Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Lungebetennelse hos barn

De fleste tilfeller av lungebetennelse hos barn som oppstår utenfor sykehus, skyldes en virusinfeksjon og starter som en uskyldig forkjølelse.

Syk med feber
De fleste tilfeller av lungebetennelse starter som en uskyldig forkjølelse. Dersom det oppstår lungebetennelse, vil barnet bli sykere etter noen dager i stedet for at det friskner til.

Sist oppdatert:

2. feb. 2022

Hva er lungebetennelse hos barn?

Lungebetennelse er betegnelsen på en infeksjon i lungene. Infeksjonen skyldes ulike mikroorganismer som virus, bakterier, sopp og parasitter. De fleste tilfeller hos barn skyldes virusinfeksjon, og barnet blir som regel bare moderat sykt. Ved lungebetennelse som skyldes bakterier, blir barnet derimot ofte raskt syk med høy feber og hurtig pust.

Annonse

Forskning viser at det i Norge hos barn mellom 0-5 år forekommer mellom 30 og 40 tilfeller med lungebetennelse per 10 000 barn per år.

Årsaker

Blant nyfødte frem til 20 dagers alder, er bakterier den vanligste årsaken til lungebetennelse. Også blant spedbarn i alderen tre uker til tre måneder er bakterier den viktigste årsaken. Derimot er virus den hyppigste årsaken til lungebetennelse hos barn fra tre måneders alder og frem til førskolealderen.

Slike virusinfeksjoner forekommer oftere om høsten og vinteren enn om våren og sommeren, mens bakterieinfeksjoner kan forekomme når som helst på året. Dersom barnet er utilstrekkelig vaksinert mot kikhoste, kan det oppstå lungebetennelse som følge av kikhoste.

Blant eldre barn og tenåringer er årsaken oftere infeksjoner med mykoplasma- og klamydia-bakteriene. (Disse klamydia-bakteriene har ingenting med kjønnssykdommen klamydia å gjøre). En bakterie som tidligere var vanlig årsak til lungebetennelse (Streptococcus pneumonia, også kalt pneumokokker), begynte man å vaksinere mot i 2006.

Symptomer

De fleste tilfeller av lungebetennelse starter som en uskyldig forkjølelse. Dersom det oppstår lungebetennelse, vil barnet bli sykere etter noen dager i stedet for at det friskner til. De mest typiske tegnene på lungebetennelse er høy feber, slapphet, rask og stønnende pust og nedsatt allmenntilstand. Barnet virker sykt. I tillegg reagerer barnet ofte med spisevegring, brekninger, diaré, magesmerter og irritabilitet. Et tegn som er ganske særegent for lungebetennelse, er såkalt nesevingespill. Dette ser man ved at barnet utvider neseborene i takt med pusten. Nesevingespill er egentlig et uttrykk for pustebesvær.

Hos de aller minste barna kan det være vanskelig å oppdage lungebetennelse. I en del tilfeller er det eneste tegnet på at noe er galt, at barnet puster hurtig. Å telle antall ganger barnet puster per minutt når barnet er rolig, kan derfor være en nyttig test på om det foreligger sykdom i lungene. Verdens helseorganisasjon har definert at

  • mer enn 55 pust per minutt hos barn under to måneder er unormalt
  • mer enn 50 pust per minutt hos barn 2-12 måneder gamle er unormalt
  • mer enn 40 pust per minutt hos barn ett til fem år gamle er unormalt
  • mer enn 30 pust per minutt hos barn eldre enn fem år er unormalt

Om barnet ditt puster raskere enn dette i hvile, er det viktig at barnet undersøkes av lege. Men det kan være bagatellmessige forklaringer på den raske pusten, som feber, anstrengelser, redsel.

Annonse

Barn uten feber eller pustevansker har sjelden lungebetennelse. Men lungebetennelse hos små barn kan også forløpe mer uvanlig med symptomer og funn som akutte magesmerter og blekhet, og som et stille og medtatt barn. Så hos ethvert alvorlig sykt barn bør diagnosen lungebetennelse utelukkes.

Lungebetennelse med mykoplasma eller klamydia

Disse lungebetennelsene forekommer som alt nevnt, helst hos større barn og ungdommer. Typisk for mykoplasma er at sykdommen ofte starter med hodepine og magetarmplager. Sykdommen vedvarer i ukesvis med tørrhoste, leddsmerter og langvarig feber. Lungebetennelse med klamydia er karakterisert ved langvarig halsbetennelse, heshet, feber, løs hoste og forstørrede kjertler på halsen.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og de funn legen gjør ved undersøkelsen av barnet. Legen vil telle antall pust per minutt hos barnet, lytte på lunger og hjerte og noen ganger måle oksygenmetning ved hjelp av en klype satt på fingertuppen. Ofte er det slik at legen føler seg rimelig sikker på om det foreligger en lungebetennelse eller ikke, og da kan videre undersøkelser være unødvendige. 

Blodprøven CRP tas ved ulike typer infeksjon, og er gjerne mer økt ved bakterieinfeksjoner enn ved virusinfeksjoner. Ved lungebetennelse hos barn er denne prøven imidlertid ikke særlig nyttig siden det ikke er unormalt å finne relativt høye CRP-verdier ved lungebetennelse forårsaket av enkelte virus og lave verdier ved enkelte bakterieutløste lungebetennelser.

