Leddgikt (revmatoid artritt)

Hva er leddgikt?

Leddgikt eller revmatoid artritt (RA) er en kronisk betennelsessykdom i ledd og i noen tilfeller i andre organer som lunger, blodkar og øyne. Tilstanden er kjennetegnet ved leddbetennelser som uten behandling fører til ødeleggelse av brusk og ben i og omkring leddet, nedsatt livskvalitet og redusert livslengde.

Leddgikt angriper særlig ledd og leddnært vev i fingre og tær. Ubehandlet fører leddgikt over tid til ødeleggelse av beinvev og brusk, og hos noen fullstendig ødeleggelse av ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.

Revmatoid artritt debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år. Kvinner i ung alder rammes to til tre ganger så ofte som yngre menn. Med økende alder blir denne forskjellen mellom kjønnene mindre. Omkring én av hundre personer i befolkningen i den vestlige verden utvikler leddgikt, og forekomst øker med alderen. Barn kan også få leddgikt —barneleddgikt eller juvenil revmatoid artritt.

Årsaker

Leddgikt er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar reagerer på kroppens egne celler og angriper leddhinnen (synovia) i leddene. Det dannes etter hvert et betennelsesvev som bryter ned leddbrusk og knokler. 

Årsakene til den unormale immunreaksjonen er sammensatt. Genetiske faktorer og miljømessige faktorer, som infeksjoner og røyking, spiller en viktig rolle i utviklingen av sykdommen. Røyking er den viktigste ikke-genetiske risikofaktoren. De eksakte mekanismene og utløsende faktorene er fortsatt ukjente.

Graviditet gir ofte bedring i tilstanden. Det første året etter fødselen opplever inntil seks av ti sykdomsforverring. Siden RA ses hyppigere blant kvinner og menstruasjonsstart (menarke), graviditet og amming er forbundet med økt risiko for RA, tror man kjønnshormoner er av betydning for sykdommen. 

Symptomer

Symptomene utvikles vanligvis langsomt, men kan oppstå over dager eller uker, eventuelt brått med både allmennsymptomer og symptomer fra flere ledd.

• Langsom utvikling: opptil tre av fire har et langsomt forløp over flere måneder med vage og uklare plager som nedsatt appetitt, depresjon, slapphet, tretthet, sykdomsfølelse, lavgradig feber og vekttap. Etter hvert kan mer spesifikke plager utvikles. I første fase er det vanlig med vage leddsmerter og morgenstivhet. Stivhet i leddene om morgenen i mer enn én time tyder på revmatisk betennelse.
• Brå (akutt) start: Hos rundt én av ti starter sykdommen brått med en symptomer fra flere ledd, feberepisoder, utslett, leddhevelser og med en generell følelse av å være syk. Dette ligner akutt, systemisk barneleddgikt, og kalles også hos voksne Adult Stills sykdom.
• Subakutt start: Hos en andel utvikles symptomene over noen dager eller uker.

Hovedsymptomene tidlig i forløpet er hevelse, smerte og stivhet i fingerledd på grunn av leddbetennelse (artritt). Karakteristisk for sykdommen er symmetrisk leddbetennelse, det vil si ganske lik utbredelse av betennelse på begge sider av kroppen. Det typiske er at små ledd er angrepet, som håndledd og fingerledd, men ikke de ytterste fingerleddene. Også tærnes grunnledd er ofte angrepet. Smerter, hevelse og varme i leddene finnes typisk. Kjeveleddene kan være tidlig angrepet, og en andel har leddgikt i ledd i nakken. Det er ikke uvanlig å oppleve tretthet eller utmattelse.

Leddgikt kan også medføre sykdom i andre organer slik som lunger, blodårer og øyne.

Diagnose

Det finnes ulike kriterier for diagnosen revmatoid artritt. De dreier seg om antall ledd med forandringer, blodprøvesvar og varighet av symptomene. Ved tilstedeværelse av følgende faktorer er revmatoid artritt svært sannsynlig:

• Leddbetennelse i tre eller flere ledd.
• Funn av forhøyet CRP og påvisning av antistoffet anti-CCP i blodprøve.
• Fravær av funn som tyder på annen sykdom som psoriasisartritt, krystallartritt, virusbetinget polyartritt eller SLE

Legen foretar en systematisk undersøkelse av kroppens ulike ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene, og undersøkelse av hjerte, lunger og øyne skal gjøres.

Behandling

Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene. Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon.

Et viktig tiltak i behandlingen av sykdommen er opplæring om revmatoid artritt. Fysisk aktivitet og trening er viktig for å opprettholde best mulig funksjon i hverdagen og sosial deltakelse. Det er hos mange behov for å tilpasse vaner og arbeidsteknikker. Rehabilitering og hjelpemidler kan være til hjelp.

Prognosen

Leddgikt er en livslang sykdom som arter seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp. Symptomene kan variere over tid. Hos noen svært få går sykdommen helt tilbake uten behandling, mens noen opplever kun milde symptomer. De fleste får mer plager etter hvert hvis man ikke behandler sykdommen. I dag har vi effektive behandlinger som for en stor andel kan gi god kontroll på sykdommen.

Dødeligheten ved RA er økt i forhold til den friske delen av befolkningen. Det skyldes først og fremst økt risiko for å utvikle hjerte-kar-sykdom slik som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerteflimmer og hjerneslag. Behandling med DMARDs reduserer betennelsen og risikoen for hjerte-kar-sykdom.