Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Kostbehandling av cøliaki og dermatitis herpetiformis

Kostbehandling av cøliaki og den beslektede sykdommen dermatitis herpetiformis er et glutenfritt kosthold. Denne artikkelen gir deg råd om hvordan du håndterer ulike utfordringer knyttet til disse kostrestriksjonene.

måltid
Vellykket behandling med glutenfri kost forutsetter motivasjon for kostendringen, kunnskaper om varesammensetning, gluteninnhold, næringsinnhold og praktiske ferdigheter.

Sist oppdatert:

28. mai 2024

Behandling av cøliaki og den beslektede tilstanden dermatitis herpetiformis innebærer glutenfri kost resten av livet. Slik behandling tilheler tarmskadene, opphever mangeltilstander, forebygger beinskjørhet (osteoporose), minsker kreftrisikoen og bedrer allmenntilstanden.

Glutenfri kost er mat uten hvete, rug og bygg og produkter av disse kornslagene. Rentestet havre er tillatt for voksne, men noen svært få pasienter tåler heller ikke ren havre. Glutenfrie melblandinger har mer stivelse og mindre proteiner, vitaminer, mineraler og fiber enn vanlig brødmel. Nylig er det påvist dårlig vitaminstatus og nedsatt livskvalitet hos pasienter med cøliaki etter år med glutenfri kost. Lite fiber i kosten øker også risikoen for forstoppelse.

Annonse

Vellykket behandling med glutenfri kost forutsetter motivasjon for kostendringen, kunnskaper om varesammensetning, gluteninnhold, næringsinnhold og praktiske ferdigheter. Lokale lag i Norsk Cøliakiforening er en god støtte for medlemmer. Kliniske ernæringsfysiologer finnes ved de fleste større sykehus i Norge. Når diagnosen cøliaki stilles, er det legens ansvar å sørge for at pasienter med cøliaki og dermatitis herpetiformis får betryggende kostveiledning og oppfølging.

Cøliaki er en av de vanligste kroniske sykdommene i den vestlige verden. Sykdommen forekommer hos ca. 1 av 100 personer. Som ved matallergi eller matintoleranse blir pasienter med cøliaki symptomfrie ved å unngå den skadelige komponenten i kosten. Vellykket behandling med glutenfri kost forutsetter at cøliakidiagnosen er riktig, at du har fått tilstrekkelig kostveiledning og at du er motivert for kostendring.

Positive effekter av streng glutenfri kost

Livslang glutenfri kost vil i de aller fleste tilfeller tilhele tarmen, fjerne symptomene, oppheve mangeltilstandene og redusere risikoen for kreftsykdommer. Det er mulig at en streng glutenfri kost beskytter mot utvikling av andre autoimmune sykdommer, men her er det ikke påvist noen tydelig sammenheng. I ulik grad makter pasienter å holde seg til et strengt glutenfritt kosthold. Diettsvikt forekommer hos 20 prosent eller mer av pasientgruppen. Det er gode holdepunkter for at regelmessig oppfølging fra helsetjenesten gir mindre problemer med diettsvikt.

Utfordringen i kostbehandlingen

Du bør få kostveiledning over flere konsultasjoner. Det er viktig at du forstår betydningen av å følge et konsekvent glutenfritt kosthold, selv når du ikke har symptomer fra mage-tarm-kanalen eller ikke har merket bedring etter overgang til glutenfri kost. Mange opplever nytte av å melde seg inn i Norsk Cøliakiforening  for å få tilgang til informasjon og aktiviteter.

Hva består et glutenfritt kosthold av?

26548274

Rene råvarer fra melk, kjøtt, fisk, grønnsaker, poteter, frukt og bær er i utgangspunktet helt fri for gluten. Det er matvaregruppen kornvarer, cerealier, som innsnevres i et glutenfritt kosthold. Når varer av både hvete, rug og bygg er uønsket i kostholdet, må du gjøre bruk av mer uvanlige kornsorter som for eksempel hirse, bokhvete, amarant, quinoa eller teff, og du må bruke mais og ris oftere. Linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og valmuefrø er vanlig i glutenfri kost. Mais-, ris- og potetstivelse eller lyse glutenfrie melblandinger egner seg godt i farser og til jevninger.

