Psykoser i barne- og ungdomsalder

Hva er psykoser i barne- og ungdomsalder?

Schizofreni og schizofreniliknende tilstander kjennetegnes ved fundamentale og karakteristiske endringer i tenkning og persepsjon som fører til vrangforestillinger og hallusinasjoner, samt inadekvat eller avflatet affekt.

Psykoser er relativt sjeldne tilstander hos barn og ungdom og de kan være vanskelige å vurdere. Virkelighetsoppfatningen må vurderes i forhold til barnets utviklingstrinn. En del pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien har psykotiske symptomer uten at det oppdages. Samlet er forekomsten ca 0,4 prosent. Forekomsten øker med stigende alder gjennom puberteten.

En regner med at omlag én prosent av befolkningen fyller kriteriene for en schizofrenidiagnose, og det er mulig at omtrent halvparten av disse har hatt psykotiske eller psykosenære symptomer før de har fylt 18 år.

Symptomer

Symptomene er kategorisert i positive symptomer (også kalt førsterangssymptomer) og negative symptomer. Negative symptomer er en betegnelse på symptomer som karakteriseres ved redusert funksjon eller fravær av evner.

Årsaker

Kunnskap om årsaker og sykdomsmekanismer ved psykoser er fortsatt begrenset men økende. En arvelig disposisjon er den eneste årsaksfaktoren som er vist med sikkerhet, og arveligheten er høy, mulig opp mot 80 prosent. Det innebærer at sannsynligheten for at pasienten har en slektning med liknende symptomer, er stor.

En psykose kan også være utløst av rusmisbruk.

Diagnostikk

Legen vil prøve å få frem om det foreligger typiske symptomer og tegn på sinnsforvirring. Hvis tilstanden har vart over én måned, og det forekommer flere av overnevnte symptomer, kan legen sette diagnosen psykose. Andre viktige opplysninger er pasientens livshistorie og eventuelle tidligere kroppslige sykdommer. Det foretas også en vanlig kroppsundersøkelse for å utelukke kroppslig sykdom.

Behovet for å utføre andre undersøkelser gjøres på sykehuset eller av spesialist. Aktuelle undersøkelser er EEG - fremstilling av hjernens elektriske aktivitet, MR-bildeundersøkelse av hjernen - den kan vise skader, svulster og misdannelser, og nevropsykologisk testing - testing av blant annet intelligens, oppmerksomhet/konsentrasjon, romfølelse.

Behandling

Målet er å stabilisere situasjonen i og rundt pasienten så godt som mulig. I tillegg tilstrebes maksimal symptomreduksjon samtidig med minst mulig bivirkninger. Pasienten skjermes i akuttsituasjonen for å dempe uro og sinnsforvirring. Råd og informasjon til pasienten og de pårørende er en viktig del av behandlingen, og er ment å redusere stresset på familien. Medikamentell behandling er sentralt.

Prognose

Prognosen er avhengig av alder for innsetting av symptomer, symptomvarighet og utforming, grad av kognitiv svekkelse og hvordan barnet/ungdommen fungerte før vedkommende ble psykisk syk.

Tidlig debut og snikende symptomutvikling med mye negative symptomer er assosiert med en dårligere prognose. Akutt innsettende symptomer med stort innslag av positive symptomer, gjerne som følge av akutte belastninger, har en god prognose. Etableres en god allianse og god sykdomsinnsikt, bedres også prognosen i betydelig grad.