Informasjon

Asperger syndrom

Asperger syndrom gir seg vanligvis tilkjenne fra rundt treårsalderen, men en må som regel vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose.

illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er Asperger syndrom?

Asperger syndrom er en nevropsykoogisk utviklingsforstyrrelse karakterisert ved alvorlig og vedvarende forstyrrelser i tre symptomdomener:

  • Sosial interaksjon med andre
  • Avvik i kommunikasjon og språk
  • Atferdsmønster som er begrenset og/eller stereotypt

Tilstanden hører inn under autismespekterforstyrrelsene ("autism spectrum disorders"), også kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Asperger syndrom blir ofte sett på som en høyt fungerende form for autisme.

Varierende diagnostiske definisjoner gjør at forekomsten i ulike studier er svært forskjellig. Antall tilfeller oppgis til å være alt fra 1 per 250 barn til 1 per 10.000 barn. Asperger syndrom oppgis å være sjeldnere enn barneautisme. Tilstanden er 3-10 ganger hyppigere hos gutter enn jenter.

Årsaker

Årsakene til Asperger syndrom er ukjent, men de antas å være felles med autisme. Forskerne tror at arvelige mekanismer har stor betydning. Ca. halvparten av pasientene har en førstegradsslektning med Asperger syndrom eller autistiske trekk.

Symptomer

Disse barna utvikler språk slik at de kan samtale med andre innen milepælene for de tre første leveårene. Grammatikk og ordsammensetning er velutviklet, mens språkforståelse er nedsatt. Barna har forstyrret sosialt samspill og kontaktvansker med andre, som ved barneautisme. De frembyr også innsnevret gjentakende stereotyp atferd og interessefelt som ved barneautisme. Ofte har de nedsatt ferdighet i grovmotorikk og koordinasjon. De kan i mange tilfeller ha fremragende hukommelse, god evne til å lære utenat og ofte svært godt utviklede ferdigheter knyttet til spesielle interessefelter. Det kan foreligge lærevansker på andre områder. De løser evneprøver på et nivå som er normalt for sitt alderstrinn.

Forløp

Tilstanden blir som regel tydelig etter tre-års alderen. Symptomene er innenfor de samme områdene som ved autisme, men framstår ofte noe ulikt. Enkelte særtrekk, f.eks monotone interesser, problemer med sosiale interaksjoner og klumsete motorikk blir mer fremtredende hos de med høyt funksjonsnivå. Personer med Asperger syndrom har som regel en eller noen få interesser som opptar dem i høy grad, og som kan gå ut over øvrig livsutfoldelse.

De har ofte manglende eller begrenset evne til å sette seg inn i andres følelser og reaksjonsmåter. Dette kan føre til dårlig forståelse av sosiale situasjoner og normer. Mens "normale" barn vil tilegne seg en forståelse av hvordan andre mennesker tenker og reagerer i en gitt situasjon, vil dette som regel være vanskelig for barn med Asperger syndrom. Dette kan lett føre til misforståelser og dermed feil eller uventa reaksjoner. De har problemer med å inngå gjensidige vennskap. Barna fungerer ofte forholdsvis godt innad i familien. Endring i dagliglivets rutiner, f.eks flytting og reiser, kan ofte virke svært stressende og forsterke symptomene.

Kroppsspråket til barna med Asperger kan være dårlig utviklet, og kan da også være upassende. Intellektuelle evner kan være høyt utviklet, og enkelte personer med Asperger syndrom blir svært dyktige innen vitenskapsområder hvor sosiale ferdigheter har mindre betydning. I motsetning til ved autisme kan språket være forholdsvis normalt. Ved nærmere undersøkelse er språket imidlertid ofte pedantisk, konkret og med en spesiell intonasjon og rytme. Mange har manglende evne til å forstå og bruke språkets undertoner. Overfølsomhet eller manglende respons på sensoriske stimuli, som f.eks berøring, lyd, lukt, smak, smerte og temperatur er vanlig.

