Tics og Tourettes

Hva er tics og Tourettes syndrom?

Tourettes syndrom (TS) er en tilstand der barn utvikler motoriske eller vokale tics. Tilstanden ble første gang beskrevet av Georges Gilles de la Tourette i 1885.

Tics er plutselige og hurtige, ufrivillige bevegelser (motoriske tics) som blunking, grimasering, kasting med hodet, eller lyder (vokale tics) som kremting, hosting, banning og gjentakelse av spesielle ord.

Mange barn har tics i en avgrenset periode, men for diagnosen Tourettes syndrom kreves at tics har vært tilstede i mer enn ett år, og det foreligger ulike motoriske tics og minst ett vokalt tics. Hvis kun motoriske tics eller kun vokale tics er til stede i en periode på mer enn ett år, betegnes tilstanden som "kroniske motoriske tics" eller "kroniske vokale tics".

Forekomst

Gjennomsnittsalderen ved debut av symptomer på Tourettes syndrom er fire til seks år og at forekomsten er omtrent én prosent av alle barn. Det er tre til fem ganger vanligere at gutter blir rammet av Tourette enn jenter. I Norge er det funnet at forekomsten blant 12-åringer er 0,4 prosent og at gjennomsnittlig alder ved diagnose var 9 år. 

Symptomene

Det skilles mellom fire hovedtyper tics:

• Enkle motoriske tics
• Enkle vokale tics
• Komplekse motoriske tics
• Komplekse vokale tics

Enkle motoriske tics er plutselige, gjentatte, hurtige, formålsløse og ufrivillige bevegelser som kan likne normal atferd. De er vanligvis av kort varighet (ett sekund). Vanlige motoriske tics er blunking, kast med hodet, skuldertrekning og ansiktsgrimasering. Slike tics lar seg lett kamuflere som viljestyrte bevegelser og legges ofte ikke merke til.

Enkle vokale tics er ofte meningsløse ytringer eller lyder som gjerne holdes skjult. Det kan være kremting, hosting, snufsing, smatting, grynting, piping, skriking.

Komplekse motoriske tics er mer koordinerte bevegelser som etterligner normale motoriske funksjoner. De opptrer gjerne ut av kontekst eller i upassende situasjoner og påkaller oppmerksomhet fordi de er overdrevne, kraftfulle og gjentatte. De kan omfatte hopping, løping, tvangsmessig berøring av seg selv eller andre, spytting. Sosialt upassende bevegelser, inklusive obskøne fakter (kopropraksi) og imitering av andres atferd (ekopraksi), kan være særlig brysomme.

Komplekse vokale tics er ord og fraser. De kan bestå i å gjenta spesielle, noen ganger sosialt uakseptable, ofte obskøne ord/banning (koprolali) eller gjentakelse av lyder eller ord (pallilali). Selv om banning ofte anses som typisk ved TS, forkommer dette problemet bare hos omkring en av ti av tilfellene med TS og opptrer ofte først senere i ungdomsårene. Forskjell mellom koprolali og vanlig banning er at koprolali oppleves som uimotståelig og forkommer som regel i upassende situasjoner. Vokale tics opptrer ofte flere år senere enn motoriske tics.

Tics kan undertrykkes eller minskes ved sterk konsentrasjon. Men langvarig undertrykking av tics kan gi en indre spenning. Hos noen frigjøres slike undertrykte tics når de kommer hjem fra skolen. Under stress, utmattelse eller opphisselse øker forekomsten av tics, men også ved avkobling kan tics øke. Rundt åtte av ti får forvarsler om at et anfall med tics kommer - for eksempel som brenning eller kløing i øynene, ubehag i halsen, muskelstramminger.

Årsaker

I mange tilfeller er Tourettes syndrom en arvelig tilstand med flere liknende tilfeller i familien. Forløpet av tilstanden, med debut i førskolealder og et maksimum ved 12 års alder og påfølgende reduksjon i symptomene, gjenspeiler forstyrrelser i modningen av en bestemt del av hjernen, de basale gangliene.

Over halvparten har samtidig andre vansker som tvangslidelse eller ADHD. Depresjon, angst og atferdsproblemer er andre plager som hyppig ses sammen med Tourettes syndrom. Disse samsykdommene eller samtidige plagene kan hos noen være mer forstyrrende enn tics, eller de kan forverre plagene med tics. Utviklingsforstyrrelser som lese- og skrivevansker og lærevansker ses også hyppigere blant barn med Tourettes syndrom.

Diagnostikk

Tilstanden krever en grundig undersøkelse og samtaler med barnet og dets familie. Eventuelle videoopptak av tics når de opptrer, kan være til stor hjelp for å stille diagnosen.

Det er svært viktig å kartlegge andre sykdommer eller plager som kan forekomme sammen med tics eller Tourettes syndrom:

• Tvangstilstander (tvangstanker og -handlinger). 
• ADHD, oppmerksomhets- og konsentrasjonsforstyrrelser, impulsivitet og hyperaktivitet ses hos ca 50 prosent.
• Angst, depresjon, atferdsforstyrrelser, søvnforstyrrelser er relativt vanlig. Særlig ungdommer med TS kan være plaget av depressive symptomer. 
• Tics er hyppig hos barn med autisme og hos barn med psykisk utviklingshemning. 

Den endelige diagnosen krever ofte et samarbeid mellom familie, fastlege, barnelege og barnepsykiater/psykolog. Vanligvis behøves ingen form for bildediagnostikk, men ved usikkerhet om årsaken kan være nevrologisk sykdom, gjøres CT eller MR.

Behandling

Prognose

Tics varierer typisk over tid både i type og omfang, med gode og dårlige perioder. Ved Tourettes syndrom øker og avtar tics over dager, uker eller måneder, og barnet/ungdommen opplever nye og gamle tics.

Tics når som regel sitt maksimum rundt 12 års alder, for deretter å avta gradvis. Hele 90 prosent opplever bedring av tics frem til 18 års alder. Omtrent 40 prosent av barn med TS blir helt symptomfrie. Det er ikke klarlagt hvilke faktorer som bestemmer om tics vedvarer eller forsvinner mot voksen alder, men det kan virke som om jenter og de som har veldig uttalte plager oftere har tics som voksne.

Utsiktene vil i stor grad avhenge av hvorvidt barnet/ungdommen klarer å opprettholde et positivt selvbilde, etablere vennskap med jevnaldrende, og i hvor stor grad det også finnes tilleggsplager som for eksempel oppmerksomhetsforstyrrelse eller tvangslidelse.