Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Væske i mellomøret, serøs ørebetennelse

En form for betennelse i mellomøret kalles serøs ørebetennelse. Dette betyr at det er væske i mellomøret, men ingen bakterie- eller virusinfeksjon i øret. Det er en vanlig tilstand som ofte er ledsaget av nedsatt hørsel.

ørebtennelse
Væske i mellomøret vil hos de aller fleste gå over av seg selv, men hos fem prosent av førskolebarn vedvarer det minst et år.

Sist oppdatert:

14. mai 2024

Hva er væske i mellomøret?

Mellomørebetennelse, akutt bilde#3

Væske i mellomøret er en tilstand der mellomøret, som normalt er luftfylt, er fylt opp med væske uten at det foreligger noen ørebetennelse. Væsken er seig eller slimete, men det er ingen bakterieinfeksjon, kun en irritasjon.

Annonse

Mellomøret er forbundet med svelget gjennom øretrompeten (tuba Eustachii). Denne forbindelsen har blant annet betydning for utligning av trykkforskjeller mellom omgivelsene og mellomøret. Dersom øretrompeten er trang og eventuelt avstengt, oppstår det undertrykk i mellomøret. Dette kan føre til at slimhinnen i mellomøret blir irritert, og det skilles ut væske. Når øretrompeten er tett, mister man også den naturlige drenasjen. Væske i mellomøret fører til at bevegelsene av trommehinnen dempes, og resultatet blir nedsatt hørsel.

Som regel er det slim og snørr i nesen som stenger øretrompeten. Væske i mellomøret (serøs otitt) utvikler seg derfor ofte etter forkjølelser. Ved akutt mellomørebetennelse fylles mellomøret av verk/puss. Når denne infeksjonen behandles, eller går over av seg selv, ser man hos 10 til 20 prosent at væsken i øret ikke forsvinner før etter lang tid. Noen ganger kan man imidlertid ikke påvise slike årsaker til sykdommen.

Hvem får væske i mellomøret?

Tilstanden forekommer hyppigst hos barn etter forkjølelse eller ørebetennelse. Før skolealder har minst 80 prosent hatt én eller flere episoder med væske i mellomøret over uker eller måneder. Man mener at dette har sammenheng med at åpningene i nese og øretrompet naturlig er trangere hos små barn, og at det derfor skal mindre til før øretrompeten blir tett. Også voksne kan få denne tilstanden, som regel som følge av nesetetthet.

Forhold som gjør at enkelte er mer disponert for å få væske i mellomøret, er:

  • Forstørrelse av lymfevev i svelget, særlig det som betegnes de falske mandlene
  • Dårlig funksjon av øretrompeten
  • Allergi med hevelse av slimhinne

Barn som går i barnehage, er noe mer i risiko fordi de hyppigere utsettes for forkjølelser enn andre barn. På ethvert tidspunkt har fem prosent av barn i alderen to til fire år vedvarende (over tre måneder) hørseltap på begge ører som følge av væske i mellomøret.

Diagnosen

Ofte er det få eller ingen symptomer. Hos barn er det vanlig at sykdommen oppdages ved at foreldrene merker at barnets hørsel er nedsatt. Sykdommen kan også vise seg ved at språkutviklingen forsinkes. Hos små barn kan man se irritasjon og uro.

Større barn og voksne vil få symptomer som dotter i ørene, og merkbart nedsatt hørsel. Ofte har man også gjentatte, korte episoder med verk eller sting i øret. Ved mistanke om denne diagnosen vil legen foreta en undersøkelse av øret ditt ved å lyse inn gjennom øregangen og bedømme trommehinnen (otoskopi). Legen vil da kunne se at det er væske i mellomøret. En eventuell hørselstest vil vise nedsatt hørsel. Tympanometri der legen måler bevegeligheten til trommehinnen, er en annen undersøkelse som kan bekrefte at det er væske i mellomøret.

Annonse

Behandling

Trommehinne med dren.Trommehinne med dren.

Væske i mellomøret går over av seg selv hos cirka 80 prosent. Behandling er med andre ord unødvendig i de fleste tilfeller. Dette er grunnen til at man vanligvis venter noen måneder med aktiv behanding. 

Dersom tilstanden vedvarer, og hørselen fremdeles er svekket etter tre til seks måneder, er det aktuelt å henvise barnet til en øre-nese-hals-lege for å vurdere om det skal stikkes hull på trommehinnen. I mange tilfeller vil legen under inngrepet legge inn et lite dren i trommehinnen (se tegning) for å holde luftpassasjen åpen. Et slikt dren vil falle ut av seg selv etter noen måneder til ett år, og i løpet av den tiden vil irritasjonen som regel falle til ro. Hos barn vil også plassforholdene bli bedre etter hvert som barnet vokser, slik at risikoen for å utvikle denne sykdommen på nytt blir mindre. Det er helst de barna med mye plager som har størst nytte av å få innsatt dren. Drenet gjør at hørselen bedrer seg og risikoen for ørebetennelser avtar.

Nyere forskning har vist at drenbehandling ikke er så avgjørende for tale- og språkutvikling som man tidligere har trodd. Det er derfor en tendens til at drenbehandling nå benyttes sjeldnere.

