Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

CRP

Ved CRP analyserer man et par dråper med blod for å måle om det er en betennelse i kroppen. Den vanligste metoden for å hente ut blod til en slik prøve, er ved et lite stikk i fingeren.

Kapillærprøve.jpg
CRP vil normalt være under 5 mg/L både for menn og kvinner.

Sist oppdatert:

11. mars 2022

Hva er CRP?

CRP står for C-reaktivt protein. Proteinet produseres i leveren, og det har en funksjon i forbindelse med betennelsesreaksjoner i kroppen. For at kroppen skal kunne bekjempe infeksjoner og betennelser (inflammasjon), lager den forskjellige stoffer som gjør at forsvarsreaksjoner blir satt i gang, og at reaksjoner starter på det rette stedet. CRP er et slikt stoff. Man vet ikke med sikkerhet hvilke funksjoner proteinet har, men man vet at det deltar i prosessen og at det kan brukes som et mål på hvor kraftig en infeksjon eller inflammasjon er.

Annonse

Høye blodverdier kan ses 6-12 timer etter at en sykdomsprosess har startet, og etter hvert kan konsentrasjonen stige fra normalt mindre enn 5 mg/L til mer enn 200 mg/L. Når sykdommen tilheler, synker CRP hurtig, da halveringstiden i blodet er omkring 15-25 timer.

I første rekke ses høy CRP ved sykdommer karakterisert av celledød (nekrose), som ved infeksjoner, akutt hjerteinfarkt, etter kirurgiske inngrep, visse kroniske inflammasjoner og noen ganger ved kreftsykdommer. CRP øker som regel mer ved bakterielle infeksjoner enn ved ukompliserte virusinfeksjoner. Ved blant annet lungebetennelse har prøven imidlertid begrenset verdi når det gjelder å skille mellom bakterier og virus. I motsetning til blodsenkningen (SR) øker CRP lite under svangerskap.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet CRP, C-reaktivt protein . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Friis-Hansen L, Hornung N, et al. C-reaktivt protein (CRP). Lægehåndbogen, sist oppdatert 29.11.2018.
  2. Metodebok.no. CRP, P. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi, sist oppdatert 13.10.2021. metodebok.no
  3. Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010;48(2):237-48. PubMed
  4. Smedemark SA, Aabenhus R, Llor C, et al. Biomarkers as point-of-care tests to guide prescription of antibiotics in people with acute respiratory infections in primary care. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Oct 17;10:CD010130. doi: 10.1002/14651858.CD010130.pub3. DOI
  5. Harrison M. Erythrocyte sedimentation rate and C-reactive protein. Aust Prescr 2015;38: 93-4. PubMed
  6. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
Annonse
Annonse