Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kortison

Vil du vite mer

Skulderbursitt, akutt

Skulder og overarm

Muskel/skjelett

NHI.no

I skulderen finnes flere slimposer (bursaer) som ligger mellom senene. Bursaer finnes der hvor senene gnir mot ben, leddbånd eller andre sener, og der huden glir over benede fremspring. En bursa har til oppgave å forebygge irritasjonstilstander og bidra til at ulike strukturer rundt et ledd kan beveges friksjonsfritt i forhold til hverandre.

Av og til oppstår det akutt betennelse i slike slimposer (bursitt) i skulderen. Den betente slimposen hovner opp, fylles med væske, og man får sterke skuldersmerter. Smertene vil utvikle seg over kort tid og er lokalisert til skulderen og utsiden/fremsiden av armen. Smertene vil være sterke også når armen er i hvile og om natta. Ofte kan smertene være så ille at man ikke får sove. Pasienten vil ha problemer med å bruke skulderen, for eksempel til å kle på seg.

Akutt bursitt i skulderen er kanskje den mest smertefulle av alle betennelser som kan oppstå rundt skulderleddet, og den er ledsaget av betydelig funksjonssvikt. Tilstanden er sjeldnere enn senebetennelser og kapsulitt (frossen skulder).

Hva er en akutt bursitt i skulderen?

Akutt bursitt i skulderen kan fremprovoseres av overbelastning i form av repeterende bevegelser/skader, langvarig trykk eller akutte skader. Det er ikke kjent nøyaktig hvilke molekylære årsaksmekanismer som ligger bak betennelsen som plutselig oppstår. Det dreier seg som oftest om en steril irritasjonstilstand (inflammasjon), altså ikke forårsaket av bakterier eller virus. Det finnes ingen sikre risikofaktorer for å få akutt bursitt i skulderen, men sykdommer som medfører generell betennelse i kroppen, for eksempel leddgikt, antas å øke risikoen .

Selv om bakteriell infeksjon av slimpose (septisk bursitt) forekommer sjelden, er det svært viktig å skille denne tilstanden fra vanlig (steril) akutt bursitt. Smertebildet er ganske likt, men ved septisk bursitt har vedkommende ofte symptomer på nedsatt allmenntilstand i tillegg, som nattesvette, frysninger, uvelhet, svimmelhet og feber. I slike tilfeller er det helt avgjørende å søke helsehjelp raskt, det vil si samme dagen. Dersom det dreier seg om septisk bursitt, vil behandlingen være helt annerledes enn ved steril bursitt, og må igangsettes umiddelbart. 

Årsak

Sykehistorien vil gi sterk mistanke om tilstanden. Smerten debuterer subakutt og når maksimum etter timer til to til tre dager med svært sterke smerter på utsiden av overarmen og kraftig nedsatt funksjon i skulderen. I begynnelsen vil smerten være øverst i armen, men raskt forverrer tilstanden seg og pasienten vil oppleve konstante smerter både i aktivitet og hvile, natt som dag. I denne fasen kan smerten strekke seg helt ned til underarmen. Det er betydelige problemer med å sove, å kle på seg, å bruke skulderen.

Legen vil foreta en undersøkelse av armen og skulderen. Dersom funnene styrker mistanken om akutt bursitt, vil det ofte være mulig å stille en rimelig sikker diagnose. Blodprøver har liten diagnostisk verdi, med mindre legen mistenker septisk bursitt. I noen tilfeller velger legen å forsøke å tappe væske ut av den betente slimposen ved hjelp av en sprøyte for å få den analysert på laboratoriet. Bildediagnostiske metoder har liten verdi.

