Hvor vanlig er bulimi?
Bulimi er mest vanlig blant tenåringsjenter og unge kvinner. Men også menn kan få tilstanden.

Sist oppdatert:
5. des. 2023
Innhold i artikkelen
Dersom du har bulimi, skal du vite at det er mange mennesker som har det samme problemet som deg. Det kan hjelpe å vite hvordan andre har det.
Forekomst
Bulimia nervosa er vanligere enn anorexia nervosa. I løpet av livet vil en til tre av 100 kvinner få tilstanden. Det var en svak økning i forekomsten på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet. Det er tvilsomt om forekomsten har økt dramatisk i befolkningen, men synligheten i helsetjenesten er blitt klart tydeligere. De siste årene har antall nye tilfeller vært noe avtakende.
Tilstanden er i betydelig grad underdiagnostisert. Ifølge forskning vil under seks prosent av dem som har bulimia nervosa, noen gang komme til behandling i helsetjenesten. En norsk studie angir en forekomst på gjennomsnittlig ti pasienter med bulimi og 38 pasienter med unormal overspising per legeårsverk i primærhelsetjenesten. Mange vegrer seg for å ta kontakt med behandlingsapparatet. Gjennomsnittlig går man med alvorlige problemer i fire til fem år før man søker hjelp.
Omtrent 90 prosent er kvinner. De fleste pasientene er voksne i alderen 15 til 35 år, debutalder er ofte rundt 19 år. Alle kan få bulimi. Tilstanden forekommer i alle samfunnslag, men noen har økt risiko sammenlignet med andre.
Bulimi er mye vanligere i land med overskudd på mat, og der mange mennesker er opptatte av å måtte være tynne for å være attraktive.
Risikofaktorer
Vi vet at noen personer har større risiko for å få bulimi enn andre. De viktigste risikofaktorene er følgende:
- Å være kvinne. Over 90 prosent av dem med bulimi er som angitt kvinner.
- Lav selvfølelse. Det å føle at du ikke er god til noe, ikke er verd noe, gjør at sjansen for å få bulimi øker.
- Problemer med foreldrene. F.eks. foreldre som kritiserer deg, eller som legger mye press på deg.
- Et sterkt ønske om være perfekt. Du føler deg verdiløs når du ikke er det.
- Andre mentale problemer som påvirker stemningsleiet ditt. Særlig deprimerte personer har sterkt økt risiko for bulimi.
- En jobb som legger press på deg til å være tynn. For eksempel modell, balettdanser eller idrettsutøver i ulike grener.
- Seksuelt eller fysisk misbrukt.
- Rusmisbruker.
- Problem med forholdet til andre mennesker. Mange mennesker med bulimi har vansker med å få venner eller å kunne stole på andre mennesker.
- Foreldre som er mentalt syke. Hvis begge dine foreldre er deprimerte, har spiseforstyrrelser, eller er rusmisbrukere, er dine sjanser for å få bulimi større.
- Foreldre som er bekymret for vekten sin og kroppen sin, som driver med slankekurer eller som er overvektige.
- Overvektig som barn.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bulimia nervosa . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet, Oslo 2017. Sist oppdatert april 2017. helsedirektoratet.no
- Safer DL. Bulimia nervosa. BMJ Best Practice. Last reviewed: 5 Nov 2023. bestpractice.bmj.com
- Halvorsen I, Bergwitz T. Spiseforstyrrelser. Veileder Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Sist oppdatert 21. mars 2019. www.legeforeningen.no
- Harrington BC, Jimerson M, Haxton C, Jimerson DC. Initial evaluation, diagnosis, and treatment of anorexia nervosa and bulimia nervosa. Am Fam Physician. 2015 Jan 1;91(1):46-52. PMID: 25591200. PubMed
- Rosenvinge JH, Pettersen G. Epidemiology of eating disorders part II: an update with a special reference to the DSM-5. Advances in Eating Disorders: Theory, Research and Practice 2015; 3(2), 198-220
- Lock J, La Via MC, American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (AACAP) Committee on Quality Issues (CQI). Practice parameter for the assessment and treatment of children and adolescents with eating disorders. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2015 May;54(5):412-25. PubMed
- Yao S, Larsson H, Norring C, et al. Genetic and environmental contributions to diagnostic fluctuation in anorexia nervosa and bulimia nervosa. Psychol Med. 2021;51(1):62-69. PubMed
- NICE guidance. Depression in children and young people: identification and management. Last updated march 2015. www.nice.org.uk
- Morgan JF, Reid F, Lacey JH. The SCOFF questionnaire: assessment of at new screening tool for eating disorders. BMJ 1999; 319: 1467-8. British Medical Journal
- American Psychiatric Association. Guideline watch: practice guideline for the treatment of patients with eating disorders, 3rd ed. August 2012. http://www.psychiatryonline.org/ (last accessed 31 October 2013).
- Monteleone AM, Pellegrino F, Croatto G, et al. Treatment of eating disorders: A systematic meta-review of meta-analyses and network meta-analyses. Neurosci Biobehav Rev. 2022;142:104857. PubMed
- Poulsen S, Lunn S, Daniel SIF, et al. A randomized controlled trial of psychoanalytic psycotherapy or cognitive-behavioral therapy for bulimia nervosa. Am J Psychiatry 2013. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12121511 DOI
- Miniati M, Callari A, Maglio A, Calugi S. Interpersonal psychotherapy for eating disorders: current perspectives. Psychol Res Behav Manag. 2018;11:353-369. Published 2018 Sep 5. PMID: 30233263. PubMed
- Brownley KA, Berkman ND, Peat CM, et al. Binge-eating disorder in adults: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med. 2016;165(6):409-420. PubMed
- Steinhausen HC, Weber S. The outcome of bulimia nervosa: findings from one-quarter century of research. Am J Psychiatry. 2009;166(12):1331-1341. PubMed