Annonse

Den store praktiske utfordringen i kostholdet er å få til et velsmakende og teknisk vellykket brød. Når gluten fjernes fra brøddeigen, mister deigen mye av elastisiteten som tillater at gjæringsgassen hever deigen og samtidig holder brødet sammen. Visse typer stivelse (for eksempel hvetestivelse), fiber eller fortykningsmiddel blir brukt i de glutenfrie melblandingene for å erstatte gluten. Disse melblandingene inneholder mer stivelse enn vanlig brødmel og krever mer væske for å få forklistret all stivelsen under stekingen. Glutenfri brødbaking må læres, noe Norsk Cøliakiforening har tatt konsekvensene av gjennom sine lokale bakekurs for medlemmene.

For dem som ikke baker selv, finnes det glutenfrie alternativer av ferdigbakt brød, kaker, knekkebrød og kjeks fra dagligvarebutikker og fra spesialbutikker. Kvaliteten på ferdigbaksten er varierende. Praktiske opplysninger om utsalgssteder og spisesteder som serverer glutenfri bakst, finnes på Norsk Cøliakiforenings nettside (www.ncf.no).

I starten av kostbehandlingen kan enkelte ha nedsatt toleranse for fet mat, rå grønnsaker, frukt og bær. Mange personer med cøliaki har nedsatt evne til å bryte ned melkesukker (sekundær laktoseintoleranse) før de kommer i gang med en tilfredsstillende diett. De vil ha nytte av å bruke laktoseredusert melk og syrnede melkeprodukter eller helt unngå melk inntil betennelsen i tynntarmen har gått tilbake og laktaseaktiviteten har økt tilstrekkelig. Det er viktig at du kjenner til dette, siden plager på grunn av melkeinntak kan feiltolkes som manglende effekt av kostomleggingen. Melk kan gi urolig mage, men melk er ikke skadelig for personer med cøliaki og gir ingen totteforandringer. De som velger å utelate melk, bør bruke hvitost eller andre kalsiumkilder i sin daglige kost. Pasienter med dermatitis herpetiformis som har økt følsomhet for jod, må ikke overdrive sitt konsum av melk og ost eller saltvannsfisk.

Nivå av gluten i glutenfri kost

Det daglige gluteninntaket hos voksne i Vest-Europa varierer, med et middels inntak beregnet til 13 g. Studier og kostholdsundersøkelser hos personer med cøliaki, viser at 100 mg gliadin, en komponent av gluten, per dag utløser tarmskader, mens 4-34 mg gliadin over år ikke gir tarmskade. Det presiseres at det er tilnærmet umulig å prøve seg frem til en "sikker" mengde gluten i kostholdet. Mengden som tåles, varierer for mye fra person til person og innholdet i matvarer er vanskelig å anslå. Enkelte tåler svært lite gluten før de får symptomer. Disse personene bruker bare matvarer som er såkalt naturlig fri for gluten. Selv om du kan tåle en liten mengde gluten i kosten, anbefales det å ha et glutenfritt kosthold med minst mulig gluten.

Annonse

Vareopplysninger

For å klare å holde seg til en glutenfri kost, må personer med cøliaki vite hvilke matvarer som inneholder gluten eller finne ut sammensetningen på ferdigpakkede matvarer. Det må være offentlig kontroll med at innholdet samsvarer med varemerkingen. Mattilsynet er den instans som best kjenner til nivå av gluten i matvarer og vet hvordan kontrollen med glutenfrie matvarer blir utført.

Mulige glutenkilder

De som bruker glutenfri kost, velger glutenfrie varer ut fra varemerkingen, uten at dette i seg selv er noen garanti mot å få i seg gluten. Gluten kan være skjult i en sammensatt ingrediens eller i en gruppebetegnelse. Matvarer merket med "glutenfri" skal inneholde mindre enn 20 mg gluten/kg, og matvarer merket med "svært lavt gluteninnhold" skal inneholde mindre enn 100 mg gluten/kg. Hvis det er tvil om matvarens sammensetning, må pasienter med cøliaki få nødvendige opplysninger fra produsenten eller la være å bruke varen. Dersom mange tar kontakt med produsenten, vil det forhåpentligvis medføre bedre varemerking. Varen kan også være forurenset av glutenholdig korn eller mel under produksjonen, lagringen eller distribusjonen.

Hvetegluten har et vidt bruksområde i næringsmiddelindustrien, og løselige hveteproteiner blir solgt i Europa uten at innholdet av slike proteiner er deklarert. To hveteproteinprodukter er blitt fjernet fra det europeiske markedet etter påtrykk fra interesseorganisasjonene. Produsenter av glutenfrie varer har et ansvar for at forurensning med skadelige komponenter ikke skjer.

