Informasjon

Asperger syndrom

Asperger syndrom gir seg vanligvis tilkjenne fra rundt treårsalderen ved problemer med samspill med andre mennesker og begrenset, repeterende atferd og interesser.

Temaside om Korona

Hva er Asperger syndrom?

Asperger syndrom er en autismespekterforstyrrelse ("autism spectrum disorders", ASD) karakterisert ved:

  • Forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster
  • Begrenset og/eller stereotype interesser, aktiviteter og atferdsmønster

ASD kan deles inn etter alvorlighetsgrad, Asperger syndrom er en mild form for autisme. Personer med Asperger syndrom har vanligvis gode læringsevner, gjerne normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse.

Varierende diagnostiske definisjoner gjør at forekomsten i ulike studier varierer mye. Antall tilfeller oppgis til å være alt fra 1 per 250 barn til 1 per 10 000 barn. I Norge antas samlet forekomst av alle typer av autismespekterforstyrrelse å være mellom 3 til 10 per 1000 barn.

Internasjonalt er ekspertene noe uenige i om diagnosen Asperger syndrom skal opprettholdes. Diagnosene Asperger syndrom og høytfungerende autist overlapper, men vi er usikre på i hvor stor grad. Asperger syndrom er allikevel fortsatt mye brukt.

Årsaker til Asperger

Årsakene er ufullstendig kartlagt. Genetiske faktorer har stor betydning, både arvelige og tilfeldige. Rundt halvparten har en førstegradsslektning med en autismespekterforstyrrelse eller autistiske trekk. En rekke miljøfaktorer er satt i sammenheng med utvikling av autismespekterforstyrrelser, men enkeltfaktorer er ikke påvist og årsaksforholdene er ikke kjent.

Symptomer på Asperger

Barn med Asperger kjennetegnes gjerne ved monotone interesser, problemer med sosiale interaksjoner og eventuelt klumsete motorikk. De løser evneprøver på et nivå som er normalt for sitt alderstrinn.

Som barn utvikles språk innen milepælene for de tre første leveårene. Grammatikk og ordsammensetning er ofte velutviklet, men kan oppleves som nedsatt som følge av kontaktvansker med andre og forstyrret sosialt samspill. Ved nærmere undersøkelse er språket imidlertid ofte pedantisk, konkret og med en spesiell intonasjon og rytme. Mange har manglende evne til å forstå og bruke språkets undertoner. Kroppsspråket er gjerne mindre utviklet og kan oppleves som redusert eller fraværende. 

Evnen til å sette seg inn i andres følelser og reaksjonsmåter mangler eller er begrenset. Dette fører til dårlig forståelse av sosiale situasjoner og normer. Mens andre barn tilegner seg en forståelse av hvordan andre mennesker tenker og reagerer i en gitt situasjon, vil dette som regel være vanskelig for et barn med Asperger syndrom. Dette kan lett føre til misforståelser og derav uventede eller upassende reaksjoner. Det oppstår gjerne problemer med å inngå gjensidige vennskap.

Personer med Asperger syndrom har som regel en eller få interesser som opptar dem i høy grad, og som kan gå ut over øvrig livsutfoldelse. Det er ikke uvanlig at barnet har fremragende hukommelse, god evne til å lære utenat og godt utviklede ferdigheter knyttet til sine spesielle interessefelter. Det kan foreligge lærevansker på andre områder. 

Grovmotorikk og koordinasjon kan være nedsatt. Overfølsomhet eller redusert respons på sensoriske stimuli, slik som berøring, lyd, lukt, smak, smerte og temperatur er vanlig.

Forløpet av Asperger

Høytfungerende autisme og Aspergers syndrom oppdages gjerne senere enn andre mer alvorlige former for autisme som i mange tilfeller kan gjenkjennes rundt to års alder. Tilstanden kan hos noen først bli tydelig rundt puberteten.

Barnet fungerer ofte forholdsvis godt innad i familien, mens endring i dagliglivets rutiner, slik som flytting og reiser, kan virke svært stressende og gi overbelastningssymptomer, for eksempel et raseriutbrudd.

