Akutt nyrebetennelse, glomerulonefritt
Akutt nyrebetennelse kalles også akutt nefritt, og tilstanden kan ha flere ulike årsaker. Det er ingen infeksjon. Betennelsen kan sitte i deler av nyrevevet eller i hele nyren.

Sist oppdatert:
22. feb. 2023
Innhold i artikkelen
Hva er akutt nyrebetennelse?

Akutt glomerulonefritt er den medisinske betegnelsen på tilstanden. Det er en betennelse (inflammasjon) i de små filtrene i nyrene (glomeruli). Glomeruli fjerner overskuddsvæske, elektrolytter og avfallsstoffer fra blodstrømmen og fører dem over i urinen. En glomerulonefritt kan opptre som en akutt betennelse, eller tilstanden kan utvikle seg mer gradvis og medføre en kronisk glomerulonefritt. Hvis glomerulonefritten opptrer alene, kalles det en primær glomerulonefritt. Hvis den forekommer som en del av en annen sykdom, for eksempel lupus eller diabetes, kalles det en sekundær glomerulonefritt. Ved alvorlig og langvarig inflammasjon kan glomerulonefritten skade nyrene permanent. Behandlingen avhenger av hvilken type glomerulonefritt du har.
Tidligere var det relativt vanlig å få akutt nyrebetennelse som følge av streptokokkinfeksjon, for eksempel etter halsbetennelse. I dag skjer dette sjelden, sannsynligvis på grunn av at flertallet av slike streptokokkinfeksjoner nå behandles med antibiotika, og man tror også at streptokokkene har endret seg og blitt mindre farlige med tiden.
Symptomer
Symptomene varierer, men de vanligste er rød eller mørk urin, tretthet, hodepine, kvalme og hevelser i beina eller rundt øynene. Enkelte kan også få redusert urinmengde, tung pust, feber, spisevegring, oppkast, magesmerter og smerter i flankene. Kramper kan også forekomme.
Årsaker
Betennelse i nyren skyldes ikke infeksjon med bakterier eller virus. Årsaken er at immunsystemet produserer antistoffer som reagerer med kroppens eget vev, i dette tilfellet med nyrene. Dette kan være ledd i en mer generell sykdom med betennelse flere steder i kroppen, eller det kan være en tilstand som bare angriper nyrene. I enkelte tilfeller kan denne prosessen utløses av en virus- eller bakterieinfeksjon andre steder i kroppen. Dersom en slik autoimmun nyrebetennelse blir svært langvarig, kan den føre til en gradvis ødeleggelse av nyrene.
Glomerulonefritt etter streptokokkinfeksjon. En slik tilstand kan oppstå en uke eller to etter at du har blitt frisk fra en halsbetennelse, eller sjeldnere en hudinfeksjon (brennkopper, impetigo) forårsaket av streptokokker. En overproduksjon av antistoffer stimulert av infeksjonen kan etter hvert angripe glomeruli og forårsake betennelse. Barn har økt risiko for å utvikle "post-streptokokk glomerulonefritt" sammenlignet med voksne.
Glomerulonefritt som følge av immunsykdom. Det finnes en rekke ulike typer glomerulonefritter som oppstår på immunologisk basis. Lupus er en kronisk inflammatorisk sykdom som kan angripe mange deler av kroppen din, inkludert huden, leddene, nyrene, blodcellene, hjerte og lungene. Goodpastures syndrom er en sjelden immunologisk lungesykdom som kan minne om lungebetennelse. Goodpastures syndrom forårsaker blødning i lungene så vel som glomerulonefritt.
Glomerulonefritt som følge av en akutt infeksjon, kalles IgA-nefritt. Dette er en av de vanligste typene nyrebetennelse hos barn. Antistoffer skader nyrene under en pågående virusinfeksjon i luftveier eller mage-tarmkanalen. Det typiske er at det blir blod i urinen 1-2 dager etter at virusinfeksjonen meldte seg. Barnet kan også ha ømhet eller smerter i ryggen. Denne nyrebetennelsen går ofte over av seg selv, men den kan i noen tilfeller vedvare og føre til kronisk nyrebetennelse.
IgA-nefritt kan vise seg ved gjentatte episoder med blod i urinen. Tilstanden kan utvikle seg snikende over mange år. Derfor er det alltid viktig med oppfølging og kontroller.
Glomerulonefritt som følge av vaskulitt (årebetennelse). Polyarteritt er en form for vaskulitt som angriper små og middelstore blodårer i mange deler av kroppen, som i hjertet, nyrene og tarmene. Wegeners granulomatose er en spesiell form for vaskulitt som angriper små og middelsstore blodårer i lungene, øvre luftveier og nyrene.
Diagnosen
Legen vil få mistanke om sykdommen ved symptomer som nevnt ovenfor. Dersom det i tillegg påvises høyt blodtrykk, vil det styrke mistanken. Det er også nødvendig med urinprøve og enkelte blodprøver for å bekrefte diagnosen.
Urinprøven viser røde blodceller og kan vise røde blodcelle-sylindre, som er tegn på skade av glomeruli. Urinprøven kan også inneholde økte mengder protein, som bekrefter skade av nyrens evne til å filtrere blodet.
Blodprøvene kan vise forhøyede verdier av kreatinin, som betyr at nyrefunksjonen er svekket.
Ved mistanke om nyresykdom vil det ofte bli utført bildediagnostikk som ultralyd, røntgen eller CT.
Ved langvarig nyrebetennelse kan det være aktuelt å ta vevsprøver fra nyren (biopsi), for å se hvilken type nyrebetennelse du har. Dette blir gjort med et nålestikk gjennom huden, og undersøkelsen utføres på en spesialavdeling på sykehuset.
Behandling
Det finnes ingen effektiv kur mot nyrebetennelse. Behandlingen går derfor ut på å lindre symptomene og å forebygge eventuelle komplikasjoner. Utfallet av behandlingen avhenger av:
- Om du har en akutt eller kronisk form for sykdom
- Den underliggende årsaken
- Hvilke symptomer og tegn du har, og deres alvorlighetsgrad
Noen tilfeller av akutt glomerulonefritt, særlig de som følger etter en streptokokkinfeksjon eller akutt virusinfeksjon hos barn, går vanligvis over av seg selv og krever som regel ingen spesifikk behandling. Generelt er målet med behandlingen å beskytte nyrene mot ytterligere skade.