To britiske undersøkelser av byggproteinet hordein i øl og malt konkluderer med at maltdrikker og mat som inneholder malt, ikke egner seg i en glutenfri kost. Andre vil hevde at nivået av skadelige proteiner i øl neppe er høyere enn i hvetestivelse og at inntak av moderate mengder øl kan forsvares. En norsk undersøkelse har antydet at enkelte ølsorter inneholder svært lite skadelig protein, men analysemetoden som ble brukt, er lite egnet til å påvise hordein. Erfaringen er at noen pasienter med cøliaki ser ut til å tåle øl, mens andre ikke gjør det. Eventuelle totteforandringer etter ølinntak er så langt ikke beskrevet. Det er ellers en utbredt misforståelse at øl som er brygget på mais eller ris, er helt glutenfritt. Alt øl blir tilsatt malt og skiller seg lite når det gjelder gluteninnhold. Her finner du en oversikt over glutenfritt øl .

Annonse

Merutgifter til glutenfrie produkter

Glutenfrie spesialvarer koster to til fire ganger mer enn tilsvarende glutenholdige produkter og er ikke alltid tilgjengelige i nærmeste dagligvarebutikk. Pasientene blir etter søknad tilkjent grunnstønad etter ulike satser avhengig av alder og energibehov.

Gir glutenfri kost et fullverdig kosthold?

Glutenfrie melblandinger har større innhold av vitamin- og mineralfattig stivelse og mindre fiberinnhold enn vanlig brødmel. Den ernæringsmessige kvalitet på glutenfri kost har tidligere vært beskrevet som noe redusert i forhold til normalt kosthold. Forskere har funnet redusert vitaminstatus hos langtidsbehandlede pasienter med cøliaki. Forandringene hadde sammenheng med kostholdet. Det er uavklart om et eventuelt lavere fiberinnhold i glutenfri kost har betydning.

Havre i glutenfri kost

Havre

En studie fra Finland med havrespisende pasienter med cøliaki, konkluderer med at voksne tåler havre. To åpne, mindre studier fra Irland og Sverige har vist det samme. En enkelt publisert studie konkluderer med at også barn tåler havre. Praksis for hvordan glutenfri havre innføres i kostholdet til barn, varierer noe fra sykehus til sykehus og er avhengig av behandlende leges erfaring. Så lenge kontrollblodprøvene ikke endrer seg, har man all grunn til å anta at man tolererer glutenfri havre.

Havre inneholder en annen type prolamin (avenin) enn hvete. Mengden prolamin i ren havre er bare fra en tredel til en femdel av det hveten inneholder. Uansett grad av intoleranse mot hvete vil pasientens toleranse for havre derfor være større. Kvaliteten på aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineralstoffer i havre er god, og innholdet av fiber og antioksidanter er gunstig.

Et måltid med havregryn er enkelt å tilberede, og dette er mat som inngår i det «vanlige» norske kostholdet. Havregryn egner seg godt i glutenfritt bakverk eller frokostblandinger. Et velkjent problem er at vanlige havreprodukter ofte er forurenset med andre kornslag. Det anbefales derfor at personer med cøliaki kun spiser spesialprodusert og rentestet havre.

Oppfølging ved cøliaki

Inntil nylig har behovet for mikronæringsstoffer vært vurdert som dekket gjennom en konsekvent glutenfri kost. Med unntak av tran, er kosttilskudd til voksne ikke blitt anbefalt rutinemessig med mindre det ble påvist mangler.

Nyere dokumentasjon antyder at pasientene trenger oppfølging med henblikk på måltidenes sammensetning og at status for næringsstoffer må følges opp.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om cøliaki!

