Mannlig hypogonadisme

Hva er gonader?

Testikkel

Gonader er et latinsk ord for kjønnskjertel. Hos menn vil det si testiklene og hos kvinner er det eggstokkene. Hos menn er testiklene hovedorganet for produksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Dette hormonet har mange funksjoner og stimulerer for eksempel til:

• Skjeggvekst
• Fremvekst av mannlige kjønnsorgan
• Seksuallyst og ereksjon
• Oppbygging av muskelmasse og sterkere skjelettstruktur
• Kroppsbehåring

Testosteron er ansvarlig for utviklingen av de maskuline trekk som skiller menn fra kvinner. Man skulle da kunne tenke seg at dersom det var lite produksjon av testosteron, så lå feilen i testiklene. Så enkelt er det ikke. Testiklene er nemlig underlagt en streng regulering via andre hormoner. De to viktigste er folikkel stimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Begge disse produseres i hjernevedhenget (hypofysen). Store mengder av disse hormonene vil gi en høy produksjon av testosteron, og for lite FSH og LH kan føre til lave testosteronverdier.

Hva er hypogonadisme?

Hypogonadisme er en sjelden tilstand der man har for lite testosteron i blodet. Årsakene deles inn i to, eventuelt tre grupper:

Primær, der testosteronnivået er lavt og FSH/LH-verdiene er forhøyet. Feilen sitter i testiklene. Hypofysen sender ut mye FSH/LH for å prøve å øke produksjonen i testiklene, men ved sykdom i testiklene får man for liten eller ingen respons. Årsakene kan være virusinfeksjon, strålebehandling, nyresvikt, ytre skader, immunologiske eller medfødte tilstander. Et eksempel på en medfødt tilstand er Klinefelters syndrom, som også er den hyppigste formen av primær hypogonadisme. 

Sekundær, der testosteronnivået er lavt og FSH/LH-verdiene er normale eller lave. Denne formen skyldes en svikt i hypofysen, slik at testiklene ikke blir stimulert nok til produksjon av testosteron. Årsakene kan være infeksjoner, svulster, kirurgisk behandling eller strålebehandling i hjernen, ev. bivirkning av medisiner - eksempelvis opioider, steroider og nevroleptika

Funksjonell hypofysesvikt: Her er det ingen kjent underliggende sykdomsprosess som forklarer det lave testosteronnivået. Det betyr at det kan være påvirkninger eller endret funksjon i hjerne og/eller testikler som fører til nedsatt produksjon av mannlig kjønnshormon. Vanlige årsaker er høy alder, overvekt, diabetes, doping, anoreksi, 

Alle former gir de samme symptomer og tegn, selv om årsakene er forskjellige.

Symptomer og tegn

Symptomene avhenger av når i livet tilstanden oppstår. Dersom man blir født med tilstanden, vil det kunne medføre forsinket utvikling. Normal pubertet med utvikling av mannlige trekk vil utebli. Typisk får gutten ingen kroppsbehåring, ikke skjegg, penis forblir liten, små testikler, brystutvikling, høy tonehøyde på stemme. Ungdommen/mannen vil ikke ha evne til befrukting. Uten behandling utvikles evnukoide kroppsproporsjoner, det vil si lange bein og armer, brede hofter og feminin brystutvikling. 

Dersom tilstanden utvikles etter puberteten, får man andre symptomer. Tidlige tegn er nedsatt seksualdrift (libido), tap av ereksjonsevne. Andre symptomer er tap av kroppsbehåring, brystutvikling, bukfedme. Også allmennsymptomer som hodepine, tretthet, hetetokter, svettetendens, tap av initiativ, nedsatt fysisk kapasitet og arbeidskapasitet, depresjonsfølelse, irritabel, dårlig humør, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, søvnforstyrrelser, økt mengde kroppsfett, infertilitet.

Diagnostikk

Diagnosen kan stilles ved måling av hormonene testosteron, FSH og LH. Dersom legen finner verdier forenlig med primær- eller sekundær hypogonadisme, vil du bli henvist til en spesialist på området.

Behandling

Behandlingen går ut på å tilføre de hormonene som det finnes for lite av. Det vil som regel bedre tilstanden, og de fleste symptomene vil da forsvinne. Testosteron gis vanligvis i form av injeksjon eller som hud-gel. Behandling med gel gir et mer stabilt testosteronnivå i kroppen over tid, men krever daglig påføring. Injeksjoner (sprøyter) gis med 10-14 ukers mellomrom. 

Behandlingens mål er å normalisere de testosteronavhengige funksjoner i kroppen. Det kan gi "tykkere" blod, det vil si flere røde blodlegemer, og økt risiko for blodlevring. Det kan gi hudreaksjoner, og økt risiko for nyrestein. Det er uavklart om testosteronbehandling øker risikoen for prostatakreft, -men det skal absolutt ikke gis til personer som allerede har prostatakreft, og heller ikke til menn med brystkreft. Det er holdepunkter for at tilførsel av ekstra testosteron til eldre menn kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Utilstrekkelig behandlet hjertesvikt og søvnapné er andre tilstander som gjør at man fraråder testosteronbehandling. Disse bivirkningene tilsier at du bør kontrolleres jevnlig (årlig), dersom du står fast på testosteron.

Testosterontilskudd har liten betydning for ereksjonen og har ingen plass i behandlingen av menn med erektil dysfunksjon dersom det ikke er påvist testosteronmangel og andre mangelsymptomer.

Prognose

Menn med varige årsaker til hypogonadisme - genetiske feil, skader på testiklene, skader på hypofysen - trenger livslang behandling. Menn med forbigående hypogonadisme som følge av annen sykdom eller medisinbruk vil ofte bli bra igjen når den underliggende sykdommen er gått tilbake, eller man stanser medisinbruken som fører til lavt testosteron, for eksempel kortison.

Hos eldre menn med lave testosteronverdier kan man ofte se normalisering av verdiene dersom man lykkes med slanking. Et markert vekttap hos menn med fedme, for eksempel etter fedmeoperasjon, kan føre til at de gjenvinner normal testikkelfunksjon. Gjenopprettet normalfunksjon har en gunstigere og bedre effekt enn tilført testosteron.