Kortison

Hva er kortison?

Kortison tilhører en medikamentgruppe som kalles steroider eller kortikosteroider, prednisolon er en del av denne gruppen. Det er medikamenter som demper kroppens immunreaksjoner, og som kan få hevelser til å gå tilbake.

Immunsystemet er vårt forsvarssystem mot betennelser, enten det er inntrengere som bakterier og virus eller det er betennelsesreaksjoner (inflammasjoner) som kroppen selv forårsaker. Binyrene lager kortisol, som er et tilsvarende stoff som kortison, men kroppen klarer ikke produsere like store mengder som medisinen kan inneholde. Sykdommer hvor kroppen ikke klarer å lage nok steroider selv (for eksempel Addisons sykdom), kan være svært alvorlige.

Kortison brukes i behandlingen av mange tilstander. Det brukes i behandlingen av hormonforstyrrelser når kroppen ikke klarer å produsere nok av sitt eget kortison i binyrene (hormonet kroppen danner heter kortisol, men kortison gir de samme effektene). Det brukes særlig i behandlingen av immunsykdommer og allergiske tilstander hvor kroppens immunapparat gir en for sterk respons. Eksemper på dette kan være leddbetennelser, lupus, alvorlig psoriasis, alvorlig astma, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kortison brukes også i mange andre sammenhenger, f.eks. om man har fått transplantert inn et fremmed organ kan kortison bidra til å hindre at immunsystemet går til angrep på "fremmedelementet".

Kortisonpreparatene

Det finnes en rekke preparater i denne legemiddelgruppen. De har mye av den samme funksjonen, men varierer bl.a. i styrke (f.eks. tilsvarer 10 mg prednisolon 50 mg av preparatet kortison), hvor lenge effekten varer, osv. Dette er faktorer som gjør at legen vurderer hvilket preprarat som egner seg best i den aktuelle situasjonen.

Lenke til kortisonpreparater tilgjengelig i norske apotek som påvirker hele kroppen (sprøyte eller tablett). Se egen omtale av kortisoninjeksjoner.

Kontraindikasjoner

Kortisonbehandling skal styres av lege. Selv om det er situasjoner der man helst ikke skal bruke kortison, kan det likevel være nødvendig. Her er eksempler på situasjoner der du helst ikke bør ta kortison:

• Under en infeksjon. Kortison svekker kroppens immunforsvar og demper dens evne til nedkjempe infeksjoner.
• Ved enkelte sykdommer. Før du starter med kortison bør legen din om du har andre sykdommer som kan påvirkes av behandlingen. Sykdom i nyrer eller lever, høyt blodtrykk eller hjertesykdom, ulcerøs kolitt, divertikulitt, magesår, hypotyreose, psykiatrisk sykdom, beinskjørhet, myastenia gravis, diabetes mellitus er alle eksempler på dette. Underliggende sykdom kan gjøre at du ikke bør ta kortison, at dosen bør justeres eller at du bør ha tette kontroller.
• Kortison har vist skadelige effekter på fosteret i dyreforsøk, men det er usikkert om kortison skader fosteret. Hvis du er gravid, bør du ikke ta kortison før du har snakket med legen. I noen tilfeller vil nytteeffekten av kortison være større en den mulige skadeeffekten - også for fosteret sin del.
• Kortison overføres til morsmelken, men først og fremst ved bruk av store doser. Ikke ta kortison før du har snakket med legen dersom du ammer.

Tablettbehandling

Ta kortison nøyaktig slik legen har anbefalt deg. Ta verken mer eller mindre. Hver dose svelges ned med et glass vann. Ta eventuelt kortison når du spiser eller sammen med melk, for å unngå irritasjon fra magesekken. Du bør unngå grapefrukt, da den kan påvirke hvordan kortison fungerer.

Stopp ikke plutselig å ta kortison hvis du har tatt det i noen uker. Du vil trenge en gradvis reduksjon i dose før du kan stanse medisineringen.

• Årsaken til dette er at kroppen reduserer sin egen produksjon av steroider når man tar kortison
• Dersom du plutselig slutter med kortisonpreparater (etter mer enn 2 ukers sammenhengende bruk), vil ikke kroppen gi noe signal om at binyrene skal lage steroider
• Steroider er livsviktige for å regulere immunforsvaret, væske- og saltbalansen
• Ved å trappe ned kortison gradvis, vil kroppen sende signaler til binyrene om å øke produksjonen

Det kan være greit om du bærer på deg et kort som forteller at du bruker kortison i tilfelle en akuttsituasjon skulle oppstå.