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Cøliaki . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Størdal K, Kahrs C, Holm HK. Cøliaki hos barn. Generell veileder i pediatri, 01.01.2020. www.helsebiblioteket.no
  2. Ludvigsson JF, Leffler DA, Bai JC, et al. The Oslo definitions for coeliac disease and related terms. Gut. 2013;62:43–52.PMID: 22345659 PubMed
  3. Rubin JE, Crowe SE. Celiac disease. Ann Intern Med. 2020;172(1):ITC1-ITC16. PMID: 31905394 PubMed
  4. Lebwohl B, Ludvigsson JF, Green PH. Celiac disease and non-celiac gluten sensitivity. BMJ 2015; 351: h4347. PMID: 26438584. PubMed
  5. Lebwohl B, Sanders DS, Green PHR. Coeliac disease. Lancet 2018; 392 (10115): 70-81. PMID: 28760445. PubMed
  6. Kelly CP, Bai JC, Liu E, Leffler DA. Advances in diagnosis and management of celiac disease. Gastroenterology. 2015 May; 148(6): 1175–1186. . doi:10.1053/j.gastro.2015.01.044 DOI
  7. Ludvigsson JF, Rubio-Tapia A, van Dyke CT, et al. Increasing incidence of celiac disease in a North American population. Am J Gastroenterol. 2013;108:818–24.
  8. Størdal K, Bakken IJ, Surén P et al. Epidemiology of coeliac disease and comorbidity in Norwegian children. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2013; 57: 467 – 71. PMID: 23863325 PubMed
  9. Liu E, et al. Risk of pediatric celiac disease according to HLA haplotype and country. N EnglJ Med 2014; 371: 42. doi:10.1056/NEJMoa1313977 DOI
  10. Myléus A, Ivarsson A, Webb C, et al. Celiac disease revealed in 3% of Swedish 12-year-olds born during an epidemic. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2009 Aug;49(2):170-6. PMID: 19516192. PubMed
  11. Silano M, Agostoni C, Sanz Y, et al. Infant feeding and risk of developing celiac disease: a systematic review. BMJ Open. 2016 Jan 25;6(1):e009163. pmid: 26810996. PubMed
  12. Kahrs CR, Chuda K, Tapia G, et al. Enterovirus as trigger of coeliac disease: nested case-control study within prospective birth cohort. BMJ 2019; 364: I231. pmid:30760441 PubMed
  13. Singh P, Arora S, Lal S, et al. Risk of celiac disease in the first- and second-degree relatives of patients with celiac disease: a systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol, 29 September 2015 . doi:10.1038/ajg.2015.296 DOI
  14. Wijarnpreecha K, Lou S, Panjawatanan P et al. Cigarette smoking and risk of celiac disease: A systematic review and meta-analysis. United European Gastroenterol J 2018; 6: 1285-93. pmid:30386601 PubMed
  15. Szajewska H, Shamir R, Mearin L et al. Gluten Introduction and the Risk of Coeliac Disease: A Position Paper by the European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2016; 62: 507-13. pmid:26815017 PubMed
  16. Lund-Blix NA, Mårild K, Tapia G et al. Gluten Intake in Early Childhood and Risk of Celiac Disease in Childhood: A Nationwide Cohort Study. Am J Gastroenterol 2019; 114: 1299-1306. pmid:31343439 PubMed
  17. Husby S, Koletzko S, Korponay-Szabó IR, et al. European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition Guidelines for Diagnosing Coeliac Disease 2020. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2019 Oct 17. www.espghan.org
  18. Al-Toma A, Volta U, Auricchio R, et al. European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD) guideline for coeliac disease and other gluten-related disorders. United European Gastroenterology Journal. 2019;7(5):583-613. PMID: 31210940. PubMed
  19. Andrén Aronsson C, Lee HS, Hård Af Segerstad EM et al. Association of Gluten Intake During the First 5 Years of Life With Incidence of Celiac Disease Autoimmunity and Celiac Disease Among Children at Increased Risk. JAMA 2019; 322: 514-23. pmid:31408136 PubMed
  20. Rubio-Tapia A, Hill ID, Semrad C, Kelly CP, Lebwohl B. American College of Gastroenterology Guidelines Update: Diagnosis and Management of Celiac Disease. Am J Gastroenterol. 2023;118(1):59-76. PubMed
  21. Penny HA, Raju SA, Lau MS, et al. Accuracy of a no-biopsy approach for the diagnosis of coeliac disease across different adult cohorts. Gut 2021; 70: 876. PMID: 33139268 PubMed
  22. Cristofori F, Fontana C, Magista A, et al. Increased prevalence of celiac disease among pediatric patients with irritable bowel syndrome. A 6-year prospective chort study. JAMA Pediatr 2014. doi:10.1001/jamapediatrics.2013.4984 DOI
