Informasjon

Barneautisme - en oversikt

Autismespekterforstyrrelser er utviklingsforstyrrelser som vanligvis debuterer før tre års alder. Tilstandene kan graderes etter alvorlighetsgrad. Barneautisme er en alvorlig form og rammer gutter oftere enn jenter.

Temaside om Korona

Hva er autisme?

Autisme omtales av fagpersoner som en nevroutviklingsforstyrrelse. Nevroutviklingsforstyrrelser oppstår i barndommen og er funksjonsvansker eller forsinket utvikling av funksjoner sterkt knyttet til modning av sentralnervesystemet. Andre nevroutviklingsforstyrrelser er ADHD og Tourettes syndrom.

Autismespekterforstyrrelser/autismespekterdiagnoser (autism spectrum disorder, ASD) er samlebetegnelsen på ulike varianter av autisme og kan inndeles etter alvorlighetsgrad. Barneautisme er en undergruppe med alvorlige funksjonsvansker definert ved det internasjonale diagnosesystemet ICD-10. I dag benyttes i større grad diagnosesystemene DSM-5 og ICD-11, og her inngår ikke lenger barneautisme som en diagnose. I denne artikkelen omtales barneautisme, eller det som i nyere diagnosesystem omtales som alvorligere grader av autisme.

Funksjonsvanskene innebærer atferd som avviker i forhold til barnets mentale alder og ses på tre hovedområder:

  • Uvanlig sosialt gjensidig samspill
  • Uvanlig kommunikasjonsmønster
  • Begrenset, gjentakende atferdsmønster, interesser eller aktiviteter

Unormal utvikling foreligger i tidlig barndom, og kan ofte oppdages før ett års alder, men blir hos en del oppdaget først senere. 

Det kan foreligge forsinket språkutvikling, og ett av fire barn med tilstanden mister tidligere oppnådde språkferdigheter.

Forekomst

Det anslås i Norge at omkring ett av tusen barn har en alvorlig autismespekterforstyrrelse. I hele den vestlige verden ser det ut til at det har vært en økning i forekomsten av autisme de siste årene, men forskerne er usikre på om det er en reell økning. Kanskje er forklaringen at vi har blitt flinkere til å oppdage autistiske barn, har bedre diagnoseverktøy og at nye underkategorier er inkludert i autismespekteret.

Autisme forekommer omtrent fire ganger så hyppig blant gutter sammenlignet med jenter. Det er også blant gutter den tilsynelatende økningen har vært størst.

Årsaker

Det finnes ikke én enkelt årsak til autisme. Genetiske faktorer spiller imidlertid en stor rolle, og autisme er langt hyppigere hos begge av eneggede tvillinger enn hos bare en. Det er funnet flere genvarianter som henger sammen med autisme. Sannsynligvis er årsakene sammensatte og varierende fra barn til barn.

Forskere mener i dag at hovedforklaringen er forandringer i hjernen. Det er særlig området kalt det limbiske system, som er vist å ha forandringer. Det limbiske system spiller en viktig rolle i sosial atferd og språk, de egenskapene som svikter hos disse barna. Vi vet ikke hvorfor disse forandringene i hjernen oppstår. 

Man leter også etter forklaringer i miljøet rundt oss. Noen av flere forskningstema er om bakteriefloraen i tarmen (mikrobiomet) eller kostholdsfaktorer har en betydning. Det har over mange år vært diskutert hvorvidt kostfaktorer er av betydning, men det foreligger fortsatt ingen forskning av tilfredsstillende kvalitet som viser at diettbehandling har en generell effekt ved autisme.

Når bør foreldrene søke medisinsk hjelp?

Autisme oppdages først og fremst ved at foreldrene synes at barnet utvikler seg seint, hos noen barn ses tilbakegang i utviklingen eller at barnet har lite interesse for variert lek eller andre mennesker. Noen ganger opplever foreldrene det som at noe ikke stemmer med barnet, men at det er vanskelig å sette ord på hva. Tegnene opptrer vanligvis i ett til to års alderen. Diagnosen kan stilles i to til tre års alderen.

Hvis barnet ikke kommuniserer, ikke leker med eller forholder seg til andre, synes å være i sin egen verden, er uberegnelig og i dårlig humør, har vansker med å snakke eller å forstå det som blir sagt, og utfører gjentatte og tvangspregede vaner eller ritualer, bør du ta kontakt med helsesøster eller lege for å avklare om årsaken kan være autisme. Hvis du mistenker at barnet ditt har autisme, bør du ikke vente med å ta kontakt med helsepersonell. Tidlig diagnose og behandling ser ut til å bedre utsiktene til barnet. 

Ved mistanke om autisme henvises barnet til videre utredning ved barnepsykiatrisk poliklinikk, habiliteringstjenesten for barn eller til barnelege. 

Diagnosen

Utredningen forutsetter et tett samarbeid mellom ulike faggrupper. En autismediagnose er beskrivende og stilles på bakgrunn av en helhetsvurdering av symptomer, utviklingshistorie, observasjon av barnet, standardiserte intervju og evnetester. Det finnes ingen blodprøver eller bildeundersøkelser som bekrefter diagnosen.

Legen må utelukke at barnet ditt har en tilstand som kan ligne på barneautisme. Barnet kan ha alvorlig nedsatte intellektuelle evner. Mange har en ujevn kognitiv profil -de har områder med relativt sterke intellektuelle evner, mens andre områder er svekket.

Epilepsi og ADHD forekommer hyppigere hos personer med autismespekterdiagnoser.

Behandling

Hovedmålet med behandling er å gjøre barnet mest mulig funksjonsdyktig ved å bedre sosiale kommunikasjonsevner og redusere innflytelsen av repeterende atferd på læring. Undervisning må tilrettelegges for å:

  • Stimulere til læring av kommunikative ferdigheter/språk
  • Bygge på og videreutvikle sterke sider
  • Motvirke skjevutvikling ved å lære hensiktsmessige kommunikasjonsformer
  • Forhindre tap av ferdigheter og opptrening til selvhjelp
  • Behandle andre samtidige tilstander (slik som epilepsi)
  • Sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og eventuelt økonomisk støtte 
  • Være oppmerksom på andre barn i familien

Det finnes ingen helbredende behandling, heller ikke autismespesifikk medisin. Atferdsterapi er hovedbehandlingen. Tidlig diagnose og igangsetting av tiltak anses som viktig. Det kan utsette ytterligere tap av ferdigheter og hindre ytterligere skjevutvikling. 

Det er sannsynlig at omfattende programmer for å påvirke atferd og utvikling kan ha en positiv effekt på sykdomsutviklingen. Tidlig diagnose og tiltak bedrer utsiktene for barnet. Medikamenter kan være nyttig i behandlingen av enkeltsymptomer eller tilleggsplager.

Prognose

I hvilken grad et barn med autisme kan lære å tilpasse seg og leve så selvstendig som mulig som voksen, varierer sterkt med hvor tidlig tiltakene kan settes inn, barnets språkutvikling og evne til læring. Langtidsutsiktende er variable. De fleste trenger noen form for hjelp og mange trenger kontinuerlig oppfølging og pleie.

Vil du vite mer?