Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Legemiddelutløste utslett: Årsak og forekomst

Innhold i artikkelen

Hudreaksjoner utgjør rundt 15 prosent av legemiddelbivirkningene. I en del av tilfellene skyldes hudreaksjonen en immunreaksjon - allergi, i andre tilfeller er det legemidlets egenskaper som ved ulike mekanismer forårsaker utslettet. Sistnevnte kalles gjerne ikke-immunologiske reaksjoner eller toksiske reaksjoner.

Penicillin er den vanligste årsaken til utslett som reaksjon på medikamentbruk. Hos enkelte medfører kombinasjonen av legemiddelbruk og soling en kraftig hudreaksjon.

De aller fleste legemiddelutslett er av mindre alvorlig karakter, men reaksjonen kan i sjeldne tilfeller være alvorlig og livstruende.

Den hyppigste reaksjonsformen er et makulopapuløst utslett (bilde til venstre nedenfor). Ikke fullt så hyppig er elveblest (bilde til høyre) og sjeldnere er tilfeller med akutt allergisjokk (anafylaksi).

De hyppigst utløsende legemidlene er penicilliner og andre antibiotika. Reaksjoner overfor acetylsalisylsyre og NSAIDs ses også hyppig.

Legemiddelutslett er vanligere hos kvinner enn hos menn, og med stigende alder er faren for reaksjoner økende jo flere medikamenter som brukes.

 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Legemiddelutløst utslett . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Lützow-Holm C, Rønnevig JR. Kutane legemiddelreaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125:2483-7. PubMed
  2. Blume JE, Ali L, Ehrlich M, Helm T. Drug eruptions. Medscape, last updated Feb 15, 2019. emedicine.medscape.com
  3. Schrumpf E, Rizvi SMH. Pustuløst legemiddelutslett .Tidsskr Nor Laegeforen. 2018 Nov 5;138(18). Norwegian. PMID: 30421738. PubMed
  4. Fiszenson-Albala F, Auzerie V, Mahe E et al. A 6-month prospective survey of cutaneous drug reactions in a hospital setting. Br J Dermatol 2003; 149: 1018-22. PubMed
  5. Abrams EM, Khan DA. Diagnosing and managing drug allergy. CMAJ. 2018 Apr 30;190(17):E532-E538. PMID: 29712672 PubMed
  6. Tareen A, Bygum A. Lægemiddeludslæt. Ugeskr Læger 2018; 180: V10170746. pmid:29690993 PubMed
  7. Smith W. Adverse drug reactions - allergy? side-effect? intolerance? Aust Fam Physician. 2013 Jan-Feb;42(1-2):12-6. PMID: 23529453.
  8. Elzagallaai AA, Rieder MJ. In vitro testing for diagnosis of idiosyncratic adverse drug reactions: Implications for pathophysiology. Br J Clin Pharmacol. 2015 Oct;80(4):889-900. Epub 2015 Jun 1. PMID: 25199801 PubMed
  9. Hagen NT, Spigset O. «Sulfaallergi» - hvilke legemidler må pasienten unngå? «Sulfonamide allergy» - which drugs must patients avoid?. Tidsskr Nor Laegeforen. 2016 Jun 7;136(10):915-8. doi: 10.4045/tidsskr.15.0848 DOI
  10. Guttormsen AB, Florvaag E. Diagnostikk ved legemiddelutløste allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 298-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  11. Nigen S, Knowles SR, Shear NH. Drug eruptions: approaching the diagnosis of drug-induced skin diseases. J Drugs Dermatol 2003; 2: 278-99. PubMed
  12. Huldt-Nystrøm T, Rørdam OM. Kutane bivirkninger av systemiske legemidler. Norsk legemiddelhåndbok, publisert 28.04.2017. m.legemiddelhandboka.no
  13. Teo YX, Walsh SA. Severe adverse drug reactions. Clin Med (Lond). 2016 Feb;16(1):79-83. PMID: 26833523 PubMed
  14. Barbaud A. Drug patch testing in systemic cutaneous drug allergy. Toxicology. 2005 Apr 15. 209(2):209-16.
  15. Pichler W, Yawalkar N, Schmid S et al. Pathogenesis of drug-induced exanthems. Allergy 2002; 57: 884-93. PubMed
  16. Kardaun SH, Sekula P, Valeyrie-Allanore L et al.; RegiSCAR study group. Drug reaction with eosinophilia and systemic symptoms (DRESS): an original multisystem adverse drug reaction. Results from the prospective RegiSCAR study. Br J Dermatol. 2013 Nov;169(5):1071-80. PMID: 23855313. PubMed
Annonse
Annonse