Tics og Tourettes

Behandling

Ofte avtar intensiteten av tics etter at barnet har fått en diagnose, fordi stressnivået synker.

Generelt om behandlingen

Tics-lidelser vil ikke kunne kureres ved hjelp av behandling. Det er viktig å kartlegge og følge symptomene, deres svingninger, variasjon og intensitet over noen måneder før det tas stilling til eventuell medisinsk behandling.

Diagnosen bør ikke i seg selv utløse behandling med medikamenter. I lette tilfeller vil informasjon til barnet, familien og skole/barnehage være det mest sentrale. Tilstanden er ufarlig, og symptomene er ufrivillige. Mas, fokusering på symptomer, skjenn og straff forverrer sykdommen. Omgivelser som forholder seg nøytralt, fremmer ikke tics.I mer alvorlige tilfeller er behandlingen individuelt tilpasset, tverrfaglig og fokusert på barnets ressurser.

Informasjon til familie, lærere, klassekammerater og andre ansatte i skoleverket kan skape et aksepterende miljø for et barn med Tourettes syndrom. Uten slik informasjon er det høy risiko for at barnet vil bli ertet, latterliggjort, straffet eller bedt om å "stoppe med det der".

Ikke-medikamentell behandling

Aktuelle tiltak kan være:

• Habit Reversal Training (HRT) er den best dokumenterte ikke-medikamentelle terapiformen. Man prøver å "avlære" barnet tics. Barnet merker ofte et forvarsel om et nytt tic og opplever avspenning etter at et tic er utført, en slags belønning. Forvarslet kan brukes til å holde tilbake tics. Barnet opplever at trangen til tics forsvinner, selv om ticset ikke ble gjennomført.
• Individuell avspennings- og mestringstrening til bruk i hverdagen
• Psykoterapi for å bearbeide følelsemessige problemer som oppstår i forbindelse med tilstanden
• Familieterapi for å lette stresset fra de nære omgivelsene til pasienten
• Spesielle pedagogiske opplegg i skolen. Det er viktig at læreren vet om barnets plager og kan tilrettelegge skoledagen deretter. Det gjelder også for lettere tilfeller av ticslidelser
• Atferdsterapi til voksne pasienter med Tourettes syndrom har vist seg effektivt
• Kirurgisk behandling med såkalt "deep brain stimulation" kan ha en lovende effekt ved alvorlige og livsbegrensende sykdom, men behandlingen er fortsatt under utprøving

Medikamentell behandling

Tics/Tourettes syndrom i seg selv trenger som regel ikke medikamentell behandling, men det kan være nyttig ved plagsomme tics eller ved tilleggsproblemer. Medikamenter bør overveies når symptomene virker hemmende på normal funksjon og/eller oppleves som svært plagsomme av pasienten, og når ikke-medikamentelle tiltak er utilstrekkelige. Behandlingen styres av barnelege eller barnepsykiater. Valg av medikamenter avhenger av hvilke symptomer som oppleves som mest plagsomme. All behandling starter med lavest mulig dose. Langsom doseøkning gir færre bivirkninger og bedre mulighet til å finne frem til optimal dose. Medikamenter har dog ingen frapperende effekt på tilstanden, og plagsomme bivirkninger er ikke sjeldne.

Noen trenger symptombehandling mot tics i mange år, mens andre klarer seg uten medisin bortsett fra i viktige faser i livet eller situasjoner som er sosialt sårbare (f.eks. når barnet skal opptre på skoleavslutning).

Aktuelle medikamenter

Ingen medikamenter som brukes mot tics, er fri for bivirkninger. Noen barn/familier slutter å ta medikamentene fordi tics'ene er mindre forstyrrende enn bivirkningene. Medikamenter har ingen helbredende effekt, de gir kun symptomatisk dempning av tics. All behandling starter med lavest mulig dose. Langsom doseøkning gir færre bivirkninger og bedre mulighet til å finne frem til riktig dose.

Metylfenidat

Mange barn med TS har samtidig ADHD. Metylfenidat kan da være indisert. Metaanalyser har vist at metylfenidat ikke forverrer tics. Barn med TS og ADHD bør behandles etter samme retningslinjer som barn med bare ADHD.

Risperidon

Brukes vanligvis mot psykoser. Har i den senere tid blitt brukt med god effekt på tics og er i dag i mange tilfeller førstevalg. Er like effektivt som pimozid - som tidligere var førstevalg - men gir færre bivirkninger. Allikevel finnes det ingen langtidsundersøkelser om bivirkninger hos barn og ungdom ved bruk av nyere antipsykotiske medikamenter. Vær oppmerksom på risikoen for vektøkning. Det er viktig med råd om kosthold.

Pimozid

Brukes mindre enn før. Preparatet er avregistrert fordi det kan påvirke hjertet, men det brukes fortsatt unntaksvis.

Tiapridhydroklorid

Har blitt brukt i Tyskland i flere år som førstevalg. Det finnes få kontrollerte forskningsrapporter, men disse tyder på en bedre effekt enn med klonidin. Preparatet gir få bivirkninger. Det er ikke registrert i Norge, og må derfor skaffes på registreringsfritak.

Klonidin

Brukes blant annet i behandlingen av for høyt blodtrykk, og virker ved å blokkere mottakermolekylet til adrenalinliknende stoffer i kroppen. Det gir bivirkninger som tretthet, munntørrhet og irritabilitet. Medikamentet finnes nå også i form av plaster som skiftes ukentlig, og som gir en mer stabil effekt på symptomene. Det kan ta opptil 6 uker før man ser effekt av medisinen, og det kan ta opptil 12 uker å prøve ut medikamentet.

Botulinumtoksin

Det er mulig å injisere botulinumtoksin direkte i den muskulaturen som er involvert ved invalidiserende tics, for eksempel i muskelgrupper på halsen/ansiktet eller ved vokale tics.