Erektil dysfunksjon - impotens

Etter som menn og deres leger føler seg mer komfortable med å snakke om seksuelle problemer, og nye behandlingstilbud dukker opp, er det ingen grunn til at menn ikke kan forbli seksuelt aktive i høy alder.

Hva er impotens og erektil dysfunksjon?

Begrepene betyr nesten det samme. Det forstås en manglende evne til å oppnå, eller vedlikeholde, tilstrekkelig reisning av penis til å kunne gjennomføre samleie med sædutløsning i skjeden. Diagnosen krever at symptomet opptrer i minst 25 prosent av situasjoner der ereksjon er ønskelig, før det defineres som et medisinsk problem. Tilstanden fører hos mange til betydelige negative effekter på selvfølelse og partnerforhold.

Det antas at erektil dysfunksjon i ca. 80 prosent av tilfellene har en tilgrunnliggende organisk årsak. De vanligste risikofaktorene sammenfaller med de for hjerte- og karsykdom slik som overvekt/fedme, nikotinbruk og metabolsk syndrom. Erektil dysfunksjon kan derfor være et tidlig tegn på åreforkalkning (aterosklerose). Andre årsaker er prostatakreftbehandling - fjerning av prostata og strålebehandling.

Likevel er det ofte betydelige sekundære psykiske problemer forbundet med det som i dagligtale kalles impotens. Eksempler på dette kan være tidligere dårlig seksuell opplevelse, depresjon og prestasjonsangst.

Dersom morgenereksjonen er inntakt, og du vanligvis får ereksjon og orgasme gjennom masturbasjon (onanering), er dette viktige signal som kan skille psykiske årsaker fra kroppslige sykdomsforandringer.

Erektil dysfunksjon rammer fem prosent av alle 40-åringer, ti prosent av 50-åringene og 20-25 prosent av de over 65 år. Det finnes studier som viser langt høyere forekomst av problemet. Hos menn med diabetes har mellom 30 prosent og 50 prosent ereksjonsproblemer.