i artikkelen

Utredningen av barn med mistenkt allergi omfatter en grundig sykehistorie. Sykehistorien er viktig for å vurdere om det skal gjøres videre undersøkelser.

Videre undersøkelser omfatter hudprikktest, blodprøve med måling av spesifikt IgE, andre hudtester kan være aktuelt og eventuelt provokasjonsundersøkelser. Valg av testmetode kan avhenge av hvilket organ barnet har mest symptomer fra.

Annonse

Hudprikktesting er den mest benyttede testen bortsett fra blodprøver. Testen foregår ved å prikke barnet i huden med ulike allergifremkallende stoffer og så se om det utløser en allergisk hudreaksjon.

Sykehistorien

Viktige opplysninger er å få vite:

  • Barnets alder da plagene startet
  • Hvordan arter plagene seg?
  • Hvor alvorlige er plagene?
  • Hvor hyppig er plagene?
  • Hvor langvarige er plagene?
  • Har barnet andre sykdommer?
  • Bruker barnet medisiner fast eller av og til?
  • Finnes det andre i familien med liknende plager?
  • Hvilke allergener kan finnes i hjemmet, i barnehagen, på skolen eller i andre omgivelser der barnet ofte befinner seg?
    • Er barnet i jevnlig kontakt med (pels)dyr?
    • Utsettes barnet for tobakksrøyk?
    • Er det bestemte stoffer dere tror barnet reagerer på?
    • Varierer plagene med årstidene eller med døgnet?

Kroppsundersøkelsen

Den fysiske undersøkelsen gir som regel få funn. Legen vil likevel vanligvis foreta en undersøkelse av hud, øyne, ører, munn, lunger, kjenne på magen og eventuelt undersøke andre organer legen finner relevant.

Måling av IgE i blod

Testen innebærer at det tas en enkel blodprøve. Den kan brukes til å måle totalmengden av IgE i blodet og mengden IgE for spesifikke stoffer (allergener). Totalmengden av IgE sier ikke noe om hvilke stoffer det eventuelt er allergi mot. Det er viktig å vite at testen kan vise høy IgE uten at det foreligger en allergi. Spesifikk IgE kan si legen noe om sannsynligheten for allergi og bidra til at man kan velge ut hvem som trenger videre undersøkelse og ikke. 

Hudprikktest

Hudprikktest foregår ved at flere dråper dryppes på huden, og deretter lages et lite stikk i huden under dråpene. Dråpene inneholder små mengder av de stoffene man ønsker å teste om du er allergisk mot, for eksempel bjørk, timotei, hest, hund, katt, husstøvmidd, muggsopp, matvarer. Hvis huden under dråpen blir rød og hoven er testen positiv. Dette kalles en positiv prikktest. Legen vil så vurdere om det er en aktuell positiv test for barnet —om reaksjonen har sammenheng med plagene barnet har hatt.

Prikktest kan være med på å avgjøre om barnet bør utredes videre. Positiv prikktest er ikke ensbetydende med at barnet vil reagere allergisk på et stoff, men kan si noe om sannsynligheten for det.

Ved utbredt eksem kan det være vanskelig å gjennomføre en prikktest. Dersom barnet bruker allergimedisin (antihistamin), må dette stoppes før en hudprikktest. Du vil få informasjon om dette fra de som utfører testen.

Annonse

Undersøkelsen gir lite ubehag, men dersom du/barnet reagerer mot noen av dråpene, kan det begynne å klø litt. 

Lappetest

En annen spesialistundersøkelse kalles lappetest eller epikutantest. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden. Denne testen utføres ved at forskjellige stoffer (allergener) oppløst i for eksempel vaselin, legges på huden -ofte på ryggen, og dekkes til med plaster. Plasteret ligger på i 48 timer før det tas av. Legen vil så se etter typiske eksemforandringer rett etter fjerning av plasteret, vanligvis én dag etterpå.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Allergiutredning av barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Halken S, Høst A, Daugbjerg PS, Jensen VB, Bindslev-Jensen C. Allergiudredning af børn. Ugeskr Læger 2005; 167: 642-7. PubMed
  2. Kjaer HF, Eller E, Høst A et. al. The prevalence of allergic diseases in an unselected group of 6-year-old children. The DARC birth cohort study. Pediatr Allergy Immunol 2008; 19: 737-45. PubMed
  3. Kjaer HF, Eller E, Andersen KE, et. al. The association between early sensitization patterns and subsequent allergic disease. The DARC birth cohort study.. Pediatr Allergy Immunol 2009; 20: 726-34. PubMed
  4. Wickman M, Lilja G, Söderström L, et. al. Quantitative analysis of IgE antibodies to food and inhalant allergens in 4-year-old children reflects their likelihood of allergic disease. Allergy 2005; 60: 650-7. PubMed
  5. Bodtger U, Assing K, Poulsen LK. A Prospective, Clinical Study on Asymptomatic Sensitisation and Development of Allergic Rhinitis: High Negative Predictive Value of Allergological Testing. Int Arch Allergy Immunol 2011; 155: 289-296. PubMed
  6. James C, Bernstein DI. Allergen immunotherapy: an updated review of safety. Curr Opin Allergy Clin Immunol. 2017;17(1):55-59. PubMed
  7. Abramson MJ, Puy RM, Weiner JM. Injection allergen immunotherapy for asthma. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 8. Art. No.: CD001186. DOI: 10.1002/14651858.CD001186.pub2. DOI
  8. Bousquet J, Schünemann HJ, Togias A, et al. Next-generation Allergic Rhinitis and Its Impact on Asthma (ARIA) guidelines for allergic rhinitis based on Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) and real-world evidence. J Allergy Clin Immunol. 2020;145(1):70-80.e3. PMID: 31627910. PubMed
  9. Yu W, Freeland DMH, Nadeau KC. Food allergy: immune mechanisms, diagnosis and immunotherapy. Nat Rev Immunol. 2016;16(12):751-765. PubMed
  10. Raulf M. Current state of occupational latex allergy. Curr Opin Allergy Clin Immunol. 2020;20(2):112-116. PubMed
Annonse
Annonse