Aspergers syndrom

Hva er Aspergers syndrom?

Aspergers syndrom tilhører en gruppe psykiske tilstander som omtales som autismespekterforstyrrelser ("autism spectrum disorders", ASD), karakterisert ved:

• Forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster
• Begrenset og/eller stereotype interesser, aktiviteter og atferdsmønster

Autismespekterforstyrrelser kan deles inn etter alvorlighetsgrad. Aspergers syndrom regnes som en mild form for autismespekterforstyrrelse. Personer med Aspergers syndrom har vanligvis gode læringsevner, gjerne normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse.

Varierende diagnostiske definisjoner gjør at forekomsten i ulike studier varierer mye. Antall tilfeller oppgis til å være alt fra 1 per 250 barn til 1 per 10 000 barn. I Norge antas samlet forekomst av alle typer av autismespekterforstyrrelse å være mellom 3 til 10 per 1000 barn.

Diagnosenavnet Aspergers syndrom er i ferd med å fases ut. I ny versjon av diagnosesystemet ICD (International classification of diseases-11 ) er Aspergers syndrom ikke lenger en egen diagnose, men hører inn under autismespekterforstyrrelsene. I Norge brukes det fremdeles ICD-10, der Aspergers syndrom har en egen kode. Det er én av grunnene hvorfor diagnosenavnet fortsatt er mye brukt.

Årsaker

Årsakene er ufullstendig kartlagt. Genetiske faktorer har stor betydning. Det er funnet vanlige genvarianter som henger sammen med autismespekterdiagnoser og særlig Aspergers syndrom. Det dreier seg om deler av arvematerialet som varierer i befolkningen (såkalte SNPer – vanlige varianter) og som er med på å gjøre folk forskjellige. Slike varianter er gjerne er arvelige.

Også en rekke miljøfaktorer er satt i sammenheng med utvikling av autismespekterforstyrrelser, men enkeltfaktorer er ikke påvist, og årsaksforholdene er ikke kjent.

Symptomer

Barn med Aspergers syndrom kjennetegnes gjerne ved ensidige interesser, problemer med sosiale interaksjoner og eventuelt klumsete motorikk. Men de løser evneprøver på et nivå som er normalt for sitt alderstrinn.

Som barn utvikles språk innen milepælene for de tre første leveårene. Grammatikk og ordsammensetning er ofte velutviklet, men kan oppleves som nedsatt som følge av kontaktvansker med andre og forstyrret sosialt samspill. Ved nærmere undersøkelse er språket imidlertid ofte pedantisk, konkret og med en spesiell intonasjon og rytme. Mange har manglende evne til å forstå og bruke språkets undertoner. Kroppsspråket er gjerne mindre utviklet og kan oppleves som redusert eller fraværende. 

Evnen til å sette seg inn i andres følelser og reaksjonsmåter mangler eller er begrenset. Dette fører til dårlig forståelse av sosiale situasjoner og normer. Mens andre barn tilegner seg en forståelse av hvordan andre mennesker tenker og reagerer i en gitt situasjon, vil dette som regel være vanskelig for et barn med Aspergers syndrom. Dette kan lett føre til misforståelser og derav uventede eller upassende reaksjoner. Det kan oppstå problemer med å inngå gjensidige vennskap.

Personer med Aspergers syndrom har som regel en eller få interesser som opptar dem i høy grad, og som kan gå ut over øvrig livsutfoldelse. Det er ikke uvanlig at barnet har avært god hukommelse, god evne til å lære utenat og godt utviklede ferdigheter knyttet til sine spesielle interessefelter. Det kan foreligge lærevansker på andre områder. 

Grovmotorikk og koordinasjon kan være nedsatt. Overfølsomhet eller redusert respons på sensoriske stimuli, slik som berøring, lyd, lukt, smak, smerte og temperatur er vanlig.

Forløpet

Høytfungerende autisme og Aspergers syndrom oppdages gjerne senere enn andre mer alvorlige former for autismespekterforstyrrelser, som i mange tilfeller kan gjenkjennes rundt to års alder. Tilstanden kan hos noen først bli tydelig rundt puberteten.

Barnet fungerer ofte forholdsvis godt innad i familien, mens endring i dagliglivets rutiner, slik som flytting og reiser, kan virke stressende og gi overbelastningssymptomer, for eksempel et raseriutbrudd.

Ungdomstidens omveltninger inkludert skifter i sosial atferd og kommunikasjon, oppleves gjerne særlig utfordrende for personer med Aspergers syndrom, og risikoen for å bli deprimert er økt. Intellektuelle evner kan være høyt utviklet, og enkelte blir svært dyktige innen vitenskapsområder. 

Mange med Aspergers syndrom fyller også kriteriene for ADHD. Noen har tvangslidelser og tics, inntil 20 % oppfyller kriteriene for Tourettes syndrom. Stemningslidelser forekommer hyppig.

Diagnostikk

Ved mistanke om tilstanden kan lege henvise barnet til barne- og ungdomspsykiatrisk helsetjeneste, eventuelt habiliteringstjenesten. Utredningen er en spesialistoppgave. Spesialisthelsetjenesten vil være ulikt organisert i de ulike landsdelene. Det er opprettet regionale fagmiljø med oversikt over tilbudet ved autismespekterforstyrrelse i alle helseregioner. 

Andre sykdommer kan opptre sammen med Aspergers syndrom, og det er viktig med grundig medisinsk, nevrologisk og psykiatrisk utredning. Hørselsundersøkelse og synsundersøkelse hører også med. Kartlegging av barnets utvikling, atferd og kognitive funksjon står sentralt i utredningen. Observasjon og standardiserte intervju er viktige verktøy i utredningen. I noen tilfeller må barnet vurderes av flere spesialister, blant annet barnelege, øyelege eller øre-nese-halslege. Videre utredning med kromosomundersøkelse, blodprøver, eventuelt MR, EEG og spinalvæskeundersøkelse er aktuelt hos noen.

Behandling

Behandlingsmålene avhenger av barnets alder, og det enkelte barns spesielle behov. Viktige mål vil være å:

• Stimulere til læring av ferdigheter innen kommunikasjon/språk
• Bygge på og videreutvikle sterke sider
• Motvirke skjevutvikling ved å lære hensiktsmessige kommunikasjonsformer
• Forhindre tap av ferdigheter
• Behandle andre samtidige sykdommer 
• Sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte (rettigheter)
• Være oppmerksom på andre barn i familien

Det finnes ingen helbredende behandling. Imidlertid er tidlig diagnose og igangsetting av tiltak viktig - det kan utsette ytterligere tap av ferdigheter og hindre ytterligere skjevutvikling. Opptrening til selvstendighet og selvhjelp etterstrebes. Det er hensiktsmessig å utnytte barnets pedantiske tilbøyeligheter i behandlingen. Innlæring av "atferdsregler" kan i noen grad forebygge sosiale vansker. 

Prognose

Det finnes ingen helbredende behandling for den grunnleggende tilstanden. Fremtidsutsiktene ved Aspergers syndrom er gjennomgående mye bedre enn ved alvorligere former for autismespekterforstyrrelse. Omtrent halvparten får en relativt problemfri voksentilværelse, mange gifter seg og noen gjør akademisk karriere.