øretuber


Øretuber ved væske i mellomøret

Prognose

Skulle barnet ikke bli friskt av seg selv, er effekten av behandling god i de aller fleste tilfeller. Hos fem prosent av førskolebarn vil væske i mellomøret vedvare minst et år. Varig hørselstap som følge av denne sykdommen forekommer nå svært sjelden.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Mellomørebetennelse, serøs . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Perera R, Glasziou PP, Heneghan CJ, et al. Autoinflation for hearing loss associated with otitis media with effusion. Cochrane Database of Syst. Rev 2013; 5: PMID: 23728660 PubMed
  2. Atkinson H, Wallis S, Coatesworth AP. Otitis media with effusion. Postgrad Med. 2015;127(4):381-385. PMID: 25913597. PubMed
  3. Simpson SA, Thomas CL, van der Linden M, MacMillan H, van der Wouden JC, Butler CC. Identification of children in the first four years of life for early treatment for otitis media with effusion. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 1. Art. No.: CD004163. PMID: 17253499 PubMed
  4. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest 14. mai 2024
  5. van Balen FAM, de Melker RA. Persistent otitis media with effusion: Can it be predicted? A family practice follow-up study in children aged 6 months to 6 years. J Fam Pract 2000; 49:605-611. PubMed
  6. Williamson I, Vennik J, Harnden A, et al. Effect of nasal balloon autoinflation in children with otitis media with effusion in primary care: an open randomized controlled trial. CMAJ 2015. PMID: 26216608 PubMed
  7. Venekamp RP, Burton MJ, van Dongen TMA, van der Heijden GJ, van Zon A, Schilder AGM. Antibiotics for otitis media with effusion in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 6. Art. No.: CD009163. PMID: 27290722 PubMed
  8. Williamson I, Benge S, Barton S, et al. Topical intranasal corticosteroids in 4-11 year old children with persistent bilateral otitis media with effusion in primary care: double blind randomised placebo controlled trial. BMJ 2010; 340: b4984 PMID: 20015903 PubMed
  9. Simpson SA, Lewis R, van der Voort J, Butler CC. Oral or topical nasal steroids for hearing loss associated with otitis media with effusion in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 5. Art. No.: CD001935. PMID: 21563132 PubMed
  10. Griffin G, Flynn CA. Antihistamines and/or decongestants for otitis media with effusion (OME) in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 9. Art. No.: CD003423. PMID: 21901683 PubMed
  11. Venekamp RP, Javed F, van Dongen TM, Waddell A, Schilder AG. Interventions for children with ear discharge occurring at least two weeks following grommet (ventilation tube) insertion. Cochrane Database Syst Rev 2016; 11: CD011684. pmid:27854381 PubMed
  12. Steel D, Adam GP, Di M, et al. Tympanostomy tubes in children with otitis media. Comparative Effectiveness Review No. 185. Rockville (MD): Agency for Healthcare Research and Quality (US); 2017 May. Report No.: 17-EHC003-EF (Systematic Review) PMID: 28817250 PubMed
  13. Berkman ND, Wallace IF, Steiner MJ, et al. Otitis media with effusion: Comparative effectiveness of treatments. AHRQ Comparative Effectiveness Review. Rockville (MD): Agency for Healthcare Research and Quality (US); 2013 May. Report No.: 13-EHC091-EF. PMID: 23762917 PubMed
  14. Browning GG, Rovers MM, Williamson I, Lous J, Burton MJ. Grommets (ventilation tubes) for hearing loss associated with otitis media with effusion in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 10. PMID: 20927726 PubMed
  15. Paradise JL, Feldman HM, Campbell TF, et al. Tympanostomy tubes and developmental outcomes at 9 to 11 years of age. N Engl J Med 2007; 356: 248-61. PMID: 17229952 PubMed
  16. Paradise JL, Campbell TF, Dollaghan CA, et al. Developmental outcomes after early or delayed insertion of tympanostomy tubes. N Engl J Med 2005; 353: 576-86. PMID: 16093466 PubMed
  17. Rovers MM, Black N, Browning GG, Maw R, Zielhuis GA, Haggard MP. Grommets in otitis media with effusion: an individual patient data meta-analysis. Arch Dis Child 2005; 90: 480-85. PubMed
  18. Venekamp RP, Mick P, Schilder AG, Nunez DA. Grommets (ventilation tubes) for recurrent acute otitis media in children. Cochrane Database Syst Rev. 2018 May 9;5(5):CD012017. PMID: 29741289 PubMed
  19. Hoberman A, Preciado D, Paradise JL et al. Tympanostomy Tubes or Medical Management for Recurrent Acute Otitis Media. N Engl J Med. 2021 May 13;384(19):1789-1799. PMID: 33979487. PubMed
  20. Moualed D, Masterson L, Kumar S, Donnelly N. Water precautions for prevention of infection in children with ventilation tubes (grommets). Cochrane Database of Syst. Rev. 2016, Issue 1. Art. No.: CD010375. PMID: 26816299 PubMed
  21. Boonacker CW, Rovers MM, Browning GG, et al. Adenoidectomy with or without grommets for children with otitis media: an individual patient data meta-analysis. Health Technol Assess. 2014 Jan;18(5):1-118. PubMed
  22. Gouma P, Mallis A, Daniilidis V, et al. Behavioural trends in young children with conductive hearing loss: a case-control study. Eur Arch of Otorhinolaryngol 2011; 268: 63-6. PMID: 20665042 PubMed
Annonse
Annonse