De aller fleste med Asperger syndrom har IQ over 70 (i motsetning til personer med autisme). Mange av Asperger-barna fyller også kriteriene for ADHD. En stor andel har tvangslidelser og tics, inntil 20% oppfyller kriteriene for Tourettes syndrom. Stemningslidelser forekommer hyppig.

Diagnostikk

Kroppslige sykdommer kan opptre sammen med Asperger syndrom, og det er viktig med grundig medisinsk og nevrologisk utredning. Hørselsundersøkelse og synsundersøkelse hører også med. Psykologisk testing, kartlegging av sosial utvikling, språkutvikling, utvikling av lekeatferd og interesser står sentralt i utredningen. Som regel vurderes barnet av flere spesialister, blant annet øyelege og øre-nese-halslege. Videre utredning med kromosomundersøkelse, blodprøver, eventuelt CT eller MR, EEG og spinalvæskeundersøkelse er aktuelt hos noen.

Barnet henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk helsetjeneste så snart det er mistanke om en utviklingsforstyrrelse. Utredningen er en spesialistoppgave.

Behandling

Behandlingsmålene avhenger av barnets alder, og det enkelte barns spesielle behov. Tilrettelegging er nødvendig for å:

  • Stimulere til læring av kommunikative ferdigheter/språk
  • Bygge på og videreutvikle sterke sider
  • Motvirke skjevutvikling ved å lære hensiktsmessige kommunikasjonsformer
  • Forhindre tap av ferdigheter
  • Behandle andre sykdommer - f.eks. epilepsi
  • Sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte (rettigheter)
  • Være oppmerksom på andre barn i familien

Tidlig diagnose og igangsetting av tiltak er viktig - det kan utsette ytterligere tap av ferdigheter og hindre ytterligere skjevutvikling. Det finnes ingen helbredende behandling. Opptrening til selvstendighet og selvhjelp etterstrebes. Det er hensiktsmessig å utnytte barnets pedantiske tilbøyeligheter i behandlingen. Innlæring av "atferdsregler" kan i noen grad forebygge sosiale vansker. Medikamentell behandling kan være nyttig i behandlingen av tilleggsplager.

Medikamenter?

Det er ingen generell indikasjon for medikamentell behandling. Medikamenter kan forsøkes for å mildne eventuelle tilleggsplager som søvnvansker, depresjon, hyperaktivitet, oppmerksomhetsproblemer eller atferdsforstyrrelser. Medikamenter er aldri aktuelt som eneste behandling. Aktuelle medikamenter er sovemidler, antidepressiva, klomipramin, nevroleptika (mot forvirringstilstander og psykotiske episoder), sentralstimulerende legemidler (svekket oppmerksomhet). Betablokkere bør forsøkes før nevroleptika ved angst, aggresjon og selvdestruktiv atferd.

Annen behandling

Opptrening (habilitering) av barnet krever et livslangt opplegg med opplæring, arbeid, fritid og bolig. Barnepsykiater eller pediater (habiliteringstjenesten) har ansvar for å drøfte diagnose, prognose og behandling med foreldre. Det kan være aktuelt å tilby søsken psykososial hjelp og støtte. Eventuell epilepsi, syns-, hørselsdefekter og andre medisinske lidelser henvises til relevant spesialist. Det kan være aktuelt å tilby familien genetisk veiledning. Formidling av opplysninger om interesseorganisasjon er viktig.

Prognose

Mange med Asperger syndrom utvikler depresjon i ungdomsårene, og selvmord forekommer. Det finnes ingen behandling for den grunnleggende tilstanden. Den sosiale prognosen ved Asperger syndrom er gjennomgående bedre enn ved barneautisme. Omtrent halvparten får en relativt problemfri voksentilværelse, mange gifter seg og noen gjør akademisk karriere.

Vil du vite mer?