  23. Carroccio A, Mansueto P, Iacono G, et al. Non-celiac wheat sensitivity diagnosed by double-blind placebo-controlled challenge: Exploring a new clinical entity. Am J Gastroenterol, 24 July 2012. doi:10.1038/ajg.2012.236 DOI
  24. Therrien A, Kelly CP. Coeliac disease. BMJ Best Practice, last updated 20 Oct 2020. bestpractice.bmj.com
  25. Goel G, Tye-Din JA, Qiao S-W, et al. Cytokine release and gastrointestinal symptoms after gluten challenge in celiac disease. Science Advances 07 Aug 2019 . advances.sciencemag.org
  26. Hadjivassiliou M, Sanders DS, Grünewald RA, et al. Gluten sensitivity: from gut to brain. Lancet Neurol 2010; 9: 318-30. PubMed
  27. Kelly CP. Diagnosis of celiac disease in adults. UpToDate, last updated Apr 07, 2022. UpToDate
  28. Castillo NE, Theethira TG, Leffler DA. The present and the future in the diagnosis and management of celiac disease. Gastroenterol. Rep. (2015) 3 (1): 3-11.
  29. Lionetti E, Castellaneta S, Francavilla R, et al. Introduction of gluten, HLA status, and the risk of celiac disease in children. N Engl J Med 2014;371:1295-1303. New England Journal of Medicine
  30. Vriezinga SL, Auricchio R, Bravi E, et al. Randomized feeding intervention in infants at high risk for celiac disease. N Engl J Med 2014;371:1304-1315 New England Journal of Medicine
  31. Sultan AA, Crooks CJ, Card T, et al. Causes of death in people with coeliac disease in England compared with the general population: a competing risk analysis. Gut. Published Online First 24 October 2014 . doi:10.1136/gutjnl-2014-308285 DOI
  32. Rokkas T, Niv Y. The role of video capsule endoscopy in the diagnosis of celiac disease: a meta-analysis. Eur J Gastroenterol Hepatol. 2012;24:303–8.
  33. Schuppan D, Mäki M, Lundin KEA, et al. A Randomized Trial of a Transglutaminase 2 Inhibitor for Celiac Disease. N Engl J Med. 2021;385(1):35-45. doi:10.1056/NEJMoa2032441 DOI
  34. Jabri B. Transglutaminase 2 Inhibition for Prevention of Mucosal Damage in Celiac Disease. N Engl J Med. 2021 Jul 1;385(1):76-77. doi: 10.1056/NEJMe2107502.
  35. Ilus T, Kaukinen K, Virta LJ, et al. Incidence of malignancies in diagnosed celiac patients. Am J Gastroenterol 2014; 109(9): 1471-77. PubMed
  36. Lebwohl B, Granath F, Ekbom A, et al. Mucosal healing and risk for lymphoproliferative malignancy in celiac disease: a population-based cohort study. Ann Intern Med 2013;159(3):169-175. doi:10.7326/0003-4819-159-3-201308060-00006 DOI
  37. Mirza F, Canalis E. Management of endocrine disease: Secondary osteoporosis: pathophysiology and management. Eur J Endocrinol. 2015;173(3):R131-R151. PMID: 25971649 PubMed
  38. Dhalwani NN, West J, Sultan AA, et al. Women with celiac disease present with fertility problems no more often than women in the general population. Gastroenterology. 2014 Dec;147(6):1267-74. PubMed
  39. Wierdsma NJ, van Bokhorst-de van der Schueren MA, Berkenpas M, et al. Vitamin and mineral deficiencies are highly prevalent in newly diagnosed celiac disease patients. Nutrients. 2013;5:3975–92.
  40. Thawani SP, Brannagan TH, Lebwohl B, et al. Risk of neuropathy among 28 232 patients with biopsy-verified Celiac disease . JAMA Neurology 2015. doi:10.1001/jamaneurol.2015.0475 DOI
  41. Evans KE, Leeds JS, Morley S et.al. Pancreatic insufficiency in adult celiac disease: do patients require long-term enzyme supplementation?. Dig Dis Sci 2010; 55: 2999-3004. PubMed
  42. Quarpong W, Card TR, West J, Solaymani-Dodaran M, Logan RF, Grainge MJ. Mortality in people with coeliac disease: Long-term follow-up from a Scottish cohort. United European Gastroenterol J. 2019;7(3):377-387. PMID: 31019706. PubMed
  43. Lebwohl B, Green PHR, Söderling J, Roelstraete B, Ludvigsson JF. Association Between Celiac Disease and Mortality Risk in a Swedish Population. JAMA. 2020;323(13):1277-1285. PubMed
  44. Pekki H, Kurppa K, Mäki M, et al. Predictors and significance of incomplete mucosal recovery in celiac disease after 1 year on a gluten-free diet. Am J Gastroenterol. 2015;110(7):1078-1085. PubMed
  45. Sultan AA, Tata LJ, Fleming KM, et al. Pregnancy complications and adverse birth outcomes among women with celiac disease. Am J Gastroenterol. 2014;109:1653-1661. PubMed
  46. Fagrådet i Norsk Cøliakiforening. Retningslinjer - cøliaki, 2017. www.ncf.no
Annonse
Annonse