Diagnostikk

Hensikten med behandlingen er å dempe betennelsen, å lindre smertene og å bedre leddfunksjonen. Nedkjøling med kuldepakke mot skulderen kan være fornuftig det første døgnet, for eksempel 10 minutter hver 1-2 timer. Regelmessig inntak av smertestillende medisin som paracetamol innenfor anbefalte maksimale doseringer anbefales. Betennelsesdempende medisiner (

 kan eventuelt tas i tillegg, med mindre vedkommende av en eller annen grunn ikke må bruke denne type legemidler. Ved tvil anbefales det å rådføre seg med farmasøyt eller lege. Dersom inntak av tabletter ikke anbefales og den betente slimposen ligger overfladisk, kan en forsøke NSAID-holdig gel. Det finnes reseptfrie geler som inneholder virkestoffene diklofenak eller ibuprofen. 

Det er viktig å begrense aktivitet i skulderleddet innenfor smertegrensen. Full immobilisering anbefales ikke, siden dette kan medføre økende stivhet i skulderleddet. Fysikalsk behandling eller øvelser anbefales ikke i den akutte fasen. Personer som er rammet, vil ofte ha behov for sykmelding, spesielt de som utfører manuelt arbeid. Men også evnen til å yte 100% vanlig kontorarbeid vil være begrenset under den akutte fasen. Dersom arbeidsevnen er redusert i betydelig grad, bør delvis eller hel sykmelding vurderes i samråd med behandlende helsepersonell. 

Ved vanlig (steril) bursitt kan det være aktuelt å foreta en innsprøyting av et kortisonlignende legemiddel, ofte i kombinasjon med et lokalt bedøvende legemiddel. Slik behandling fungerer både betennelsesdempende og smertestillende. Ofte er det tilstrekkelig med én sprøyte for å roe ned betennelsen. Noen ganger vil det være behov for én sprøyte til etter 1-2 uker, denne gangen vanligvis med halv dose av legemidlene.

Vanlige, forbigående bivirkninger av denne type behandling er varmefølelse og rødme på huden (spesielt i ansiktet og på brystet), smerteøkning i injeksjonsorådet, blødningsforstyrrelser hos kvinner og noe økt blodsukkernivå. Svinn av fettvev i innstikkområdet kan forekomme en sjelden gang. Som med alle injeksjoner er det en svært liten risiko for blødning, nerveirritasjon eller infeksjon.

Samlet sett er risikoen for uønskede effekter mye mindre enn den forventede gevinsten. Vanligvis har innsprøyting av et kortisonlignende legemiddel i kombinasjon med et lokalt bedøvende legemiddel rask, meget god og vedvarende effekt mot akutt skulderbursitt. Etter en slik behandling er det spesielt viktig å avlaste skulderen i 1-2 uker, men samtidig bevege skulderleddet jevnlig uten vektbelastning, innenfor smertegrensen. Ved behov kan smertestillende og eller betennelsesdempende tabletter som beskrevet over gis i tillegg.

Behandling

Uten behandling vil betennelsen normalt gradvis bli bedre etter cirka to uker, og den er vanligvis helbredet etter omtrent seks uker. Medikamentell behandling vil kunne fremskynde denne prosessen. Akutt skulderbursitt utvikler seg vanligvis ikke til langvarig (kronisk) skulderbursitt. 

 er en tilstand som kan utvikle seg uavhengig av akutt skulderbursitt og regnes ikke som en komplikasjon av denne sykdommen.

Prognose

Bursitt, skulder, akutt

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31082140

Faruqi T, Rizvi TJ. Subacromial Bursitis. 2023 Jun 26. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan–. PMID: 31082140 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26261476[uid]

Della Valle V, Bassi EM, Calliada F. Migration of calcium deposits into subacromial-subdeltoid bursa and into humeral head as a rare complication of calcifying tendinitis: sonography and imaging. J Ultrasound. 2015 Apr 17;18(3):259-63. doi: 10.1007/s40477-015-0163-4. PMID: 26261476. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/skulderplager-i-primaerhelsetjenesten/forord

Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Trygg på skulder i primærhelsetjenesten. Faglig veileder. Publisert mars 2019. Nettsiden besøkt 16.04.19. 

--&gt; Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og
Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og
skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2014. 
http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/bildediagnostikk/skuldre/radiologiske-unders%C3%B8kelser

Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2014. 

Informasjon

Artikler

Templates

Akutt betennelse i skulderens slimposer - bursitt i skulderen