Ungdomstidens omveltninger inkludert skifter i sosial atferd og kommunikasjon oppleves gjerne særlig utfordrende for personer med Asperger, og risikoen for å bli deprimert er økt. Intellektuelle evner kan være høyt utviklet, og enkelte blir svært dyktige innen vitenskapsområder. 

Mange med Asperger fyller også kriteriene for ADHD. En stor andel har tvangslidelser og tics, inntil 20% oppfyller kriteriene for Tourettes syndrom. Stemningslidelser forekommer hyppig.

Diagnostikk av Asperger

Barnet henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk helsetjeneste, eventuelt habiliteringstjenesten så snart det er mistanke om en utviklingsforstyrrelse. Utredningen er en spesialistoppgave. Spesialisthelsetjenesten vil være ulikt organisert i de ulike landsdelene, og det er opprettet regionale fagmiljø med oversikt over tilbudet ved autismesekterlidelser i alle helseregioner. 

Andre sykdommer kan opptre sammen med Asperger syndrom, og det er viktig med grundig medisinsk, nevrologisk og psykiatrisk utredning. Hørselsundersøkelse og synsundersøkelse hører også med. Kartlegging av barents utvikling, atferd og kognitive funksjon står sentralt i utredningen. Observasjon og standardiserte intervju er viktig verktøy i utredningen. I noen tilfeller må barnet vurderes av flere spesialister, blant annet barnelege, øyelege eller øre-nese-halslege. Videre utredning med kromosomundersøkelse, blodprøver, eventuelt MR, EEG og spinalvæskeundersøkelse er aktuelt hos noen.

Behandling av Asperger

Behandlingsmålene avhenger av barnets alder, og det enkelte barns spesielle behov. Viktige mål vil være å:

  • Stimulere til læring av kommunikative ferdigheter/språk
  • Bygge på og videreutvikle sterke sider
  • Motvirke skjevutvikling ved å lære hensiktsmessige kommunikasjonsformer
  • Forhindre tap av ferdigheter
  • Behandle andre sykdommer - f.eks. epilepsi
  • Sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte (rettigheter)
  • Være oppmerksom på andre barn i familien

Det finnes ingen helbredende behandling. Imidlertid er tidlig diagnose og igangsetting av tiltak viktig - det kan utsette ytterligere tap av ferdigheter og hindre ytterligere skjevutvikling. Opptrening til selvstendighet og selvhjelp etterstrebes. Det er hensiktsmessig å utnytte barnets pedantiske tilbøyeligheter i behandlingen. Innlæring av "atferdsregler" kan i noen grad forebygge sosiale vansker. 

Medikamenter

Det er ingen generell indikasjon for medikamentell behandling. Medikamenter kan forsøkes for å mildne eventuelle tilleggsplager som søvnvansker, depresjon, hyperaktivitet, oppmerksomhetsproblemer eller atferdsforstyrrelser. Medikamenter er aldri aktuelt som eneste behandling. Aktuelle medikamenter kan være sovemidler, antidepressiva, nevroleptika (ved selvskadende atferd, aggresjon), sentralstimulerende legemidler (ved oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet). 

Annen behandling

Opptrening (habilitering) av barnet krever et livslangt opplegg med opplæring, arbeid, fritid og bolig. Barnepsykiater eller pediater (habiliteringstjenesten) har ansvar for å drøfte diagnose, prognose og behandling med foreldre. Det kan være aktuelt å tilby søsken hjelp og støtte. Eventuell epilepsi, syns-, hørselsdefekter og andre medisinske lidelser henvises til relevant spesialist. Det kan være aktuelt å tilby familien genetisk veiledning. Å gjøre familien oppmerksom på interesseorganisasjon er viktig.

Prognosen ved Asperger

Det finnes ingen behandling for den grunnleggende tilstanden. Fremtidsutsiktene ved Asperger syndrom er gjennomgående mye bedre enn ved alvorligere former for autisme. Omtrent halvparten får en relativt problemfri voksentilværelse, mange gifter seg og noen gjør akademisk karriere. Risikoen for å utvikle depresjon eller å begå selvmord i ungdomsårene er økt. 

Vil du vite mer?