Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Kortisonsprøyte mot muskel- og skjelett inflammasjon

Å sprøyte medisin inn i en betent slimpose, i området rundt et ømt senefeste eller i et vondt ledd kan noen ganger gi meget god behandlingseffekt, men noen forholdsregler må tas.

Illustrasjonsfotoet viser nærbilde av en vaksine
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

29. juni 2025

Kortisonsprøyte mot muskel- og skjelett inflammasjon

Det finnes noen sykdommer i muskel-skjelettsystemet der legen kan foreslå å sprøyte (injisere) medisin direkte inn i det området som legen vurderer å være årsak til smertene.  Tiltaket kan gjøres som ledd i utredningen, behandlingen eller begge deler. Slike sprøyter (injeksjoner) består vanligvis av et bedøvelsesmiddel (lidokain e.l.), som gir umiddelbar smertelindring, pluss et kortikosteroid (f.eks. kortison). Steroidet reduserer betennelsen og kan ofte gi smertelindring i mange uker eller måneder.

Annonse

Om denne type behandling anbefales i det aktuelle tilfellet, avhenger av diagnosen. Ved tilstander som for eksempel frossen skulder, triggerfinger eller akutt skulderbursitt er det stort sett enighet i fagmiljøet om at en slik injeksjonsbehandling vil være hensiktsmessig. I andre tilfeller, som for eksempel tennisalbue eller akillessenebetennelse, er man langt mer tilbakeholden. Ofte prøver legen andre former for behandling først, som øvelser, fysikalsk behandling eller betennelsedempende legemidler (NSAIDs). 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Injeksjonsbehandling . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Hauser RA, Lackner JB, Steilen-Matias D, Harris DK. A Systematic Review of Dextrose Prolotherapy for Chronic Musculoskeletal Pain. Clin Med Insights Arthritis Musculoskelet Disord. 2016 Jul 7;9:139-59. doi: 10.4137/CMAMD.S39160. PMID: 27429562 PubMed
  2. Østerås N, Moseng T. Oppsummering av behandlingsanbefalinger ved kne- og hofteartrose. For helsepersonell. Diakonhjemmet sykehus. Publisert januar 2024. media.legehandboka.no
  3. Creech-Organ JA, Szybist SE, Yurgil JL. Joint and Soft Tissue Injections. Am Fam Physician. 2023 Aug;108(2):151-158. PMID: 37590853 PubMed
  4. Mir N, Chin SA, Riddell MC, Beaudry JL. Genomic and Non-Genomic Actions of Glucocorticoids on Adipose Tissue Lipid Metabolism. Int J Mol Sci. 2021 Aug 7;22(16):8503. doi: 10.3390/ijms22168503. PMID: 34445209 PubMed
  5. van Tuyl SA, Slee PH. Are the effects of local treatment with glucocorticoids only local? Neth J Med. 2002 Apr;60(3):130-2. PMID: 12164369 PubMed
  6. British Medical Association and Røyal Pharmaceutical Society, British National Formulary No. 72. London: British Medical Association and Royal Pharmaceutical Society; 2017:1000
  7. Mens JM, Nico de Wolf A, Berkhout BJ, Stam HJ. Disturbance of the menstrual pattern after local injection with triamcinolone acetonide. Ann Rheum Dis. 1998 Nov;57(11):700. doi: 10.1136/ard.57.11.700. PMID: 9924216 PubMed
  8. Black DM, Filak AT. Hyperglycemia with non-insulin-dependent diabetes following intraarticular steroid injection. J Fam Pract. 1989 Apr;28(4):462-3. PMID: 2703816 PubMed
  9. Stephanie Saunders, Steve Longworth. Injection Techniques in Muscoloskeletal Medicine. A practical manual for clinicians in primary and secondary care. ISBN: 9780702069574: Elsevier Health Science, 2018.
  10. Felleskatalogen. Oslo: Felleskatalogen AS; siden lest 06. mars 2025. Tilgjengelig fra: www.felleskatalogen.no www.felleskatalogen.no
  11. Iversen, T. Steroidinjeksjoner. Prinsipper for bruk i allmennpraksis. PowerPoint presentasjon, 2018.
Annonse
Annonse