Affektanfall

Hva er affektanfall?

Det er en godartet, tilbakevendende tilstand der vanligvis sinne eller smerter gir skriking som kulminerer med at barnet slutter å puste og blir "borte" noen sekunder. Affektanfall er en av de hyppigste ikke-epileptiske anfallsformer i tidlig barnealder. Anfallene oppleves skremmende for foreldrene, som kan tro at barnet er dødt eller døende. Hyppige anfall oppleves som en belastning. Det er stor variasjon i antall anfall. Det skilles mellom tre former:

• Blå affektanfall (cyanotisk) (70 prosent)
• Bleke affektkramper (15 prosent)
• Blandede affektkramper (15 prosent)

Affektanfall forekommer hos 4-5 prosent av alle småbarn. Anfallene debuterer hyppigst i 6-18-måneders alder, alltid før 2-årsalderen, når sitt maksimum i 1-2 årsalderen og forsvinner nesten alltid av seg selv senest ved skolealderen. Det er noen flere gutter enn jenter som får slike anfall. Hyppigheten av anfall varierer fra barn til barn, og hos det enkelte barn varierer det fra flere anfall per dag til noen anfall per år.

Årsak

Funksjonsforstyrrelse i det autonome nervesystemet ser ut til å spille en rolle, men det er mangel på kunnskap om nøyaktig hva som skjer i kroppen. Det antas at flere faktorer spiller inn.

Selv om tilstanden utløses av kjente stimuli og kjente situasjoner, er ikke barnet bevisst at det skjer. Det vil si, det er ikke noe barnet "finner på". Som en følge av stans i blodtilførselen (oksygentilførselen) til hjernen, kan barnet tape bevisstheten, og det kan få kortvarige strekk-kramper, noen ganger også rytmiske (kloniske) kramper.

Man har sett en mulig sammenheng mellom affektanfall og blodmangel (anemi) som følge av jernmangel, det vil si at for noen barn synes jernmangel å være en viktig medvirkende årsak til anfallene. 

I 20-35 prosent av tilfellene har det vært andre tilfeller av affektanfall i familien (foreldre og søsken).

Symptomer

Blå affektanfall (breath holding spells) utløses av sinne, frustrasjon eller smerte. Anfallet starter med at barnet gråter voldsomt, "skriker seg bort" og får pustestopp av få sekunders varighet i utåndingsfasen (opptil 30 sekunder) med blåfarging av huden (cyanose), noen ganger besvimer barnet og blir slappt, noen kanger kan det tilkomme kramper av få sekunders varighet. Hele anfallet varer mindre enn 1 minutt. Barnet gjenopptar vanligvis full aktivitet i løpet av noen få minutter.

Bleke affektanfall (pallid infantile syncope, reflex anoxic seizures) ses typisk etter mindre fallskader, forskrekkelse, frykt eller smerte. Barnet kommer ofte med et lite skrik eller gisp før det utløses en nerverefleks som brått medfører langsom puls, eventuelt stans i pulsen noen sekunder. Barnet blir blekt, bevisstløst, slapt eller stivt, får eventuelt kramper av få sekunders varighet og er litt trett etter anfallet.  Anfallene varer typisk 10-30 sekunder. 

Blandede affektanfall Noen barn kan ha begge typer anfall.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien, og det faktum at barnet forøvrig er friskt. Noen gang vil legen ta en blodprøve for å sjekke blodprosent og jernnivået. Forvrig er det sjelden nødvendig å foreta ytterligere undersøkelser. Kun i de tilfeller der legen er usikker på diagnosen, kan det være aktuelt å ta et EEG for å utelukke epilepsi.

For å kunne stille en riktigst mulig diagnose, er det viktig at dere som foreldre registrerer følgende og kan fortelle det til legen:

• Hva hendte før episoden?
• Skrek barnet?
• Hva var barnets farge før og under episoden?
• Var barnet slapt etter episoden?
• Finnes det andre tilfeller av liknende anfall i familien?
• Film om mulig barnet under anfallet

Behandling

Det viktigste er å avdramatisere anfallene og være så rolig som mulig. Selv om anfallene ser farlige ut, er de uskyldige. Selve anfallet er ikke skadelig for barnet, men det kan komme til skade ved for eksempel fall når anfallet starter.  Man kan forsøke unngå "triggersituasjonen" som utløser anfall, men bør ikke unngå sette grenser for barnet av frykt for nye anfall. 

Fokus bør være på å holde seg rolig og observere barnet under anfallet. Følg med at barnet puster, legg eventuelt barnet i stabilt sideleie. Bli hos barnet inntil det kommer til seg selv. Unngå å løfte eller riste et bevisstløst barn.

Ved gjentatte anfall kan jernbehandling diskuteres med barnets legen.  

Prognose

Prognosen er utmerket. Dette er noe barnet vokser av seg. De aller fleste er kvitt affektanfallene i 7-årsalderen. Det er heller ikke vist at tilstanden disponerer for andre sykdommer, som f.eks. epilepsi. En dansk studie viste at en relativt høy andel av foreldre til barn med affektanfall rapporterte at barnet deres hadde konsentrasjonsproblemer, men skolekarakterene hos disse barna var like gode som hos friske barn.