Feberkramper hos barn

Hva er feberkramper hos barn?

Krampene oppstår oftest tidlig i forløpet av en infeksjon, i noen tilfeller kommer krampene før man har oppdaget at barnet har feber. Krampene begynner ofte som en stivhet i hele kroppen, og går deretter over til raske rykninger, vanligvis i begge armer og ben samtidig. De varer oftest mindre enn tre minutter,  i sjeldnere tilfeller opp mot ti minutter.

Det er funnet at 2-5 prosent av alle barn får feberkramper. Feberkramper er sjelden før ni måneders alder og etter fem års alder. Anlegg for sykdommen er delvis arvelig, og tilstanden forekommer derfor hyppigere i noen familier.

Under feber oppstår forandringer i hjernen som medfører at terskelen for å få kramper blir lavere. En kan forestille seg at det er de normale elektriske signalene mellom hjernecellene som "løper løpsk" under feber. Med stigende alder øker denne terskelen, og feberkramper forekommer derfor ikke hos voksne (men voksne som har sykdommen epilepsi kan få krampeanfall i forbindelse med feber).

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut i fra en typisk sykehistorie med feber og temperaturstigning og samtidige kramper. Feberkramper er en ufarlig tilstand, men hendelsen virker svært skremmende. Mange foreldre forteller at de fryktet at barnet skulle dø under anfallet. Det kan under slike omstendigheter være vanskelig å tenke fornuftig. Men det anbefales at du forsøker å ta tiden på anfallet, og følger med på hvordan krampeanfallet arter seg: legg spesielt merke til om det er rykninger i både armer og bein og om det er rykninger på en eller begge sider av kroppen.

Ved legeundersøkelse vil legen sjekke hals, ører og lunger, se etter eventuelt utslett og gjøre enkle tester for å utelukke hjernehinnebetennelse eller andre tegn på alvorlig sykdom. Blodprøver eller andre undersøkelser er ikke nødvendig ved anfall som gir seg raskt, og hvor det ikke finnes tegn til alvorlig sykdom.

Noen få ganger kan det i ettertid bli aktuelt med EEG-undersøkelse (fremstilling av elektrisk aktivitet i hjernen). Dette anbefales kun i de tilfeller der man ikke klarer å stille diagnosen feberkramper ut fra sykehistorien - med andre ord; dersom man er usikker på om barnet egentlig har epilepsi og ikke feberkramper.

Behandling

Prognose

Krampene varer vanligvis ikke mer enn to til tre minutter. En har sett at cirka ett av tre barn som har hatt feberkramper, får kramper ved senere feberepisoder. Selve anfallet regnes ikke som skadelig for barnet, men skader kan selvfølgelig oppstå dersom barnet faller eller slår seg under anfallet.

Utsiktene er gode. Det vil si at barnet vanligvis vokser dette problemet av seg, og hjernen tar ikke skade av episoden(e). Bare ett av hundre ellers friske barn som får feberkramper, får senere epilepsi.

Spesielt langvarige anfall (over femten minutter) eller gjentatte anfall i løpet av ett døgn, kalles komplekse/ kompliserte anfall. Ta alltid kontakt med lege dersom barnet opplever dette. Du skal også kontakte lege dersom barnet er i dårlig allmenntilstand og/eller vedvarende sløv og ikke seg selv i etterkant av anfallet. Svært langvarige eller gjentatte anfall medfører noe høyere risiko for å utvikle epilepsi senere i livet.