For tidlig fødsel - prematuritet

Hva er prematuritet?

Ordet prematur kommer av det latinske ordet praematurus. Pre betyr før tide og mature betyr moden. Altså har barnet kommet før tiden. Barn som fødes for tidlig, det vil si før utgangen av 37. svangerskapsuke, kalles premature barn. Normalt varer et svangerskap i rundt 40 uker regnet fra siste menstruasjons første dag. Omtrent 7,5 prosent av alle svangerskap ender med for tidlig fødsel.

Overlevelsestallene for for tidlig fødte barn har steget raskt, og de siste 50 årene er grensen for laveste fødselsvekt forenlig med overlevelse blitt senket fra 1500 gram til 400-500 gram. Den økte overlevelsen de siste 10 til 15 årene skyldes hovedsakelig:

• Økt bruk av kortison til mor ved truende for tidlig fødsel for å framskynde lungemodning hos fosteret
• Innføring av behandling med et stoff som for tidlig fødte lager for lite av i lungene sine (surfaktant) fra cirka 1990
• Gode nyfødtavdelinger

Årsak

I de fleste tilfellene finner vi ingen sikker og entydig årsak. Ofte kan flere faktorer sammen føre til for tidlig fødsel. Følgende handlinger og tilstander er kjent for å øke sjansen for at fødselen kommer for tidlig:

• Røyking under svangerskapet. Sannsynligvis den viktigste årsaken man kan påvirke selv
• Dersom mor er undervektig (KMI under 19) eller alvorlig overvektig (KMI over 35)
• Uregulert diabetes eller stoffskiftesykdom hos mor
• Infeksjon i underlivet under svangerskapet
• Økt mengde fostervann
• Svekkelse i livmorhalsveggen, for eksempel etter underlivsoperasjon
• Svangerskap med mer enn ett barn
• Forliggende morkake, det vil si at morkaken (placenta) ligger slik at den stenger for utgangen fra livmoren
• For tidlig løsning av morkaken
• At vannet går for tidlig, dvs at hinnene rundt fosteret sprekker før de skal, slik at fostervannet renner ut
• Svangerskapsforgiftning
• For tidlig fødsel ved tidligere svangerskap

Konsekvenser for barnet

Det er stor variasjon i konsekvenser hos for tidlig fødte barn avhengig av når i svangerskapet de fødes og avhengig av fødselsvekt. Barna har umodne organsystemer som ikke er forberedt på en tilværelse utenfor livmoren, og symptomene de kan få, skyldes oftest dette. Eksempler på problemområder:

• Svak muskulatur, barnet virker "slapt"
• Myk brystkasse og umodne lunger, pusteproblemer og behov for pustestøtte
• Sentralnervesystemet har uferdig utviklete reflekser
• Styring av muskelsystemet er uferdig
• Svært for tidlig fødte har problemer med å ta opp næring fra tarmen og selv intravenøs (direkte i blodet) næring kan være for lite sammenlignet med normal utvikling i livmoren
• Lyder, lys og uforsiktig håndtering kan overbelaste barnets sanseapparat
• Andre organer og systemer som kan fungere dårlig, er nyrer, mage/tarm, hormonsystemer og reguleringsmekanismer (for eksempel væskebalanse og temperatur)

Behandling

I perioden umiddelbart etter fødselen søker man å gjøre barnets miljø så likt som mulig tilværelsen i livmoren. Det går et skille rundt 35 uker. Fra denne alderen klarer barna ofte å regulere temperatur og næringsinntak med enkel støtte på for eksempel en fødeavdeling. Barn født før uke 35 må vanligvis belage seg på et opphold på nyfødtavdeling for ekstra tiltak.

De minste og tidligst fødte barna tilbringer mesteparten av tiden i en kuvøse. Kuvøsen er en liten "plastboks" med åpninger. Inne i denne kan temperatur og luftfuktighet styres. I tillegg skjermer den i noe grad for høye lyder og kan skjerme for lys.

I Norge vil barna så tidlig som mulig få korte opphold utenfor kuvøsen. Barnet blir da lagt på mor eller fars bryst og får kroppsvarme fra dem. Dette kan man gjøre selv om barnet er avhengig av pustestøtte (respirator eller CPAP).

De mødrene som ønsker å amme, starter med å pumpe seg kort tid etter fødselen, selv om barna deres ikke kan drikke morsmelken selv. Morsmelk blir gitt til barnet gjennom en ernæringssonde (tynt mykplastrør som føres gjennom nesen og ned i magesekken), med sprøyte rett inn i munnen eller ved hjelp av en liten plastkopp. Flere nyfødtavdelinger har også morsmelkbank der friske givere leverer morsmelk som blir sjekket for bakterier og virus før de blir gitt til for tidlig fødte. Så snart barnet virker sterkt nok til å forsøke å spise selv, blir det lagt til mors bryst. Dette skjer sjelden før uke 32 til 35.

Under deler av oppholdet og når barnet reiser hjem, får mange for tidlig fødte ekstra kosttilskudd. Det kan gis i form av en "morsmelkforsterker" som inneholder ekstra protein, karbohydrat, mineraler og vitaminer.

Risiko for senskader

Man kan ikke si noe sikkert om fremtidsutsiktene. Dette avhenger i stor grad av hvor mye for tidlig barnet er født og hvor mye det veide ved fødselen. De fleste for tidlig fødte barn vil utvikle seg normalt. Barn født ned mot uke 24 får oftere alvorlige følgetilstander av sin for tidlige fødsel enn barn født senere i svangerskapet. Selv barn som ikke opplever mange problemer på nyfødtavdelingen, kan ha behov for støttende behandling for eksempel i forbindelse med skolegang.

Du vil få informasjon om fremtidtsutsiktene for akkurat ditt barn under oppholdet på nyfødtavdelingen. Det finnes ingen sikker måte å forutsi hvordan barnet vil utvikle seg, men enkelte faktorer taler i positiv eller negativ retning. Også barn født til termin utvikler seg svært forskjellig.

Det er anbefalt oppfølging og regelmessig kontakt med helsetjenesten. Mistanke om problemer skal bli tatt på alvor, da for tidlig fødte som gruppe har økt sjanse for å utvikle problemer med blant annet konsentrasjon senere i livet. Andre tilstander man ser hyppigere hos for tidlig fødte, er psykiske problemer, lungeproblemer og mellomøreproblemer. Selv om sannsynligheten for senskader øker når man er for tidlig født, betyr ikke dette at alle for tidlig fødte vil få problemer.

Pasientorganisasjoner

• Prematurforeningen (tidligere Foreldreforeningen for premature barn)