Prøver av slim fra nese og øvre del av svelget kan hurtigundersøkes (en til to dager) og gi svar på type virus eller bakterier. Det er mulig ved hjelp av blodprøver å finne ut om infeksjonen skyldes et bestemt virus eller bakterier som mykoplasma eller klamydia. Men slike resultater er som regel til liten hjelp under det akutte sykdomsforløpet, fordi resultatet foreligger først etter cirka en uke med sykdommen.

Røntgenbilde av lungene er ofte ikke nødvendig, og tas først og fremst hos de dårligste barna samt dersom barnet blir lagt inn på sykehuset. 

Behandling

Lungebetennelse hos barn kan i de fleste tilfellene behandles hos fastlegen. Der det er mistanke om lungebetennelse forårsaket av bakterier hos barn under tre til seks måneder, bør barnet legges inn på sykehus.

Behandlingen baserer seg på barnets alder, samt sannsynligheten for at infeksjonen skyldes en bakterieinfeksjon. Førskolebarn har som regel virusinfeksjon med ledsagende symptomer som halsplager, rennende nese eller diaré. Dersom man velger å gi antibiotika, er det vanlig å gi penicillin i sju dager.

Annonse

Når allmenntilstanden til barnet er bra igjen, og det har vært uten feber i to til tre dager, kan det være ute og eventuelt gå i barnehagen eller på skolen. Smittefaren ved bakteriesykdom er liten. Smittefaren ved virussykdom er størst i starten av sykdomsforløpet, og den er derfor liten når barnet får komme ut igjen.

Prognose

Lungebetennelse hos et ellers friskt barn har svært god prognose. Med eller uten antibiotika blir barnet friskt i løpet av en til to uker. Det kan gå ytterligere et par uker før barnet er i god, gammel form.

Barn som har gjentatte lungebetennelser forårsaket av bakterier, bør undersøkes med røntgen eller CT for å avklare om deler av lungen har klappet sammen, såkalt atelektase, eller med blodprøver for å finne ut om det er en underliggende sykdom, som for eksempel redusert immunforsvar.

Gjentatte virusinfeksjoner er vanlig hos barn, og det gir vanligvis ikke grunn til bekymring.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lungebetennelse hos barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Barson WJ. Community-acquired pneumonia in children: Clinical features and diagnosis. UpToDate, last updated Jul 02, 2021. www.uptodate.com
  2. British Thoracic Society Standards of Care Committee. British Thoracic Society guidelines for the management of community acquired pneumonia in children: update 2011. Thorax 2011; 68(7):682-3. PMID: 23291351 PubMed
  3. Senstad AC, Surén P, Brauteset L et al. Community-acquired pneumonia (CAP) in children in Oslo, Norway. Acta Paediatr 2009; 98: 332-6. pmid:19006533 PubMed
  4. Haq I, Battersby AC, McKean M. Community acquired pneumonia in children. BMJ 2017; 356: j686. pmid:28255071 PubMed
  5. Vaksinasjonsveilederen. Pneumokokkvaksine - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 11.12.2017. www.fhi.no
  6. Berg AS, Inchley CS, Aase A et al. Etiology of Pneumonia in a Pediatric Population with High Pneumococcal Vaccine Coverage: A Prospective Study. Pediatr Infect Dis 2016; 35: 69-75. pmid:26599568 PubMed
  7. Norsk barnelegeforening. Pneumoni. Akuttveileder i pediatri, 3. utgave. Oslo: 2013-2015, siden besøkt 03.01.2019 www.helsebiblioteket.no
  8. Shah SN, Bachur RG, Simel DL et al. Does This Child Have Pneumonia? The Rational Clinical Examination Systematic Review. JAMA 2017; 318: 462-71. pmid:28763554 PubMed
  9. Pereda MA, Chavez MA, Hooper-Miele CC, et al. Lung Ultrasound for the Diagnosis of Pneumonia in Children: A Meta-analysis. Pediatrics. 2015 Apr;135(4):714-722. PMID: 25780071 PubMed
  10. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest 16. november 2021).
  11. Pernica JM, Harman S, Kam AJ et al. Short-Course Antimicrobial Therapy for Pediatric Community-Acquired Pneumonia: The SAFER Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr. 2021 May 1;175(5):475-482. PMID: 33683325 PubMed
  12. Li Q, Zhou Q, Florez ID et al. Short-Course vs Long-Course Antibiotic Therapy for Children With Nonsevere Community-Acquired Pneumonia: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatr. 2022 Dec 1;176(12):1199-1207. PMID: 36374480 PubMed
  13. Vestrheim DF, Løvoll Ø, Aaberge IS et. al. Effectiveness of a 2+1 dose schedule pneumococcal conjugate vaccination programme on invasive pneumococcal disease among children in Norway. Vaccine 2008; 26: 3277-3281. PubMed
  14. Lodha R, Kabra SK, Pandey RM. Antibiotics for community‐acquired pneumonia in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 6. Art. No.: CD004874. DOI: 10.1002/14651858.CD004874.pub4. The Cochrane Library
Annonse
Annonse