Oppbevar kortison i romtemperatur. Unngå å plassere tablettene på et sted med stor fuktighet eller høy varme.

Hva hender hvis jeg glemmer en dose?

Hvis du tar en dose annenhver dag, ta den glemte dosen så snart du husker det, og gå tilbake til din regelmessige hver-annen-dag dosering. Tar du én dose om dagen, ta den glemte dosen så snart du kommer på det. Om du ikke husker det før neste dag, hopp over den dosen du glemte og ta den ordinære daglige dosen - ikke ta dobbel dose for å korrigere! Dersom du tar flere enn én dose om dagen bør du ta den glemte dosen så snart du husker det.

Hva skjer ved overdosering?

Ta straks kontakt med lege. En enkel stor dose med kortison vil neppe gi særlige symptomer eller bli livstruende. Overdosering er som regel et resultat av en kronisk overdosering - høye doser tatt over en tidsperiode.

Tegn på overdosering eller høye doser over lang tid er mye væske i kroppen, overvekt (særlig rundt magen), et rundt ansikt, økt hårvekst (særlig i ansiktet), akne, blåmerker, strekkmerker på magen, økt blodtrykk, hovne hender/føtter/ankler (væskeopphopning), såre og svake muskler.

Nedbrytningstiden i kroppen varierer litt mellom de forskjellige preparatene. Selv om all medisinen er ute av kroppen, vil en del av bivirkningene være til stede fortsatt. Det tar tid før fettfordelingen blir normal, huden vil kunne være skjør i flere måneder etter at du har sluttet med medisinen. Strekkmerker kan bli varige og aldri gå tilbake.

Er det noe jeg bør unngå?

Vær forsiktig med alkohol. Sammen kan alkohol og kortison skade slimhinnen i magesekken. Unngå kortisonbehandling under infeksjoner om mulig (rådfør deg med helsepersonell). Hvis du bruker høye doser av kortison, bør du rådføre deg med lege før du tar vaksiner. Noen vaksiner inneholder levende svekkede virus og bør brukes hos personer med høydose kortisonbehandling, samtidig kan høydose kortison redusere virkningen av vaksiner.

Hvilke bivirkninger kan kortison gi?

Hvis du opplever noen av de følgende alvorlige bivirkningene, bør du ta kontakt med lege straks:

• En allergisk reaksjon - vansker med å puste, hevelse i halsen, hevelse i leppene/tungen/ansiktet, elveblest (allergiske reaksjoner på kortison er svært sjeldne)
• Økt blodtrykk - sterk hodepine, synsforstyrrelser
• Rask vektøkning - flere kilo på noen dager

Andre mindre alvorlige bivirkninger forekommer oftere. Fortsett med kortison, men snakk med legen din om symptomene:

• Søvnløshet
• Kvalme, brekninger, mageplager
• Slapphet eller svimmelhet
• Muskelsvakhet eller leddsmerter
• Vansker med kontroll av diabetes
• Økt sultfølelse eller tørste

Andre bivirkninger som forekommer sjelden, og helst ved langvarig behandling og/eller høye kortisondoser, er:

• Akne
• Økt hårvekst
• Tynnere hud
• Tegn til grå stær
• Tegn til grønn stær
• Beinskjørhet
• Rundt ansikt
• Atferdsendringer

Andre bivirkninger kan også forekomme som ikke står her. Snakk med legen din om det dukker opp uvanlige eller plagsomme symptomer.

Kan andre medisiner påvirke kortison?

Bruk ikke håndkjøpspreparater eller reseptmedisin, inklusive naturmedisin, under behandling med kortison uten at du først snakker med legen din. Mange medisiner kan virke sammen med kortison (interaksjon) og føre til bivirkninger eller endret virkning av medisinen.

Husk alltid!

• Ikke stopp å ta kortison plutselig hvis du har tatt det i noen uker. Du vil som regel trenge en gradvis dosereduksjon før du kan stoppe å ta medisinen.
• Ta kortison sammen med mat eller melk for å unngå mageplager, men unngå grapefrukt.
• Det er viktig å opplyse helsepersonell om at du bruker kortison, i tilfelle du skulle trenge annen behandling eller bli akutt syk.