KvalitetssjekkHva er E. coli infeksjon?
E. coli (Escherichia coli) er fellesnavn på en gruppe bakterier som forekommer normalt i store mengder i tarmsystemet til dyr og mennesker. Bakteriene er nyttige i fordøyelsesprosessen, og de bidrar til at farlige bakterier ikke får formere seg i tarmene våre. Men over tid har det blitt dannet noen varianter av E. coli med sykdomsfremkallende egenskaper, såkalte tarmpatogene E. coli varianter. Det er disse undergruppene av E. coli som kan føre til diarésykdom.
Ulike typer E. coli infeksjon
Bakteriene påvises i avføringsprøver fra pasienter med diaré. Man kan skille mellom fire forskjellige hovedtyper sykdomsframkallende E. coli:
EHEC - EnteroHemoragisk E. Coli - er den typen som er mest omtalt i media. Undergruppen O157:H7 har også blitt kalt hamburgerbakterien, etter smitteutbrudd i USA fra hamburgere. Den fører til diare med feber, ofte med blodtilblanding. Den kan også i sjeldne tilfeller, spesielt hos barn, føre til sykdom i nyrene og utvikling av nyresvikt (hemolytisk uremisk syndrom - HUS). Det er denne bakterien som har vært årsak til flere små epidemier i Norge. Flere barn har uviklet nyresvikt, og minst ett barn har dødd. Smittekilden i epidemien i 2006 viste seg å være smitte fra morrpølse hvor det i produksjonen var blitt brukt uvasket sauekjøtt. Ved senere utbrudd har man ikke lyktes med å spore opp smittekilden. Bakterien er utbredt i alle industrialiserte land.
EIEC - EnteroInvasiv E. Coli - er vanlig i utviklingsland og forekommer i Norge bare i spredte tilfeller etter reiser til utviklingsland.
EPEC - EnteroPatogen E. coli - også utbredt i utviklingsland og en av de aller vanligste årsakene til bakterieinfeksjoner i tarm hos befolkningen i disse landene.
ETEC - EnteroToksisk E. Coli - er en hyppig årsak til diaré hos barn i utviklingsland og en av de hyppigste årsakene til diaré hos turister.
Forekomst
Tarminfeksjoner med diaré er et stort problem i u-land. Spesielt er barn følsomme for denne typen infeksjoner, og når helsetilstanden på forhånd er dårlig, kan slike infeksjoner i verste fall være dødelige. I Norge og andre industrialiserte land er forekomsten av E. coli sykdom lavere, og i de aller fleste tilfellene ufarlig. Norske leger og sykehus melder slike infeksjoner til Folkehelseinstituttet (MSIS), og vi har derfor en omtrentlig oversikt over forekomsten.
I 2018 ble det meldt 494 tilfeller med EHEC-infeksjon til Folkehelseinstituttet. Det er registrert fire dødsfall (2004, 2006, 2009 og 2020) som følge av EHEC-infeksjon i Norge, alle barn etter utvikling av HUS.
For EPEC og ETEC meldes det normalt mellom 10 og 20 tilfeller årlig. Dette er sannsynligvis en betydelig underrapportering. I 2010, i forbindelse med smitteoppsporing, ble det påvist 328 tilfeller med EPEC. ETEC sykdom er sannsynligvis også langt hyppigere enn rapportert i Norge, men de fleste smittes i utlandet og blir bra i løpet av noen få dager, og oppsøker sannsynligvis ikke lege. Pålitelige tall for denne varianten finnes derfor ikke.
Symptomer
EHEC-infeksjon kan etter en tidlig diaréfase, gi massiv, blodig diaré med varighet 4-10 dager, noe lengre hos barn. Ofte har barna ingen feber. Komplikasjoner til EHEC-infeksjon kan være hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med nyresvikt og lavt antall blodplater (trombotisk trombocytopenisk purpura, TTP). Dødeligheten hos barn med HUS er 3-5 prosent, og ca. 10 prosent utvikler kronisk nyresvikt.
EIEC gir vanligvis mild diaré, men enkelte pasienter kan få dysenteriliknende bilde med pussholdig, av og til blodig diaré, kraftige magesmerter og feber.
EPEC medfører vanligvis vandig diaré med feber. EPEC ser ut til å kunne være en av meget få bakterielle årsaker til kronisk spedbarnsdiaré.
ETEC gir vandig diaré, magesmerter og kvalme vanligvis uten feber. Symptomene er som oftest kortvarige
Behandling
Det finnes ingen behandling rettet mot selve bakterien. Antibiotika skal ikke brukes, det har ingen effekt og vil også kunne forverre forløpet. Infeksjonene er det vi kaller selvbegrensende; de går over uten behandling selv om det i enkelte tilfeller kan ta flere uker. Med diaré følger økt væsketap fra tarmen. Det viktigste elementet i behandlingen er derfor å erstatte væsketapet med rikelig drikke. I noen tilfeller kan symptomene være så sterke at pasientene må innlegges i sykehus for intravenøs væskebehandling. De sjeldne tilfellene med nyresvikt etter EHEC-infeksjon krever innleggelse i sykehus, og det kan være behov for å bruke kunstig nyre (dialyse) i den mest kritiske perioden.
Forebygging av sykdom
Smitte foregår ved at bakterier overføres fra dyr eller mennesker gjennom mat eller drikke som er blitt forurenset. Derfor gjelder de samme reglene som ved en rekke andre tarminfeksjoner (salmonella, campylobakter, yersinia), at man forebygger best ved grundig hygiene: Vask hender etter toalettbesøk og etter kontakt med dyr. Vask hender før og etter matlaging. Unngå mat som ikke er gjennomstekt eller gjennomkokt. Frukt og grønnsaker bør skylles godt. Oppbevar matvarer tilstrekkelig nedkjølt.
Landbruksmyndighetene (Mattilsynet) i Norge og andre vestlige land kontrollerer slakteprosess og kjøttvarer grundig. Faren for smitte her er derfor liten. På utenlandsreiser, og spesielt på reiser til ikke vestlige land, er smittefaren større.
Dersom man har E. coli tarminfeksjon og arbeider i næringsmiddelindustri eller i helseinstitusjoner med kontakt med alvorlig syke personer, gjelder spesifikke regler om oppfølging, meldeplikt og hvor lenge man må være hjemme fra jobb på grunn av smittevernhensyn.
Folkehelseinstituttet har publisert spesifikke råd på sine nettsider.
Barnehage/dagmamma
Generelt må alle barn med akutte diarétilstander holdes hjemme i minst 48 timer etter at de har blitt symptomfrie.
Ved påvist E. coli infeksjon, enten som enkelttilfelle eller ved utbrudd, gjelder spesifikke regler om oppfølging, meldeplikt og hvor lenge barnet må holdes borte fra barnehagen.
Folkehelseinstituttet har publisert generelle og spesifikke råd på sine nettsider.