Medikamentell behandling av tilstanden er nyttig. Legene vil bruke flere forskjellige medisiner. Noen av medisinene skal lindre symptomene, mens andre medikamenter skal dempe betennelsen. Det kan også være nødvendig å behandle det forhøyede blodtrykket. Kortison har en sentral plass i behandlingen.
Noen ganger må pasienten settes på en spesiell diett under sykdommen. Det er også viktig å overvåke væskebalansen nøye. I noen tilfeller blir nyresvikten så uttalt at dialysebehandling (rensing av blodet i dialysemaskin) blir nødvendig.
Prognose
Sykdomsforløpet kan i mange tilfeller være så fredelig at pasienten ikke har symptomer i det hele tatt. På den annen side kan tilstanden i de mest alvorlige tilfellene føre til nyresvikt. Mellom disse ytterpunktene finnes det mange mulige forløp.
Barn
De fleste barn som får nyrebetennelse, blir raskt friske, og det vil skje en reduksjon av feber, puls og blodtrykk i løpet av kort tid. Færre enn 1 prosent av barna utvikler en alvorlig og kronisk form for nyrebetennelse.
Voksne
50-60 prosent av alle voksne som rammes av denne sykdommen, blir helt bra.
For 5 prosent av de rammede kan tilstanden føre til nyresvikt slik at det er nødvendig med såkalt dialysebehandling. Dette er en metode som anvendes for å rense blodet maskinelt, når nyrene ikke lenger selv er i stand til å gjøre det. Slik behandling utføres på sykehus, men det er ikke nødvendig med innleggelse. Behandlingen tar noen timer, og den er smertefri.
Ved milde former for nyrebetennelse behøves ingen oppfølging av pasienten. Ved mer alvorlige sykdomsforløp vil det derimot være nødvendig med oppfølging hos spesialist.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Glomerulonefritter . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Chadban SJ, Atkins RC. Glomerulonephritis. Lancet 2005; 365: 1797-806. PubMed
- Levy J. Glomerulonephritis. BestPractice, last reviewed 2 Aug 2021. bestpractice.bmj.com
- Sethi S, De Vriese AnS, Fervenza FC. Acute glomerulonephritis. Seminar. Lancet 2022. pmid:35461559 PubMed
- Rovin BH, Adler SG, Barratt J, et al. Executive summary of the KDIGO 2021 Guideline for the Management of Glomerular Diseases. Kidney Int 2021; 100: 753-779. pmid:34556300 PubMed
- Parmar MS. Acute glomerulonephritis. Medscape, last updated Dec 15, 2020. emedicine.medscape.com
- Salifu MO. Chronic glomerulonephritis. Medscape, last updated Feb 24, 2020. emedicine.medscape.com
- Simon P, Ramee MP, Boulahrouz R et al. Epidemiologic data of primary glomerular diseases in western France. Kidney Int 2004; 66: 905-8. PubMed
- The Norwegian Renal Registry. Annual Report 2019. www.nephro.no
- Satoskar AA, Parikh SV, Nadasdy T. Epidemiology, pathogenesis, treatment and outcomes of infection-associated glomerulonephritis. Nat Rev Nephrol. 2020;16(1):32-50. PMID: 31399725 PubMed
- Haaskjold YL. Knoop T. IgA-nefropati. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi:10.4045/tidsskr.22.0146 DOI
- Vecchio M, Bonerba B, Palmer SC, et al. Immunosuppressive agents for treating IgA nephropathy. Cochrane Database of Syst Rev 2015, Issue 8. Art. No.: CD003965. DOI: 10.1002/14651858.CD003965.pub2. DOI
- Rauen T, Eitner F, Fitzner C, et al. Intensive Supportive Care plus Immunosuppression in IgA Nephropathy. New Engl J Med 2015; 373: 2225-36. doi:10.1056/NEJMoa1415463 DOI
- Hahn D, Hodson EM, Willis NS, et al. Corticosteroid therapy for nephrotic syndrome in children. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Mar 18;(3):CD001533. Cochrane (DOI)
- Meliambro K, Campbell KN, Chung M. Therapy for Proliferative Lupus Nephritis. Rheum Dis Clin North Am. 2018;44(4):545-560. PMID: 30274622 PubMed
- Fervenza FC, Appel GB, Barbour SJ, et al. Rituximab or Cyclosporine in the Treatment of Membranous Nephropathy. N Engl J Med 2019; 381: 36-46. pmid:31269364 PubMed
- Walters G, Willis NS, Craig JC. Interventions for renal vasculitis in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2015;(9):CD003232. Cochrane (DOI)
- Knoop T, Vikse BE, Svarstad E et al. Mortality in patients with IgA nephropathy. Am J Kidney Dis 2013; 62: 883–90. PMID: 23796906 PubMed